Badevektas lillesøster kjøkkenvekta hjelper noen av oss til å finne ut hva vi spiser.

OBS Denne bloggposten må leses i sammenheng med den andre "badevektblogginga" mi. Der jeg skriver om viktigheten av å spise skikkelig frokost og lunsj. Der jeg beskriver hvordan jeg brukte 3 mnd på å gå ned 7 kg og roet prosjektet da jeg etter en -riktignok tvilsom- BMIbergning fortsatt var 2 kg overvektig.
Og vet du at du har anlegg for å sulte deg, er det jeg skriver her, på samme måte som råd om kosthold og andre ting man finner i bøker og på nett noe du må forholde deg annerledes til enn andre. Du må helt enkelt bli kjent med deg selv og problemet og søke råd.

Et forsvar til evt skeptikere. Og noen erfaringer.

Da jeg var Ung, var det stadig slankekurer i ukebladene. «Slankekur» var et helt stuereint ord som ikke måtte omskrives til «passe på vekta», «gå ned noen kilo», for ikke å si «trene for å øke muskelmassen og kvitte seg med fett». Og en kalori var en kalori, den gangen. 

Det håpløse med disse slankekurene var at noen hadde veid opp, regnet ut og satt opp en fast meny. Så mange gram kokt skinke. Et eple. X gram cottage cheese. - Jammen jeg hadde vel ikke lyst på den maten! Eller: Jeg hadde kanskje lyst på noe av maten, men ikke akkurat når «Alle kvinner» hadde bestemt at jeg skulle spise den. 

Så var det kaloritabellene. Jeg husker jeg hadde en liten en i lommeformat. Et mas å følge, selv om den tjente litt til folkeopplysning i en tid der ikke alle trodde potetgull var så fetende, for det var jo så tørt og sprøtt. Og sure druer, kunne man ikke spise det nokså fritt, tro? Litt grunnleggende kunnskap om kalorier, har aldri skadet noen i seg selv. 

Brødskiva skulle veie et visst antall gram. Det var et styr de fleste ikke orket gå inn på. Sikkert ikke mentalt sunt, heller.

Men tanteMy veier i blant maten sin. Temmelig ofte i noen uker nå og da, egentlig. Men nå er det en Annen Tid!

Jeg veier dels for å finne ut hvor mye maten jeg faktisk spiser veier, i stedet for å måle opp en fast mengde mat. Det gjør det lett å legge maten inn i utregningsprogrammet mitt. Programmet finner ut både kalorier, proteiner, fett og karbohydrater. Visst skal vi ha karbohydrater! Og særlig når vi trener. Men det er best for blodsukker og forbrenning at vi også får en del proteiner. Og fett.   Og alt dette husker utregningsprogrammet for meg og holder styr på. 

Programmet tipser meg om jeg har hatt et fornuftig kosthold den dagen.  Og det gjør det lettere å planlegge så det ikke buksa mi blir alt for trang når jeg faktisk akter å spise fish and chips med en øl eller to. Da er det greit at Programmet husker hvor lite kalorier det er i for eksempel brokkolisuppe, så jeg kan ha det til lunsj. Men alt for lite proteiner, sier Programmet , så da tar jeg et egg attåt.

Noen av oss er dessuten litt alt-eller-intet-mennesker. Når kroppen min etter noen dager har sluttet å tro den har et livsnødvendig behov for sukker, og hvis yndlingsbuksa mi er blitt for trang og jeg kanskje til og med skal møte hun slanke venninna til uka, så –vips! er My ned i 1000 kcal om dagen. Og det er ikke bra for noe. Ikke bare går forbrenninga ned, men man blir slapp og mister muskler. Og blir gretten. Og da sier «trackingen» til Spark people strengt: «tantemy, nå har du bare spist 945 kcal før kveldsmat. Ikkeno’ yoghurt med usukra bær and that’s it her, frue!”  Eller, jeg skjønner at det er det den tenker, så jeg skynder meg pliktskyldigst å riste ei brødskive eller to og ha pålegg på.

Men er det ikke mye jobb å logge all maten? hører jeg noen lesere spørre.

 Jo, det er det. Enda mer jobb enn å føre utgiftene sine på et regneark for å se hva pengene går til. Som man jo også kan gjøre to-tre måneder for å få en bedre oversikt. Skal en logge maten, er det kanskje lurt å begynne i påskeferien, eller noe. (Om man da ikke føler at det ødelegger kosen med den ekstra gode maten i påsken.) Og så går det an å legge inn mat du lager ofte i programmet. Så har du det til siden. Og du kan kopiere noe du nettopp har lagt inn. Dermed går det fortere etter hvert. 

Du trenger ikke alltid å veie, for det er ofte lagt inn valgmuligheter på spiseskje, cup eller dl. Eller du kan legge dette inn sjøl. Men selv synes jeg veiing går fort og greit. Jeg setter kjelen eller bollen på vekta før jeg starter den, så starter den på null. Og tar du fram noe mat og har i en bolle og vil veie det senere, så bare ta en bolle eller tallerken du har flere av, så kan du sette en tom bolle på vekta før du starter den. Så tar du den vekk og setter den fulle bollen på vekta, og vips! veier den bare innholdet.

Du kan også veie et glass med innhold, ta ut en skje av innholdet, og da kan du lese av hvor mange gram det har minket i glasset.

Vær mest nøye med det som er tungt og inneholder mye. Jeg kan godt ta en ss mjøl med en vanlig skje, men til olje eller soyamjøl, bruker jeg måleskje.

Når programmet har oppgitt antall kalorier i for eksempel 100g, og du har 53.5 gram, så endrer du 100 til 53.5 , og dermed har Programmet endret hver eneste lille verdi, gitt, og sier hva 53,5g peppermakrell inneholder av kalorier, kilojoule, karbohydrater, proteiner og fett. Og kostfiber. (Bortsett fra at det vel ikke er noe kostfiber i makrell.)

Hvis jeg ikke finner det jeg spiser i verken programmet eller ved å google varen og «næringsinnhold», eller har fått eller laget en rett jeg ikke gidder å regne ut, hender det jeg bare tar noe som ligner. (Husk bare at amerikanske retter er feitere og søtere enn nordiske, om du bruker Spark people.) Og innimellom hopper jeg over å logge en dag, om jeg har det travelt eller spiser alt for uvanlig mat. Det går helt fint. Særlig om man ikke lurer seg til en sjokolade, siden Programmet ikke kommer til å få vite om det…

Jo mer du spiser den samme maten, jo kjappere er det å logge den. Og jo mer tradisjonell mat du spiser, jo lettere er det å finne det i programmet.

En bonus er muligens at man lærer seg at purre heter leek på engelsk og andre morsomme ting. Jeg skulle ønske jeg hadde valgt en norsk program med norske varer. Det anbefaler jeg.

Etter en stund har man får nokså godt grep om næringsinnholdet i mat man spiser. Da trenger man jo ikke å logge. Innimellom logger jeg litt likevel, for det ER litt konfronterende å logge inn sine dummeste kostvalg. Selv om det bare er jeg som ser det. 

Og Programmet.

Badevekta slår tilbake.

I vår og på forsommeren blogget jeg over 20 poster om hvordan jeg sloss mot badevekta og kvittet meg med noen kilo. Jeg trengte å kvitte meg med 7-10 kg, samtidig som noe av fettet skulle omdannes til muskler. Jeg klarte å gå ned 7 kg, og i mange og ordrike bloggposter skravlet jeg i vei til alle på Internett som ville høre om alt som var lurt og alt som var utfordrende under veis.

Ut over høsten har jeg ikke sagt så mye om prosjektet. På det meste hadde 30% av vekttapet seget på igjen. Hvor morsomt er det vel å fortelle Internett om det? :(

Nå har jeg jaget vekk en kilo og kommet i gang med litt mer fornuftig spising. Kneet mitt er bra igjen og veien nesten isfri, så nå mangler det bare viljestyrke, så kan jeg komme til å bygge litt muskler også. Og brenne litt mer kalorier. Så da tør jeg snakke med Internett om prosjektet igjen. Sånn er det jo. Ingen ting får ting til å gå bedre enn at det går bedre.

Jeg vet om folk som kvitter seg med titalls kilo, og jeg aner ikke om mine erfaringer passer for dem også. Litt, vil jeg tro. Og så handler det vel om preferanser og livsstil, uansett mengde kilo.

Og til dem som har så mange kilo å jobbe med, vil jeg si at jeg er veldig imponert. Men tro meg på at for meg er de få kiloene jeg ikke har lyst til å ha en skikkelig plage. Det blir litt som at det er mulig å føle seg plaget av snegler i hagen, selv om man vet at andre bor i et land med krig.

