søndag 26. april 2015

Rydde og kaste. Ryddeguruer. Ryddemetoder.



Innledende pludrepludring:
(Jeg lover at det ikke skal komme 20 poster om rydding, sånn som badevektblogginga jeg skrev den gangen jeg klarte å kvitte meg med 7 kg for en stund.)

TanteMy er veldig opptatt av ryddemetoder og leter stadig etter den optimale strategien. Metoden som overkjører prokrastineringstrusselen og som ikke bare fikser problemet her og nå, men virkeliggjør gjør drømmen om at man kan skape en permanent forandring til det positive i håndteringen av alle ting man synes man må omgi seg med. Og så skal den ta hensyn til ressurser som tid, krefter og økonomi.

En slik strategi må i hovedsak basere seg på smarte ting andre har oppdaget før meg. Ideelt sett burde jeg finne ut hva de har til felles, hvor de er ulike og finne noen overordna prinsipper. Jeg er ikke helt der enda, selv om jeg kombinerer prøving og feiling med litt refleksjon. Hovedmålet er å kunne klare å skaffe en permanent orden i mitt eget rot, og klarer jeg det, håper jeg at jeg etterpå forstår hva som fungerte og hvorfor.

Nå ser det ut som at jeg er nærmere en løsning enn noen gang før.

De som har lest forrige bloggpost, har fått et lite innblikk i KonMarimetoden, slik tanteMy forstår og tilpasser den. Jeg har etter siste posting fått trua mer tilbake og nå ryddet badet og et stykke på vei i smykkene mine, samt kvittet meg med et fryseskap jeg ikke trengte. Og utenom KonMari-opplegget: den første fasen av sommer­klargjøring av verandaen er gjort.

Ja, og litt overflaterydding! Det er nå en gang slik at det er noe tanteMy ikke pleier å bedrive i utstrakt grad når det ikke ventes gjester. Men nå har jeg allerede erfart at jeg etter overflateryddinga i større grad enn før greier å plukke vekk smårot og holde det ryddigere. Ting har ikke bare en fast plass. Det hadde de ofte før også. Men det er enkelt å legge gjenstanden pent og riktig på plass når den ikke skal ned i en skuff eller boks som er temmelig full fra før.

Jeg er nemlig sånn laga ( eller blitt?) at jeg ikke kan stappe noe som helst inn i et skap eller hyllesystem uten at det er lagt riktig på plass, for ellers finner jeg det ikke igjen! Inni mine skap var det stort sett tellekanter før også, selv om jeg av KonMari har lært å lagre i uttrekkskurv med tellekanten opp . Men foran hyller og skuffer, har det alltid ligget ting på stoler og i poser og esker og ventet på å bli lagt på plass på en måte så mine gjenstander lar seg finne igjen.

Mine eiendeler har hittil befunnet seg i to ulike verdener: de som er lagt pent på plass og kan finnes igjen, og de som venter på ”arkivering” og bare kan gjenfinnes ved hjelp av flaks eller ved å rydde hele den haugen de antas å befinne seg i.

Neste store prosjekt hos tanteMy er Papirdragen.

Jeg kan kose meg med å brette klær og kjenne lettelse og iver over å få ryddet opp i boden. Men papir, eller rettere sagt alt som før befant seg på papir: dokumenter, brev, bank, kvitteringer, oversikter, referater, lister… det gir meg sommerfugler i magen, prikking i hodet og generell mistrivsel både i de ukene jeg bruker på å motivere meg til å ta tak i sakene og de timene det tar å faktisk få gjort jobben. (Må føye til at jeg likevel går regelmessig på nettbanken!)

Nå står altså papirrydding for tur på KonMariplanen, men selv naturen spiller på lag med prokrastineringstrollet og drysser bjørkepollen inn i nese, øyne og bryst, samt legger en seig hinne av tankesirup over hjernen. Jeg må visst vente litt. I hvert fall bare ta det viktigste.

For å fortsatt holde ryddeprosjektet varmt og aktivt likevel, gjør tanteMy det eneste hun kan gjøre selv i halvsøvne eller midt i bjørkepollensesongen: Pludrer om saken på bloggen sin. Og siden det ikke er noe morsomt å skrive mer om papirrydding jeg skulle ha gjort, kan heller jeg fortelle litt om andre ryddemetoder jeg har prøvd? Ja!

Ingen av dem fungerer vel optimalt, men de kan kanskje virke mindre avskrekkende enn den japanske ”Rydd ved å kaste nesten alt du har og brett resten”-damen. Så man tør å begynne.


TB3
Jeg har for mange år siden funnet på en metode som har hjulpet meg til i hvert fall å redusere det komplette kaos, faktisk uten å vekke  prokrastineringstrollet. Metoden heter TB3, forkortelse for ”Ta Bare 3 ting”.

TB3 er en tilleggsmetode. TB3 gjør man i stedet for å ikke gjøre noe, eller før man gjør noe annet. Siden prokrastinering handler om å utsette ting eller gjøre noe annet enn man burde, så saboterer den ikke TB3: ”Javisst. Klart du skal gjøre noe annet. Ta Bare 3 ting først.”

Rydd 3 ting vekk fra kjøkkenbenken. Eller knytt 3 søppelposer og sett foran døra før du går ut. Eller brett 3 plagg fra haugen med tøy. Og har du tid, kan du ta 3 ting til?

Men hva monner det å rydde vekk tre ting i den skrekkinngytende haugen på skrivebordet, kan man spørre? Selv om du klarer å ta tre ting til, og kanskje enda tre? Resten av rotet ligger der jo! Men hvis du gjør dette noen ganger, så er plutselig ikke haugen så stor å gi seg i kast med.

Her er det tre feller:
1 Ikke lag de tre tingene for store
Som vaske badet, bake brød og sjekke selvangivelsen. Det virker ikke. Da er du enten i skikkelig rydde-og-ordne-humør, og trenger ikke TB3, eller så ender det bare med at du går og sjekker Facebook, setter deg til å se på elva eller finner deg noe å spise i stedet.

2 Ikke bestem deg på forhånd at nå skal du sannelig ta 10 TB3er. Det går fort som på punktet over.

3 Sist men aller viktigst: IKKE prioriter!

TB3 er nettopp laget for dem som av ulike årsaker ikke vet hvor de skal begynne, de blir overveldet, og så blir ingen ting gjort. TB3 fungerer også godt for mange som ikke har så mye energi, for TB3, orker man ofte før man går og legger seg for å hvile.

Men kan man holde orden i sitt hus med TB3? Nei, det kan man ikke.

TB3 er  førstehjelp mot kaos. Det kan løsne på rot som kjennes som det er klistret sammen, ene og alene av den kraften som ligger i at ting ikke har vært ryddet opp i på en stund. Kanskje redselen for hva en kan komme til å finne? Eller kanskje bare konfrontasjonen med ens egen unnlatenhet? Men kanskje kan litt TB3 få deg til å føle deg så OK at du blir inspirert til å rydde på ordentlig?

(Regninger, medisiner, det er en del ting man må ta seg av før alt annet, og det greier vel de fleste. TB3 er for dem som har styr på sånne ting. Har man problemer med sånne ting, må man ikke trøste sitt indre barn med TB3 eller andre ting, men søke hjelp med en gang.)

Men nå sier vi at du er klar for å rydde ordentlig. Helt av deg selv, eller etter en liten oppvarming med TB3. Hvor er hjelp og råd?

Det finnes mange ryddeguruer. Folk som kommer med råd om rydding. Noen hjelper til også. De finnes i bøker, på nett, på TV og i virkeligheten.

Jeg verken anbefaler eller fraråder:

Hummelvold m fl.”
Tv-programmer der man lar seg filme og klippe i tråd med godt TV, og får hjelp til å kaste rot og pusse opp og fikse i heimen.

Det kan se besnærende ut på TV, men noen av oss blir mer vettskremte. Og det spørs vel hvor vellykket det egentlig kan være? Det er litt som når man får høre om vellykka slankekurer. Man lurer på om det gir varig endring.  Det kunne vært spennende å se hvordan det så ut hos de folka et år seinere. Og ikke minst om det var viktige ting som hadde blitt borte under superryddinga.

