I perioder har livet mitt vært vondt å stå i.
Alle har sine greier.
Det er forresten ikke sant. Men såpass mange folk har sine
greier at man gjør klokt i å si den setningen når man nevner at ikke alt er
like greit med en. Og jeg skynder meg nå dessuten å si at jeg har ingen planer
om å gå i detaljer om verken min smule lidelse eller andres. Bare les videre.
For du overveide kanskje å slutte å lese? Folk orker ikke
høre om alle som ikke har det bra. Enten gjør vi noe for å distansere oss,
eller vi tar det inn over oss, men har ikke godt av det.
Jeg hører jo til dem som i yrket har lært relativt gode
strategier for å tåle å høre litt. Jeg stiller noen spørsmål, lytter, tenker at
dette sannelig ikke kan være greit. Samtidig kjenner jeg at det ikke er mitt.
Så lenge jeg greier å kjenne det, kan jeg klare å være en som er til stede,
lytter, deler. Det er det viktig å kunne.
Andre ganger klarer jeg ikke å holde den lille distansen, og
det er gjerne når ting har vært for nært til mitt eget.
Noen er så nær oss at dem burde vi tåle å lide med, selv i
vår «ta-vare-på-deg-selv-tid». Men noen ganger lukker vi vel øynene og tankene
på refleks før vi rekker å forstå at dette må du faktisk tåle å se. Det er i
hvert fall min erfaring.
Vi kan uansett ikke ta inn over oss all og alles smerte, og
det må være hensiktsmessig å ikke gjøre det. Alle kan ikke hjelpe alle. Og hvor
menneskekjærlig er det å bli så knust av medlidenhet og sympati med andre at vi
ikke klarer å gå nær nok til å være medmenneske?
Her om dagen overhørte jeg et annet menneske si: «Vet du,
akkurat nå har jeg ikke vondt noe sted!» Jeg var helt uforberedt, og setningen
og alt det kunne medføre gikk bare rett inn uten å filtreres:
Noen mennesker har faktisk fysisk vondt hele tida.
Hele. Tida.
At mange mennesker alltid går rundt med smerte vet man jo,
om man er det minste opplyst. Og de av dere som jeg kjenner og som er blant
dem: Det er ikke sånn at jeg ikke vet dette om deg. Men jeg kan ikke gå rundt
og bære det som om det var min egen smerte, akkurat som du ikke kan tenke på
meg hele tida når jeg ikke har det bra. Det tror jeg nesten vi hadde opplevd
som invaderende?
Men noen mennesker har faktisk fysisk vondt hele tida.
Og nå kjente jeg at jeg ville dvele litt ved dette. Selv om det
ble sagt av en jeg ikke skal ta vare på. Selv om det ikke er mitt.