Dette hjelper meg best:

1. Spise skikkelig frokost og lunsj.
   Surrer jeg meg bort, så jeg ikke får spist lunsj, ETER jeg hele kvelden.
   Hjemme har jeg alltid noe å spise til lunsj, aller best er det med salat på glass. (Men det liker jeg bare om sommeren.)
   Ute er matpakke ideelt, men har jeg rota det til fungerer matbar eller en pakke kjøttpålegg. Ta bare det du først får tak i som er bra mat, eller går det fort en time over tida. Eller man ender opp med tre hveteboller fra kiosken.
   
   
2. Logge mat
   Fylle inn en utregner på Internett som regner ut både kalorier og andre næringsstoffer. (Nok protein er ikke noe moderne tull. En kalori er faktisk ikke en kalori, samme hvor bastant noen påstår dette.)
   For meg er det dessuten litt konfronterende for meg sjøl om jeg må logge inn en bacongrill og en bolle fra Narvesen.
   Og så passer utregneren på at jeg ikke faller i den andre grøfta og ikke spiser nok. Da går man heller ikke ned, som kjent. Og man taper muskelmasse.
3. Ha nok av bra mat i huset.
   Og den skal være god. Ellers blir det trist. Eller man sprekker, og spiser dum og usunn mat. Unødvendig, siden det finnes så mye sunn skikkelig god mat.
4. Litt brunost hver dag.
   Jeg er så glad i brunost, at en brunostfri diett er dømt til å mislykkes. Andre har sine ting. Ei venninne av meg hadde en slankekur som inkluderte en tynn skive delfiakake hver ettermiddag.
5. Gå tur.
   Eller sykle. Og gjerne trene.
   Dels brenner det kalorier og bygger muskler.(Jo, litt, så!) Men så produserer det endorfiner også. Og da trenger man mindre trøstemat!
6. Del info med noen
   Det er derfor du får lese dette. Men det kan sikkert holde med å fortelle til en god venn. Kanskje noen synes det hjelper å si det til matutregningsprogrammet sitt. Men hvem forteller du det når du ikke har logget maten på ei uke? Verken det eller treningsapper tar åssen-går-det-telefoner til en…

Da håper jeg at jeg har reist meg etter at badevekta slo tilbake. Men nå skal jeg faktisk legge meg igjen. Og gjøre de sittøppsene som ikke er sittøps, men magemuskeltrening likevel. Har du lest alle de lange tekstene mine, har du hørt om dem.

Hvis jeg ikke om litt forteller om dem og hvorfor jeg går ut i oppgangen og står i trappa hver morgen, så veit du det går skikkelig dårlig med Workout-My.

Med badevekta inn i 2014

Ja, ja, folkens. Dere lurer kanskje på hvordan det går etter advent og julefeiring. Trekk dog ingen forhastede konklusjoner om at intet nytt betyr full kollaps og faretruende fettavleiring. Jul er mer enn marsipan og Aass fatøl: Skriving av julehefte. Baking av pepperkaker uten mjøl og sukker til slektninger satt på en utfordrende diett. Barnebarn og The julekalender.

Men, jo. En kilo seg på i løpet av seinhøsten. Og noen muskler er garantert omformet til «fleskler».

TanteMy insisterer fortsatt på at transformasjon av muskler til fleskler i langt større grad skyldes velting på sykkel i juni med derpå følgende vondt kne enn svak karakterstyrke og en tendens til å befinne seg utrolig vel tilpass i dypet av den ene toseteren.

Men ser på den andre side ikke bort fra at det kan være en Medvirkende Faktor. Om man nå skal være Selvransakende.

Skal man være så til den grad selvransakende? Er dette nyttig?

Det er nok det.

Det man derimot IKKE skal, er å veie seg 1. nyttårsdag. Man skal ha lyst til å veie seg, men ikke helt tørre. Og så skal dette føre til at man snarest mulig kommer over i normalt spisemønster. Og DA kan man veie seg etter et par tre dager og være tilbake på førejulsvekt. Dette er utprøvd med hell i mange januarer.

