fredag 7. august 2009

Jeg velger meg chinchilla. Unnskyld tante Bassa...

Jeg har noen uker passet to marsvin. Alice og Tante Bassa. Det var et styr.

Det mest dramatiske var da disse to små vesnene barket i hop i en slosskamp så vi først måtte plassere tante Bassa i en trådkurv med vaffelrista oppå natta over, for seinere å opprette et krisesenter i en pappeske. (Betzy II kalte vi pappesken, siden krisesenteret i Drammen heter Betzy etter byens store kvinne Betzy Kjeldsberg.)

Er det forresten ikke typisk at det er den voldsutsdatte som må forlate området, mens den voldelige plutselig råder grunnen, drikkeflaska og huset å gjemme seg i helt alene.

Men det er ikke bare det...

I fjor passet jeg en chinchilla ved navn Yoda. I følge folk som har greie på chinchillaer var hun sky og uselskapelig. Jo, jo, hun likte ikke å bli klappet, men da hun etter noen dager innså at jeg var Hun Med Rosinen, fikk jeg masse positiv oppmerksomhet. Hun hoppet opp på kanten og viste med hele sitt kroppsspråk at hun altså ikke hadde fått en eneste rosin på ukevis! ( Ikke helt sant, siden det skjedde hver morgen. ) Men ikke sant. Jeg følte at jeg Var Noen.

Ikke så med de små redde marsvina. Hver gang jeg nærmet meg buret med nyplukkede løvetann og andre lekkerbiskner, spratt de av sted og gjemte seg i huset, eller bak det, og det så ut so m de sa: "Hjelp! Nå kommer hun! Farlig! Farlig!"

Jeg mener: Denslags er jo direkte ødeleggende for selvtilliten til et stakkars menneske!

Nei, jeg vil heller være "Hun med Rosinen". Greit nok at jeg er ufør, singel og en uberømt forfatter med all min produksjon på harddisken eller i en eske i bua. Men YODA liker meg!

tirsdag 4. august 2009

Å være avhengig av andres hjelp til å flytte seg.

Dagbladet forteller
http://www.dagbladet.no/2009/08/04/nyheter/innenriks/helse_norge/hjemmesykepleie/7501628/

Under en krangling forlot hjemmesykepleien kvinnen som var avhengig av hjelp for å få lagt seg. Hun hadde vært ufin, det benekter hun ikke. Hun ble sint fordi hun ikke ble hørt på i vurderingen om hun trengte å legges med heis. Så forlot de henne. Da hun ringte og spurte om de hadde tenkt å komme tilbake, sa det nei. Da ringte hun alarmsentralen og fikk hjelp til å legge seg. Senere sa hjemmesykepleien at de hadde tenkt å komme tilbake.

Å forflyttes med heis eller ikke er en ikke sjelden årsak til konflikt, og den aktuelle situasjonen her kan ingen utenforstående vurdere. Jeg synes også det er lov å gå ut om man blir skjelt ut. Men å si at man ikke kommer tilbake, det er maktmisbruk mot en hjelpeløs person.

Jeg tenkler også på alle de som blir behandlet ufint av hjemmesykepleien. ( For det skjer. ) De har ingen mulighet til å "gå ut av situasjonen til den andre har roet seg". )