”Rasister er dumme og enfoldige. ”

 Neineinei. Dette er en illustrerende overskrift, og ikke ment som trakassering av rasister. Dette er en kategorisk påstand som ikke hviler på annet enn tanteMy sine egen forestillinger. Og knapt nok det.

Denne bloggposten handler om hva man gjør med påstander som lett kan tilbakevises med henvisning til fakta, men som er så i strid med hva man vil det skal være at man helst ikke vil det skal være sant.

Som at rasister er dumme og enfoldige. Det er jo ikke sant, som generell beskrivelse. Det finnes rasister med høy intelligens, og jeg vet ikke en gang om det er belegg for å si at hoveddelen av norske rasister er litt skolesvake. Kanskje det lar seg finne ut? Men det er litt mye jobb. Og all min erfaring tilsier dessuten at det må de da være. Så jeg har tillatt meg å bare regne med at slik er det. Helt til jeg skulle blogge om fenomenet ”Mindre smarte folk med lett tilbakevisbare påstander om flyktninger.” Da blir det plutselig litt mer forpliktende.

Det kan hende de ikke er så mange, at det bare føles sånn?

Her om natten leste jeg et innlegg på Internett. Det stod på en side som henviser til Debatten NRK om noen dager.  Der hadde en person skrevet et langt innlegg med påstander og spørsmål om hvor mye mer trygd flyktninger fikk enn andre nordmenn, og hevdet at dette turte ikke flere navngitte aviser, inklusive Aftenposten samt politikere svare han på. Åpenbart leste han ikke Aftenposten, for de hadde akkurat hatt en artikkel om fenomenet. Som viste at de fikk temmelig begrenset med trygd, men riktig nok mer enn folk som innvandret uten å være flyktninger.

Åj, der hadde noen postet akkurat den artikkelen til han. Så hjelpsomt.

En ny rasist med kjent rasist-rettskriving kommenterer på statusen, men har åpenbart ikke tatt seg bryet med å lese artikkelen postet fra Aftenposten. Men ”skjønner nå vorfor  de kjører rundt i så fine biler”.

TanteMy kaster seg oppildnet av søvnløshet inn i sin første Debatt med en Ekte Rasist og oppfordrer til å lese den posta artikkelen. Så gjøres. I ”vert” fall av Første Rasist.  Han skjønner åpenbart ikke helt hva artikkelen handler om, men får litt hjelp fra han som postet til å skjønne at her har faktisk Aftenposten skrevet om dette og at han kan sikkert finne mer om fenomenet om han googler politikere.

”Dem får da jaggu svare her” er svaret som avrunder debatten. 

Og om han oppfatter den manglende responsen på dette som et annet nettroll jeg hadde den ære å prate med en gang, så mener han nok at DER fikk han satt folk på plass.

Litt om alkohol, på vegne av VinKorkNissen.

 VinKorkNissen er en internhumorist i Inger Johannes Juletidende, og han skal ikke nevnes mer her utover at han er nykterist, eller avholdsnisse, som det heter på norsk.

For mange år siden oppdaget jeg at en venn av meg som likte å ta seg et glass i helga satt edru på fredagskvelden. Han hadde lovet seg selv å ikke drikke alkohol i november. Visstnok var den opprinnelige planen å ikke drikke alkohol i desember, men som det ofte skjer med våre mer ambisiøse mål, måtte det modifiseres til et mer gjennomførbart prosjekt, så det ble november. Men årsaken til at han fant på dette, var at hvis det var umulig å leve en måned uten alkohol, så mente han at han hadde et problem. Dessuten var det både sosialt og psykisk interessant å se hvordan dette ble.

Jeg mener å huske at konklusjonen var at dette måtte gjentas årlig for å ha aktualitet, men at det ble mer positivt møtt enn han hadde trodd.

Drikkepress finnes. Innenfrastyrt og utenfrastyrt. Men av og til kan det handle like mye om å bryte tradisjonene, både i samfunnet og i den nære kretsen. Det er ikke sikkert det alltid primært handler om alkoholen.

Har man pleid å ha et julebord eller juleselskap med alkohol og så et år velger en alkoholfri fest, har man gjort en endring, på samme måte som man velger bort juletreet eller endrer på hvem som skal feire jula sammen. Noen kan reagere negativt fordi det er en tradisjon som blir borte. I jula er vi – i hvert fall noen av oss- veldig vare for endringer. Lukt og smak virker også inn på måten vi lagrer minner på. Det finnes oss som er glad i akevittsmaken og samtidig veldig bevisste om hvordan vi skal nippe for å få den smaken i munnen mange nok ganger uten å bli for alkoholpåvirket!

