Innledende post er lang. Påfølgende poster er planlagt, og dem
skal jeg prøve å holde kortere.
Hadde jeg visst dette skulle gått så bra, skulle jeg begynt
å blogge om temaet før. Nå har jeg i alle fall fått lyst til å fortelle, og
prøve å gjøre som jeg har lært i NLP: Lete etter det overordnede prinsippet når
mine spesifikke metoder og triks ikke fungerer for alle. Prøve, i alle fall.
MOTIVASJON
a)
Da vekta vippet innom 69 kg før den stabiliserte
seg på den langt mer akseptable 68,9 rett før påske, måtte jeg innse at
julekiloene hadde søkt om fast opphold dette året. Og jeg er ei lita dame. Dette
var litt mye, selv i vår velfødde tid.
b)
Eldste datter skal gifte seg til sommeren, og
man kan komme til å figurere på bilder som spres viden om, og man blir sikkert
også fotografert i forbindelse med fylling av runde år i sommer.
c)
Jeg sparer iherdig til ulike ting og har ikke
råd til å bytte ut garderoben.
d)
Helsa har godt av at jeg er tynnere. ( Det burde
stått øverst, men jeg er nok sånn at bedre kosthold ikke motiverer meg solid
før jeg har hatt det en stund og kjent bedringen på kroppen.)
STØTTESPILLERE
Jeg hadde råflaks! Noen i min nærhet ble motivert til å gå
ned i vekt samtidig. Du vet, det er ikke det samme når en person er motivert og
kommer til en annen med den der «skal ikke du og jeg…». Det vet man både fra å
ha vært du-en og jeg-en. I tillegg til det å følge og oppmuntre hverandre,
utvekslet vi ressurser.
RESSURSER
Elektroniske programmer, apper og på PCen. Jeg hadde
nettopp lært å regne ut hvor langt jeg går via en app på telefonen (kan dels
brukes på PCen også). En støttespiller hadde erfaring med et gratis (på
ordentlig) program der man kunne regne ut kalorier, proteiner osv.
Badevekt. Jeg vet det er bedre å måle vidden på
overarmen, men hva foretrekker du å gjøre i halvsøvne om morran? Dataprogrammet registrerte dessuten framgang i
kilo, bl. a. Og hva med det fine bloggpostnavnet? «Mitt stadig slappere
grevinneheng» ville ikke vært et brått så flott navn. Enig? Badevekta ble mitt
bidrag til støttegruppa.
KJENN DEG SELV
Her bommer vi alle, men fordelen med å være «50 meget pluss»,
er at man har tatt feil så mange ganger gjennom livet at man innser at dette er
et evig fenomen. Jo færre feilvurderinger man gjør, jo større innsikt har man
faktisk i at man gjør dem. Sånn er jo livet.
Jeg håper at flere nye innsikter vil dukke opp, for de gamle
innsiktene har vært hjelpsomme, men ikke tilstrekkelige.
Jeg var meget skeptisk til telling av kalorier, proteiner,
kullhydrater og fett. For det første hadde jeg alt i overkant gode kunnskaper
om hva kosten inneholder, og dessuten tilsvarende kunnskaper om ortoreksi. (
Der kan du se, du vet ikke hva det er en gang!)
Ortoreksi / orthorexia er foreløpig ikke registrert som diagnose, men det er en stadig mer brukt benevning for en spiseforstyrrelse der man blir nevrotisk fiksert på å spise riktig. Man kan ha alt fra en snev, til å være syk. Som med nervøs anorexi, bare at der handler det om å spise lite.
Ok. Der ser du hva vi velinformerte kan ha å slite med, selv
om vi later til å ha en fordel fordi vi alt vet sånt som at riskaker ikke er slankekost
og at det er like mange kalorier i juice som i brus.
Men regneprogrammet viste at jeg hadde spist for lite, nå når
jeg først var motivert. Og det hadde jeg jo sett før, at vekttapet stoppet opp fordi
jeg trolig lå under 1000 kcal om dagen, og det som faktisk kunne bevege vekta
nedover da, var en sprekk med et marsipanbrød f.eks. For spiser en for
lite, går forbrenninga ned. ( Du kan google «The skinny of obesity for små,
morsomme filmer på amerikansk om dette, forresten.)
Og var jeg så mentalt tander at jeg ikke tålte litt unaturlig
høyt fokus på hva jeg spiste en stund? Trolig ikke. Merker jeg, støttegruppa
eller andre slike tendenser, skal jeg sette i gang en strategi.
Ny innsikt 1: Jeg trenger å registrere hva jeg spiser en
stund.
Ny innsikt 2: «Dataen» gjør dette utrolig lett, og krever
dermed mindre fiksering og telling.
Ny innsikt 3: Når man kompenserer for trøstespising, hindrer
kompenseringen en i å få kontakt med seg selv. (Relevant til «Gammel innsikt 6»)
Dessuten vet man jo at kompensering med shopping eller alkohol i seg selv kan
skape avhengighet.
Gammel innsikt 1: Det hjelper å være flere. Flaks at jeg
fikk det!
Gammel innsikt 2: Sukkersuget er verst, men går over på få
dager. Å ta vekk raske karbohydrater, men ellers få spise fritt de første
dagene har hjulpet meg før, og hjalp nå.
Gammel innsikt 3: Når man er flink med noen ting, føler man
seg uovervinnelig og «her skal alt gjøres grundig fra bunnen av. Men sånn
funker det ikke hver dag. Ha lettvint mat i kjøleskapet.
( Kommer det en post om slikt på Kjøkkenhelter, legger jeg link HER etter hvert. Nevner bare her: Ferdigkokte egg i kjøleskapet. Ferdig skrellet appelsin. Ferdig kjøpt (og dyr) salatkylling og kyllingpålegg. Tunfisk på boks??! Se innsikt 4)
( Kommer det en post om slikt på Kjøkkenhelter, legger jeg link HER etter hvert. Nevner bare her: Ferdigkokte egg i kjøleskapet. Ferdig skrellet appelsin. Ferdig kjøpt (og dyr) salatkylling og kyllingpålegg. Tunfisk på boks??! Se innsikt 4)
Gammel innsikt 4: Ikke overspis et genialt produkt så du ikke
tåler synet av emballasjen en gang i årevis etterpå.
Gammel innsikt 5: Om man klarer å gå 20-30 min tur hver
morgen før frokost, øker det forbrenningen hele dagen. Etter noen uker vil det bli
en vane man liker så godt at man ikke trenger viljestyrke. Morgenrutiner er de
som fester seg best. Det er fordi hjernen da har lavere frekvens. ( Spis så
frokost innen 10 minutter!)
Gammel innsikt 6: Jeg er oppmerksom på situasjoner der jeg
føler trang til å spise mye og/eller usunt. Jeg har ikke full innsikt, men det
blir spennende å finne ut mer om dette.
Jeg vet jeg spiser for å døyve ubehagelige følelser og i sosiale situasjoner, for ikke å provosere andre med «flinkhet» og jeg liker å spise «en munnfull ettellerannet» når jeg kommer sent hjem om kvelden.
Jeg vet jeg spiser for å døyve ubehagelige følelser og i sosiale situasjoner, for ikke å provosere andre med «flinkhet» og jeg liker å spise «en munnfull ettellerannet» når jeg kommer sent hjem om kvelden.
Gammel innsikt 7: Det er relativt lett å gå ned.
Utfordringen kommer når man skal holde en stabil vekt. Dette er et fenomen som
er like utbredt som underkommunisert i markedsføring av slankekurer og
fortrengt av utøvere.
TRØST OG OPPMUNTRING VED OPPSTART
1)
Den første kiloen mister man ofte fort. Dels
kommer den av mer slunken magesekk, men merkes uansett fort på bukselinninga. Enjoy!
2)
Jo dårligere form man er i, jo lettere brenner
man kalorier.
3)
Den dyrere maten man kjøper oppveies litt eller
helt av at man faktisk spiser opp den sunne maten man alltid kjøper inn. Og
kanskje av at man spiser litt mindre også.
4)
Når man har syklet eller gått trapper for å trene,
blir denne aktiviteten mindre anstrengende også ellers i hverdagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar