Tidstyver. særlig Facebook.

Tidstyver er det mange av, og mange og med varierende effektivitet, er også strategiene for å kverke dem.

• Surre rundt i en butikk uten egentlig å ha behov for verken gjenstander eller ideer.
  Løsning: Lag en enkel og setning i hodet: Jeg går inn her fordi… Høres setningen sann ut? Kanskje svaret er at jeg gruer meg for å gå hjem i snøføyka? OK, ta bussen, det hjelper ikke å rote rundt på Cubus.
• Perfeksjonismetrollet: Kan denne oppgaven gjøres raskere uten at oppgaven blir utsatt? Må jeg støvsuge i krokene i dag? Skal jeg kaste rotet i stedet for å arkivere det?
• In Ter Nett!
  
  

Og egentlig er denne posten om det. Tidstyvstrategier er nyttige nok, men hva tar mest tid i mitt liv?
( Bortsett fra å skrive en blogg på en lørdag formiddag da jeg egentlig skal ut og kjøpe mat og litt ved og fort hjem og dra fram symaskina. Blogging kan ta en time. Men akkurat det velger jeg å unne meg.)

Men å fanges på Internett:
Jeg har prøvd å sette på en ringeklokke, for å oppdage at jeg har sittet et kvarter. Det hjelper sånn passe.

Å vente med å åpne PCen, er nyttig, unntatt på dager man må ha høye støvler og skjerf for å hente papiravisa. Eller så må man sjekke mailen eller noe annet som faktisk er nyttig eller viktig. Og så er man (My) i gang.

Facebook er verst.

Jeg må lære meg hvordan jeg leser fort. Jeg kan jo ikke lese underteksten under alle bildene av Dalai lama og Deepak Chopra og ikke gå inn og lese alle Aunt Acid-ene.

Ikke åpne alle artikler folk poster. Så har vi «Vis mer…» som det står når folk har skrevet lange kommentarer. Jeg åpner alltid «vis mer». I rein solidaritet med alle andre som også skrive alt for langt i kommentarfeltene. Vi må da i det minste lese hverandres «vis-mer-er»! Nei. Slutt. Med. Det. Ok. Begrense, da!

Litt har jeg lært:
Jeg har et par FB-venner som igjen har venner jeg er veldig uenig med. Og som selv en stille og beskjeden dame som My har kommet i skade for å terge. Og helt seriøst: Jeg misliker sterkt å småkrangle med folk jeg ikke kjenner. Disse venners kommentarfelt er dessuten lange som et vondt år. Så jeg håper det er sant at jeg stort sett hopper over kommentarer til de vennene. Jeg prøver, i hvert fall.

Og så leser jeg ikke alle amerikanske historier fra virkeligheten.
Siste uka har jeg kommet over to fake sånne, og jeg blir med ett oppmerksom på at det er masse «fake virkelighet» på Internett. Den velformulerte historien «av» den seksuelt utagerende og selvskadende jenta som kom for seint til barnevernet, åpenbart oversatt fra et annet språk, dessuten. Og den søte serien med «gule lapper» av mannen i pappaperm. Den var vel like morsom da jeg oppdaget at håndskriften viste den var laget av en kvinne? Men… nei, det var altså ikke det for meg.

Når jeg møter min yngste datter neste gang, skal jeg lære meg noen flere innstillinger på FB. Jeg har alt fått vekk spill-invitasjoner. Og så er jeg meldt inn i ei gruppe som folk stadig melder meg inn i. Også med lange og sinte kommentarfelt. Kanskje jeg kan blokkere meg for nye innmeldinger der?

Om jeg har noen lesere, for eksempel noen som også er litt dårlig på ikke å lese alt på Internett, har dere noen råd- eh… kjenner dere noen som har noen flere råd mot tidstyveri, i og utenfor Internett?

Med badevekta inn i 2014

Ja, ja, folkens. Dere lurer kanskje på hvordan det går etter advent og julefeiring. Trekk dog ingen forhastede konklusjoner om at intet nytt betyr full kollaps og faretruende fettavleiring. Jul er mer enn marsipan og Aass fatøl: Skriving av julehefte. Baking av pepperkaker uten mjøl og sukker til slektninger satt på en utfordrende diett. Barnebarn og The julekalender.

Men, jo. En kilo seg på i løpet av seinhøsten. Og noen muskler er garantert omformet til «fleskler».

TanteMy insisterer fortsatt på at transformasjon av muskler til fleskler i langt større grad skyldes velting på sykkel i juni med derpå følgende vondt kne enn svak karakterstyrke og en tendens til å befinne seg utrolig vel tilpass i dypet av den ene toseteren.

Men ser på den andre side ikke bort fra at det kan være en Medvirkende Faktor. Om man nå skal være Selvransakende.

Skal man være så til den grad selvransakende? Er dette nyttig?

Det er nok det.

Det man derimot IKKE skal, er å veie seg 1. nyttårsdag. Man skal ha lyst til å veie seg, men ikke helt tørre. Og så skal dette føre til at man snarest mulig kommer over i normalt spisemønster. Og DA kan man veie seg etter et par tre dager og være tilbake på førejulsvekt. Dette er utprøvd med hell i mange januarer.

Så jeg rapporterer fra før jul (og jeg er en godt voksen dame som ikke synes det er kul før tett på julaften). Da hadde jeg slett ikke lagt på meg så mye, sånn et halvt år etter avblåst «slankekur». Vi oppsummerer suksesstiltakene punktvis:

• Gjeninnføring av badevekt på badet med påfølgende skjerpings om vekten har gått opp.
• Beinhard (nei, ikke beinhard, selv om det hadde vært lurt, men nokså bestemt) rutine med god og sunn frokost og lunsj innen klokka 12:30. Om man slurver med disse måltidene, ender det med kveldsspising. Hvor mange overvektige kjenner du ikke som skipper frokost og lunsj?
• Forutseende småkakebakst:
  TanteMy ELSKER småkaker. Disse tørre, som dere andre ikke liker.
  Pepperkaker med en myk kjerne og et hint av honning. Med smør og ekte sukker. Snickerdoodles, smør, sukker og siktet mel og egg. Rulles i sukker og kanel og smaker aller best nystekt. Oh salighet…
  Og Chocolate chips cookies med dels karamelisert sukker. Av lys spelt og kanskje litt sammalt. Og selvfølgelig masse smør. Og hakket kokesjokolade. Ekte vaniljeekstrakt…
  
  Hva gjør man da, for at det ikke skal ta en ende med badevektforferdelse?
  
  Pepperkakene rulles til pølser som legges i fryseren. Helst fryseren i kjelleren, om du har det. Før det dukker opp gjester, skjærer man et passende antall skiver av rullen og steker på plate. Send gjerne med gjestene resten av kakene hjem. Du har sikkert gaflet i deg nokså mange uansett.
  
  Snickerdoodles Fryses ned i en eneste stor deigklump. IKKE bruk myk margarin. Skjær av en skive eller to og del denne opp i biter (ikke stress med fasongen). Slipp 5-7 stk om gangen opp i en pose med kanel og sukker og rist. Sett ut over plate og steik.
  
  Cookies: Skal jo opprinnelig settes med skje, men prøv metoden beskrevet for pepper­kakene…
  
  Rådene her fungerer best sammen med neste punkt.
  
  
• Overbevis deg selv om at det er nødvendig å ha det trangeste skjørtet det er realistisk å få på seg på Familieselskapet 3. juledag. Eller Vennefesten nyttårsaften. Du kan godt skifte mening og gå i de nye jeansene dine, det viktigste er at det har motivert deg til ikke å gå i kjelleren og hente deig til småkaker på uregulerte tidspunkt i adventstida. For ofte.
  
  
• Men NÅR du spiser kaker: Kos deg. Ellers blir det for dumt.
  
  
• Purert Broccoli-og-spinatsuppe. Dette gir metthet med få kalorier. (Samt alt det som er bra for kroppen din med grønne grønnsaker. ) Fint om du vet kvelden byr på mektig mat. Metter overraskende godt, men du blir jo nokså sulten når du først blir sulten igjen. Kan også brukes til kveldsmat etter en tung og lang lunsj.
• Trasking med vekter. Også kalt julehandel.
  Husk å drikke nok vann under treningen, og ha fornuftige munnfuller i lommen, for eksempel mandariner og noen nøtter, ellers kan Narvesens pølsedisk brått misoppfattes som Fornuftig matstasjon.
• Jeg skulle gjerne skrevet: Ta minst 20 sit-øpps hver dag. Og det er nok lurt. Men dette har ikke tanteMy klart å motivere seg til denne adventen. Det er jo så dømrade travelt før jul.

Nyttårsforsett? Fleskelfjerning, kanskje? Nei, vil ikke ha det som forsett. Vil ha det som håp. Håper jeg får til å røre litt mer på meg. Og ikke stresser.

Og forresten hender det jeg sykler på treningssykkelen, og jeg går faktisk ganske mye. Kanskje jeg skal dokumentere det for meg sjøl med Runkeeperappen min?

GODT NYTT ÅR!