Det jeg tror virker her, er at noen kommer og hjelper, både med å få satt i gang prosjektet, men også med litt lemping og bæring og anskaffelse av egnede konteinere til midlertidig lagring og seinere bortkjøring. Ta ut alt sammen og legge tilbake, er en metode som hjelper på de fleste ryddenivåer.

Men opplegget fra TV går nok litt vel fort i svingene til at det kan brukes av en velmenende venn eller slektning?

Så har vi
Karen Kingston sin bok Clear your clutter

Hvis du ikke har lest denne boka, så skal jeg nesten vedde på at du kjenner flere som har. Damen baserer seg på Feng shui. Du trenger ikke kunne så mye feng shui, men må være villig til å tenke i baner som energier, ikke minst stagnasjonsenergier. Hun skriver fengende og inspirerende, og jeg brukte ganske lang tid på den vesle, tynne boka fordi jeg stadig spratt opp og ryddet i ting under veis i lesinga.

Men hvis du bor trangt, må du være veldig minimalistisk, for her får du ikke utnytte plassen under senga eller installere lagringseffektive innretninger i krokene. Uten luft, får ikke energien strømme. Jeg sier ikke at det er feil. Men det krever mye kasting av ting.

Kasting her også, gitt!

Diverse:
”Rotekoppens ryddebok” har jeg kastet. Jeg husker ikke om det gjaldt nettopp denne boka, men mange selvhjelpsbøker virker som de er skrevet av noen som nettopp ikke mestrer en ting, tilsynelatende med det håp at det å beskrive alle strategier man har vært borti eller har funnet på vil virke strukturerende på forfatteren. Og så motiveres de ekstra av at det kanskje kan inspirere andre også. Litt som på denne bloggen, hm…

Og så har vi ukebladenes ”Bli kvitt rotet en gang for alle”-artiklene som dukker opp med jevne mellomrom. Ofte er poenget å gi omtale av et produkt, du vet hvordan ukeblader er…

Alle som selger ting du kan putte noe oppi, markedsfører det som et ryddesystem. Men ingen har enda funnet opp bokser og hyller som slurper til seg ting og legger det systematisk på plass…. Man kan ikke arkivere rot. Det har vi det igjen: Man må kaste mer og skaffe mindre.

”Finn ut hvem du er, og rydd i overensstemmelse med det”, er av de rådene jeg har hatt nytte av. Du kan ikke plutselig bli en helt annen person bare fordi du har bestemt deg for det. Noen kan stikke hånda midt inn i en bunke papirer og trekke ut akkurat det rette arket. Andre må ha det i en perm med alfabetiske skilleark.

Den siste gruppen kan deles i tre: De som også klarer å sette ting inn i disse permene med ikke for lange mellomrom, de som ikke klarer det, og de som har sekretær.  Gruppe to sliter. Finner jeg en god løsning her, blir det definitivt en egen bloggpost. Nei, DA trur jeg det blir bok, gitt!

Appartment therapy
er ei hjemmeside som har mange ”decluttering-råd” av ulik kvalitet. Og så har de Januarkuren hvert år, der de poster en oppgave for hver dag for å få rydda opp. Det smarteste med Januarkuren mener jeg er at man setter av januar til å gjøre mye mer rydding enn ellers, og det passer med KonMariprinsippet å rydde så fort man kan og rydde i alle ting sammenhengende. Januar er ofte en litt stille måned. Kanskje noen kan få satt av tid da?

Der leste jeg også noen tips for å kjøpe mindre. Jo mindre man orker å kaste, jo mindre bør man jo kjøpe. Relevant her var rådet at før man kjøpte noe, skulle en bestemme hvor det skulle oppbevares, samt vurdere om man måtte kaste noe annet i stedet. Dette har jeg praktisert et års tid, og det hjelper. (Apropos: jeg har gitt bort pilatesballen min.) Familiens 10-11-åring ombestemmer seg også veldig kjapt når jeg spør: Hvor har du tenkt at den skal oppbevares?

