Tittelen var ironisk. Og kanskje litt spydig også. Uffda.
Ida Jackson sin anbefalesverdige blogg: »Legg fra deg kaka
og løp en tur» http://stappmett.wordpress.com/
introduserer seg som litt slem. My, derimot prøver å framstå som snill. Men du
veit. Vi er bare mennesker, og det er lett å undervurdere de problemene en selv
ikke har. Og bli litt spydig. Så kanskje er jeg også litt slem, da.
For det er da bare tåpelig å gi seg selv mat som minner en
om et usunt levevis. Sier den slemmere My. Men den mer empatiske My, sier at
hvis alternativet er å sprekke, så er dette kanskje det noen trenger for å ikke
falle av lasset
Jeg skjønner det ikke, selv om jeg har fått fortalt at det
kan være sånn.
TanteMy liker nemlig sunnere mat.
TanteMy kan absolutt havne utpå og stappe i seg en hel
Grandiosa, en til to bokser lettøl og det meste av en pose engelsk konfekt om
livet ser svart ut og ubehagelige følelser truer med å trenge opp til
overflaten. Men det er unntakstilstand.
Til daglig har godtesprekken handlet om sånt som 6 riskjeks
med tynt med geitost eller litt for mange nystekte rundstykker med vanlig, ikke
så usunt pålegg. Hele tida. Men jeg liker best havregrøten med salt og
solsikkefrø. Null sukker. Baker helst kaker fra bunnen av, ikke først og fremst
fordi jeg er så sunn og husmoderlig flink, men fordi kjøpekaker og kakemix er
så ekstremt søtt. (Særlig etter 6. biten…)
Så når jeg skal kvitte meg med ca 4,5 kg (ikke fordi jeg er
passe da, men jeg tror ikke kroppen min husker hvordan det er å være lettere,
og fordi jeg vil Holde Vekta, ikke bare Gå Ned) – hvor var vi? Jo: når jeg skal
ned i vekt, har jeg ikke det minste behov for å gi meg selv små rasjoner med
mat som ligner på godteri og kake for å dekke et stemningsbehov.
Kunstig sukker er en av disse tingene. Tilsatt kaker,
desserter og godteri. Og lettbrus. Men noen
er annerledes enn My. De vet de må ha litt kalorifattig sukkererstatning i
huset for ikke å gå berserk i sukkerskåla.
Får jeg komme med et råd, da: Prøv å holde nivået med
kunstig sukker så lavt du kan. Som når man tygger nikotintyggis, og så går over
til en halv nicotintyggis og en halv vanlig tyggis, og etter hvert en kvart…
For så lærer man seg å kjenne at bær har en egen søtsmak. Og
det har korn også. Men hvis smaksløkene er fulldopet med sukker eller sukkeretterligninger,
så klarer de ikke å finne søtsmaken gjennom sukkertåka. De leer på sine tunge
øyelokk, smaksløkene, for å synke avmektige tilbake på sukkerdyna si. «Jeg
ooooorker ikke gå på skattejakt i den usukra müslien, da må jeg jo tygge så
leeenge»
Eller man går rundt i det samme opptråkkede sporet av sukkerkos
og kommer ikke ut, selv om man faktisk ikke spiser sukker lenger. Det blir som
man skulle spille av en video med de gamle og dårlige vanene sine, mens en
hardt prøver å lære noen nye.
Og bare så det er sagt et sted her: Naturlig sukker har ofte
like mye kalorier eller mer. (LES INNHOLDSDEKLARASJONEN.) Som i rosiner, dadler
og eplejuice. ( Uten tilsatt sukker, står det på syltetøyglasset.) Stevia, da?
Det er noe annet. Det er ikke naturlig sukker, men en naturlig,
kalorifattig sukkererstatning. Sånn omtrent. Kanskje bedre?
Jeg har mer trua på å spise litt av det ekte søte. For
klarer en det, har en lært seg en god vane å leve med resten av livet. For hvem
vil ha et liv der man aldri kan spise sjokolade, brunost, kake og dessert? Ikke
My.
Noen må visst det. Det skrives om sukkeravhengighet,
og My er ingen ekspert. Men jeg vet mange tidligere godtegriser har klart å lære
seg å spise litt. Så da tror jeg det er som med alkohol. Noen kan slutte å drikke
for mye og drikke bare litt. Noen må slutte helt. Og så går jeg ikke inn på om
noen av oss trenger sukker og alkohol i hele tatt. Annet enn å si at tanteMy
liker at det ikke er for mange områder i livet sitt der hun er ekstremt sær og
annerledes enn andre. Så hun satser på måtehold for egen del.
Nedenfor er noen tips for dem som vil spise litt godis.
Eller har vært i selskap og vil se hvor greit det gikk, selv om man tok litt av
det en for tida holder seg unna. Og husk at 200 kcal er heller ikke så mye, om
du kniper litt av det det inn på andre måltider. Eller hopper litt tau, 23 kcal
pr minutt, faktisk, har jeg googla fram til deg. Det blir jo etter 5 minutter 115
Kcal minus! Hoppla! Hvor ligger hoppetauet mitt?
Erfaringsbasert
tilføyelse: 5 minutter tauhopp er le-e-enge. Funker kanskje best om man avtaler
med seg selv at etter å ha spist 100Kcal snop skal en hoppe 4-5 min før en «får»
mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar