sinnamann

Tillegg i mars 09: Jeg er gjort oppmerksom på at noen har lest dette og knyttet dette til en venn av meg. Da kan det kanskje hende at flere begynner å tro de vet noe om uskyldige bekjente. Nei! Dette er en mer "tilfeldig forbipasserende" Så nå er det sagt.

Noen har kjefta på meg. Ganske ettertrykkelig også.

Det pleier å hjelpe at man vet man er i sin fulle rett og har gjort så godt man kan og å ha støtte fra andre. Alt det er i boks. Og likevel var jeg skjelven i flere timer etterpå, og en ¾ arbeidsdag ble ødelagt. ( Det siste er fordi jeg har en dum sjukdom der nervesystemet ikke virker godt når jeg blir stressa, og er ikke denne fyren sin skyld.)

Jeg har på en pen måte gitt noen en anledning til å rette opp en forglemmelse eller unnlatelse. Til forskjell fra mange andre, har jeg ikke gått rundt og snakket til andre om at vedkommende ikke har gjort plikten sin, men gitt vedkommende en påminning der jeg samtidig omtrent serverte intravenøst en grei unnskyldning han kunne bruke for å redde ansikt. Men han ”dro ut venflonen”, for å bruke et uttrykk bare helsepersonell forstår. Tok ikke imot, altså.

Etter å ha insistert på hvilke stygge ting jeg sikkert egentlig mente med min vennlige påminning, samt en mislykka løgn på kjøpet, insisterte han på å gå uten at jeg fikk lov å svare for meg. Og med det glemte/ utelatte bare halvveis rettet opp.

Hva gjør man med folk som ikke skjønner at man faktisk prøver å redde dem fra å drite seg ut? Det verste er at en nærliggende praktisk løsning på problemet vil ramme denne personen mer enn noen andre, men det skjønner han ikke.

Og så sa han at sånne som meg skaper mistrivsel… Jaha?