Flylady 
har jeg i likhet med TB3 blogget om før. Flylady og TB3 har omtrent samme målgruppe, og strategien er å begynne smått. Da overanstrenger man seg ikke, og man blir heller ikke så overveldet at man ikke kommer i gang.

Gjør oppvaskbenken din rein og pen og så fortsetter du å holde den sånn. Legg til små oppgaver etter hvert. Begynn med små skritt. Litt forenklet vil jeg påstå at systemet er laget for slitne amerikanske husmødre med Hubbie (kosenavn for ”husband”) og unger som roter.

Et av triksene hennes er å gripe en pose og bare løpe rundt og stappe ting oppi som skal kastes. (De kildesorterer nok ikke i Statene.) Men der ser vi det igjen. Kaste…

I juli 2012 skrev jeg en bloggpost om å kaste


Da resirkulerer jeg den kastepludringa, jeg. (Og det minner meg om at det ligger mange bloggposter der som er alt for lange og for rotete skrevet, selv om de ligger på en pludreblogg. Må vel kvitte meg med noen av de verste. Men ikke før jeg er ferdig med å rydde i mange andre kategorier.)

søndag 19. april 2015

Kaste og rydde inspirert av KonMari-metoden


 Jeg rydder for tida. Med jevne mellomrom rydder jeg, og så fyller det seg på igjen. Denne gangen har jeg lest ei bok av Marie Kondo som hevder at etter hennes metode vil du rydde en gang for alle, og siden trenger du bare legge på plass. Etter over 60 år på planeten, blir man skeptisk til alle løsninger som lover så mye, men det ser hittil lovende ut. Ja, det gjør det jo stadig vekk med nye metoder, jeg veit det!  Men det er ryddigere i en del av sakene mine enn jeg kan huske det har vært noen gang.

Kanskje kommer det av at to av Kondos viktige råd er:
1 Du må kaste mye mer
2 Du må rydde så fort du kan, sånn at du i løpet av kort tid har ryddet i alt du har.
Det er jeg i gang med, og da sier det seg selv at ryddingen allerede synes godt.

Så har hun to råd til som går rett på det som roter til ting for meg:
3 Du må rydde alt i en kategori på en gang, uavhengig av i hvilket rom det befinner seg.
4 Lagre alle tekstiler på høykant, og brett mer og heng opp mindre.

Jeg har en stygg tendens til å opprette nye systemer i stedet for å følge opp dem jeg har. Da jeg ryddet i klærne, tok jeg også  med tøy som lå til reparasjon. Jeg fant fem kurver med sytøy! Nå har jeg en. (– Hm…,nei, jeg har to. Ikke si det til Kondo, men jeg har en liten boks i bua med hjemmestrikka sokker jeg har tenkt å lappe eller stoppe- en gang.)

Tekstiler på høykant, kan høres ut som å utfordre tyngdekraften. I hvert fall når man ikke skal henge så mye på henger. Men det er genialt:

Akkurat denne delen går jeg litt i detaljer om, selv om Youtube har mange instruksjonsfilmer om det, lette å søke opp. Kanskje alle er inspirert av Kondo, eller kanskje hun bare har plukket opp ideen?
Å brette ei t-skjorte i tre med ermene brettet inn, og deretter i tre den andre veien, er kjent. Det vanlige er da å legge dem i stabel. Tenk deg at du bretter T-skjorta en gang til den samme veien? Og så setter du alle T-skjortene etter hverandre i skuffen med den brettekanten opp? Da ser du alle t-skjortene dine! Og er ikke skuffen for lav, er det enda bedre å brette på tvers i to og to, ikke tre og to. Da får du plass til enda flere uten å klemme dem for mye sammen.

Dette lærte jeg på Internett i fjor, og tross min ( og din?) skepsis: Tøyet blir mindre krøllete på den måten.


Jeg er likevel ikke sikker på at jeg aldri mer vil måtte rydde. I boka si, der hun går i detaljer, oppfordrer hun oss til å kaste det meste. De som kan leve med det, kan jo slippe å rydde.