Så jeg rapporterer fra før jul (og jeg er en godt voksen dame som ikke synes det er kul før tett på julaften). Da hadde jeg slett ikke lagt på meg så mye, sånn et halvt år etter avblåst «slankekur». Vi oppsummerer suksesstiltakene punktvis:

• Gjeninnføring av badevekt på badet med påfølgende skjerpings om vekten har gått opp.
• Beinhard (nei, ikke beinhard, selv om det hadde vært lurt, men nokså bestemt) rutine med god og sunn frokost og lunsj innen klokka 12:30. Om man slurver med disse måltidene, ender det med kveldsspising. Hvor mange overvektige kjenner du ikke som skipper frokost og lunsj?
• Forutseende småkakebakst:
  TanteMy ELSKER småkaker. Disse tørre, som dere andre ikke liker.
  Pepperkaker med en myk kjerne og et hint av honning. Med smør og ekte sukker. Snickerdoodles, smør, sukker og siktet mel og egg. Rulles i sukker og kanel og smaker aller best nystekt. Oh salighet…
  Og Chocolate chips cookies med dels karamelisert sukker. Av lys spelt og kanskje litt sammalt. Og selvfølgelig masse smør. Og hakket kokesjokolade. Ekte vaniljeekstrakt…
  
  Hva gjør man da, for at det ikke skal ta en ende med badevektforferdelse?
  
  Pepperkakene rulles til pølser som legges i fryseren. Helst fryseren i kjelleren, om du har det. Før det dukker opp gjester, skjærer man et passende antall skiver av rullen og steker på plate. Send gjerne med gjestene resten av kakene hjem. Du har sikkert gaflet i deg nokså mange uansett.
  
  Snickerdoodles Fryses ned i en eneste stor deigklump. IKKE bruk myk margarin. Skjær av en skive eller to og del denne opp i biter (ikke stress med fasongen). Slipp 5-7 stk om gangen opp i en pose med kanel og sukker og rist. Sett ut over plate og steik.
  
  Cookies: Skal jo opprinnelig settes med skje, men prøv metoden beskrevet for pepper­kakene…
  
  Rådene her fungerer best sammen med neste punkt.
  
  
• Overbevis deg selv om at det er nødvendig å ha det trangeste skjørtet det er realistisk å få på seg på Familieselskapet 3. juledag. Eller Vennefesten nyttårsaften. Du kan godt skifte mening og gå i de nye jeansene dine, det viktigste er at det har motivert deg til ikke å gå i kjelleren og hente deig til småkaker på uregulerte tidspunkt i adventstida. For ofte.
  
  
• Men NÅR du spiser kaker: Kos deg. Ellers blir det for dumt.
  
  
• Purert Broccoli-og-spinatsuppe. Dette gir metthet med få kalorier. (Samt alt det som er bra for kroppen din med grønne grønnsaker. ) Fint om du vet kvelden byr på mektig mat. Metter overraskende godt, men du blir jo nokså sulten når du først blir sulten igjen. Kan også brukes til kveldsmat etter en tung og lang lunsj.
• Trasking med vekter. Også kalt julehandel.
  Husk å drikke nok vann under treningen, og ha fornuftige munnfuller i lommen, for eksempel mandariner og noen nøtter, ellers kan Narvesens pølsedisk brått misoppfattes som Fornuftig matstasjon.
• Jeg skulle gjerne skrevet: Ta minst 20 sit-øpps hver dag. Og det er nok lurt. Men dette har ikke tanteMy klart å motivere seg til denne adventen. Det er jo så dømrade travelt før jul.

Nyttårsforsett? Fleskelfjerning, kanskje? Nei, vil ikke ha det som forsett. Vil ha det som håp. Håper jeg får til å røre litt mer på meg. Og ikke stresser.

Og forresten hender det jeg sykler på treningssykkelen, og jeg går faktisk ganske mye. Kanskje jeg skal dokumentere det for meg sjøl med Runkeeperappen min?

GODT NYTT ÅR!

Høstrapport fra badevekta.

 «For stor! For stor, Kan syes inn!» Og: «Næmmen-så-fint-den satt-nå!»

Tante My har hentet vintertøyet fram fra boden for en kjapp gjennomgang. Det er det alltid lurt å gjøre tidlig på høsten, så man slipper å impulskjøpe klær man har glemt man hadde maken til når butikkene begynner å fylles med fluffy og ullent i lokkende farger og fasonger.

I år er det ikke bare hukommelsen som trenger en oppfrisking, men hva passer egentlig nå når jeg og badevekta har hatt det lille stuntet i vår? Resultatet var oppmuntrende og dessuten interessant. Jeg oppdager at jeg egentlig bare er vant til å vurdere om klær sitter for trangt. «For stor» har alltid betydd kjekk kamuflasje. Dermed har jeg lagt to ulljakker jeg liker godt i haugen som skal luftes og legges i skapet, men lurer på om de kommer til å ende hos Fretex når jeg har brukt dem et par ganger.

Vekta har holdt seg nede. Krisen jeg beskrev i de to forrige bloggpostene handlet om å bli frustrert over ikke fortsatt å bli overrasket over hvor mye slankere man har blitt. Men så har jeg vennet meg til ikke å bli overrasket, og det gikk greit igjen. Men det holdt på å lure meg inn i tullespising, det gjorde det. 

 Jeg vet ikke om det er regnet ut hvor lenge det er fare for at kroppen (eller var det helt spesifikt fettcellene?) lagrer den gamle kroppsvekten i hukommelsen. Sånn at de plutselig kan våkne en dag og beskjemmet alarmere: «Her mangler det noe! Alle mann til pumpene. Skuff inn! My er sjuk, hun har gått ned 7 kilo, og hun greier ikke legge på seg igjen!»

Jeg har sagt til meg selv, at om det skjer, så skal jeg ned tre kilo til. Det er nemlig først da jeg ikke er å regne som overvektig, i følge de som tolker BMI for personer som ikke er så høye.Vi korte har nemlig litt mindre å gå på, og skal veie litt mindre enn BMI sier. Til dem av dere som bryr seg om sånt.

Dvs, jeg vet ikke om det er tre kilo, kanskje bare to kilo jeg må ned for å være normalvektig. For kanskje har jeg gått ned åtte kilo og ikke sju? Jeg har lånt bort badevekta mi og måler midjemål, samt sjekker hvordan de trangeste buksene og skjørtene sitter når de er nyvasket og jeg ikke nettopp har spist middag.  Jeg har i hvert fall ikke lagt på meg.

Men jeg har altså tenkt å stoppe her, og ikke gidde å anstrenge meg så veldig med å gå ned mer. Det fungerer så fint nå. Jeg synes jeg ser bra ut nå, jeg. Men jeg skal spørre legen min om det med diabetesfare. Sier hun jeg må ned litt til, så får det gjøres.

Kneet mitt gjør det fortsatt litt guffent å gå morgentur og jeg har ikke vært på Pilates enda i høst, men det blir stadig litt bedre. Målet i høst er å trene litt mer, bli sterkere.

Og holde vekta.

My har skjerpet seg og det går bedre.

Ok, i går skjønte jeg at jeg hadde falt i trøstespisefella igjen, og skjerpet meg grundig. 

Jeg blogget, noe som hjelper meg. 

Jeg gikk på butikken og bunkret opp sunn mat. BARE sunn mat.

Jeg gikk inn på profilen min på Spark people og førte inn hva jeg spiste. 

Planlegge mat er også lurt: Til slutt i går lagde jeg en kald linserett til i dag, en jeg liker veldig godt, og som skulle stå og godgjøre seg. Dermed hadde jeg en bra basis for mat i dag. Jeg avslutter bloggposten med oppskriften på den.

Så spiste jeg ikke særlig mer i går, jeg mener: Hvor mye kveldsmat trenger en etter så mye kjeks? Og i dag spiste jeg fornuftig. Men jeg har fått bekreftet min tro på at det er å HOLDE vekta som er problemet.

Jeg lurer akkurat nå veldig på hvorfor jeg gikk sånn i den trøstespisefella, (men finner jeg det ut, er det jo ikke sikkert jeg blogger til hele Internett om det.) Som jeg nevnte i går, kan jeg ha blitt frustrert over at jeg ikke var slank nok. Men det kan sikkert være andre ting som plager meg også. Generelt sett er det vel sånn at en ikke alltid vet selv hvorfor humøret plutselig blir dårligere og en ikke trives så godt som man pleier. Bare så sprøtt at man innbiller seg at det blir bedre av å spise usunn mat.

SUPERENKEL LINSESALAT
En boks kokte  grønne linser (240 gram uten vannet)
saften av ½ sitron
20 gram finhakket purre
20 gram finhakket selleri
1ss olivenolje
Salt og pepper
Masse hakket koriander ved servering

Bland alt uten koriander. Purre og selleristang finhakkes. Du kan ta løk i stedet for purre. Jeg vil tro litt hvitløk kan smake godt i.  Dekk det til og sett det kaldt. Sitronsmaken er nokså framtredende med en gang, men den blir mildere når den har stått litt.

Tilsett rikelig med koriander før servering.

Dette blir to porsjoner, hver på 188 kalorier. (+2 store tomater: 53 kalorier) Her er det masse protein. Og har du kjøtt til, blir det enda mer. Tenk deg å bytte ut potetsalat med dette?

Tomat er godt ved siden av. Og så hadde jeg en kald potet, det var overraskende godt til. (En middels potet er 100 kalorier) Poteten måtte krydres litt.