Nå er det på høy tid å tilkjennegi at jeg både mener at man kan og skal ha noen alkoholfrie arrangementer, og at mange som reagerer negativt på at det er alkoholfritt, gjør det fordi de liker rusen, og kanskje mer og mindre trenger den. Dette er ikke lett.

Det er noen som trenger et alkoholfri feiring mer enn andre, og det er ungene. Vi voksne forandrer oss selv når vi drikker mindre mengder alkohol, og alkoholen gjør at vi ikke er i stand til å oppdage når det begynner!

Nå skal jeg jammen moderere dette også. Enkelte sosialarbeidere med skjermet oppvekst kan trenge å ta dette innover seg: Noen unger er veldig vant til at de voksne tar seg en dram og blir litt annerledes i selskaper, og om dette ikke tar for mye av, og kanskje særlig om det finnes helt edru nære voksne tilstede, vil noen unger bare oppleve det som en normalvariant. Det er heller ikke sikkert en amper og rastløs onkel som er tvunget til å være edru er greiere å være sammen med enn den velkjente, tøysete onkelen. Det kommer så an på. Men at voksne i lett rus er særlig gode på å se barns behov er det vel ingen som kan hevde.

Men, altså: Unger vil stort sett profittere på en alkoholfri feiring selv om de - tror jeg – vel ofte tåler at de voksne drikker en enhet. I hvert fall om de ikke har skremmende erfaringer fra før.

Og da er vi over på en annen gruppe som kan trenge alkoholfri feiring, og det er dem som uansett alder er blitt skremt av alkohol før i livet, og ikke har det noe bra om folk rundt dem ruser seg. Det er ikke ”bare” å venne seg til at folk rundt har mer kontrollert alkoholbruk. Det kan i hvert fall ikke vi fra utsiden avgjøre.

Så har vi dem som har klart å slutte. Noen fristes over evne om det står alkohol på bordet. Andre er som en slektning fra barndommen: Han hadde etter mange år klart å bli edru og avholds. Så kom jula, og han kjøpte seg ei flaske. Nei, og nei! Men nei. Mannen stod støtt som et fjell, dette gikk helt fint,  men han syntes at han ikke kunne gå jula i møte uten å ha en skjenk til de andre!

Vi har også voksne både fra vest og øst som er oppdratt med totalavhold. Noen føler mistrivsel ved å slutte seg til et lag med rusede folk, mens andre synes det er helt i orden.

Noen ganger handler det nok om raushet både hos avholdsfolk og alkoholbrukere.

I skrivende stund står Hvit jul på stand og oppfordrer folk til å skrive under på at de ikke skal drikke…. var det julaften og første og annen dag i barns nærvær? Jeg burde vite det. Jeg stod på stand i fjor. Men jeg følte vel at det ble litt for mye telling av underskrifter og litt for lite bevisstgjøring. Det er litt vanskelig å følge et strikt konsept. Men skriv gjerne under, folk! I fjor fikk dere refleks med pepperkakefasong, og året før var det små, brune pepperkakebuttons. Og man fikk tenkt seg om. Jeg liker å tro at vi kunne oppnå like mye om vi klarte å bevisstgjøre noen av dem som ikke ville skrive under. For som filosofen Levinas sier: Når du stilles foran et valg, kan du ikke ikke velge.

Så har Lars Gule for den store gruppa av muslimer som er avholds oppfordret til mer alkoholfri julefeiring. Jo, jo. Hvis det er viktig, må det jo en hvit mann til for å si det, ellers får vi hetsing. Men som avholds muslimer har hevdet, så går det ofte helt fint. De bare går hjem litt før og har mindre vondt i hue dagen etter. Jeg kan ikke se at dette er viktigere for dem enn for folk fra Vestlandet.  (Ja. jeg unnet meg å kategorisere vestlendinger som en uensartet gruppe for å leike litt med det der å tro at alle i en stor gruppe er like. Det var en spøk.)

Da avslutter jeg og tar meg en Santa Clausthaler. Det er den alkoholfrie øllen jeg må ha til jul. Den er av og til litt vanskelig å få tak i, for her i Drammen sverger de til JuleUten, men det ER ikke det samme. Det handler om tradisjon.