Hun beskriver sitt forhold til å kaste med en nidkjærhet som, uten at jeg vet noe om henne som person får assosiasjoner til hvordan folk med anorexia nervosa forholder seg til mat. Det høres ikke helt  sunt ut, selv om det kanskje er beskrivelsen og ikke personen det handler om.

Hun var ikke noe skolelys og tviler på om det er noen som leser en bok mer enn en gang, om de ikke har spesielle yrker. Så når du har lest ei bok, kast den! Men uten å ha dette synet på bøker, kan man jo gå over bokhylla og sende en liten pose til Fretex nå og da med bøker som ikke holdt hva de lovet eller som man vet man ikke skal lese likevel.

Hun tror heller ikke at man vil bruke klær som har vært lagt bort en stund. Noen av oss vet at det gjør man. Både alder og særhet gjør at man ikke alltid finner klær man liker i butikkene. Og så koster klær penger. Hun har nok heller ingen erfaring med å skifte mellom ulik størrelse i klær.

Men det går an å systematisere litt. Jeg har en liten haug med klær jeg liker godt og som jeg nesten kommer inn i og noe som er alt for trangt. (I mer heldige perioder handler det om litt for stort og litt for lite.) Men det er viktig å holde volumet nede her, det medgir jeg. Og oppbevare det i en kurv/skuff på samme sted hvor man har annet tøy, så man ikke glemmer hvor man har dem og setter en bærepose i boden eller lager en egen avdeling i vintertøyet…

Å rydde så fort man kan, så man rydder i hele huset over et kort tidsrom, er ikke noe de fleste kan unne seg. Man skal ha tid og krefter. Men det går an å tenke på det på samme måten som når man pusser opp et rom eller har andre større prosjekter. Og jeg har litt trua på at det ikke er nødvendig å rydde hvert år om man følger en tilnærmet KonMari-metode.

For meg er det å rydde alt samtidig bra, fordi jeg er dårlig på oversikt og liker å fordype meg i detaljer. Av og til har jeg tid til det, også, fordi jeg er nokså arbeidsfør men uføretrygdet, men så nær pensjonsalder at jeg ikke kommer meg ut i så mye jobb jeg kunne orket. Akkurat nå dukket det opp en utilsiktet luke i det frivillige arbeidet jeg driver med også. Dermed lå det greit til rette for meg å ”ta en KonMari”. Men nå er jeg midtveis (håper jeg) og litt sliten.

Jeg vil komme til å få tatt badet og tilsvarende ting andre steder i huset (håndveska, skapet med håndvesketing, nattbordskuffen, alt i samme kategori er viktig etter KonMarimetoden). Likeså alle reingjøringsting. Smykkene skal bli en utfordring, og jeg frykter noen dype hyller i bua kan holde hardt på sakene sine. Minner er bøygen, sier Kondo, men man klarer å kaste det meste der også. Hun om det.

En nyttig erfaring når man har fraktet ting til Fretex som man ikke orker å tenke på hva har kostet: Man blir mer innkjøpskritisk. Jeg kjøpte meg ei sommerbukse som viste seg å ha et anstrøk av en grønnfarge som strengt tatt bare var fint sammen med mine hvite og svarte topper og gensere. (Lett å se nå når alle hadde en brettekant som vendte opp!) Den leverte jeg tilbake og fikk pengene igjen. Kjøpte også (under tvil) to putetrekk som skulle passe med den nye fargen på stueveggen. Fraktet dem ytterst forsiktig hjem, og tok ikke av merkelappen før jeg hadde sett på dem et par timer. (OK, de passet.) Håper dette blir en ny vane, å være bevisst på at innkjøp kan gjøres om.

Dagens oppgave skulle være å se om noen av mine 19 singletes og 11 t-skjorter (regner ikke  med dem i ull) likevel ikke skal få følge videre med på ferden, men så fant jeg 7 ekstra sommerlige singletes og tre ditto t-skjorter som ikke var lagt på plass enda, og da kjente jeg tydelig at jeg hadde mye mer lyst til å skrive en bloggpost om opplegget.


Har jeg trua på KonMari enda? Ja… jeg trur jeg har litt trua - enda.

Og du? Du kan jo prøve den brettegreia på T-skjorter og topper?