5 Kriser mens man stiller badevekta.

Kriser kan være så mye rart og jeg vil si litt om noen av dem. Denne bloggposten er lang. Ta sats. Eller... det er jo ulike avsnitt, og kanskje vil du hoppe over noen?

Vekta står stille!

Jeg visste det fra før, men blir litt overrasket av det likevel. Hvis man veier seg omtrent daglig, vil man ikke oppleve en jevnt synkende vektkurve selv om alt går som det skal. Selv om man alltid veier seg om morgenen etter bimmelim og i netto eller like tungt nattøy.

Man skal ikke veie seg hver dag. Men vi som er kontrollfriker gjør jo det, likevel. Da kan vi i alle fall huske på dette:

Vann veier også noe, og noen ganger har vi mer vann i kroppen, og er vi tørste, har vi ekstra lite. Kanskje du hadde litt lite vann i kroppen i går?

Har man vært fysisk aktiv, har noen av «flesklene» blitt til muskler, og muskler veier mer. Kanskje jeg heller skal sjekke bukselinninga?

Men kanskje man faktisk ikke har gått ned fordi man har spist for lite, og forbrenninga er skudd på sparebluss. Kroppen «tenker» enkelt: «Hun får for lite mat. Her må vi forbrenne mindre. Det har sikkert blitt hungersnød i landet hennes», tenker kroppen. Her er jeg dobbeltmoralist: Jeg har lagt inn på programmet at jeg vil spise mellom 1500 og 1850 kcal om dagen. Men i virkeligheten er jeg helt fornøyd om jeg har fått i meg 1400 og jeg har aldri spist i nærheten av 1850. Og jeg forteller ikke programmet hvor mye jeg går. Ikke fordi det skal være hemmelig, men jeg må lære teknologien i små porsjoner. Jeg er jo en dame på 50 meget pluss.

Eller kanskje du har spist for mye? Hvis du ikke kan litt grunnleggende om hva det er i maten, kan det lønne seg å sjekke verdiene på sånt du spiser mye av. Kan man veldig lite, tror jeg det er bedre å følge et program noen andre har regnet ut.

I går følte jeg meg så slank, men i dag ser jeg like blubbete ut igjen…

Den har jeg merket. Når et par kilo er blitt borte, føler en seg merkbart tynnere, selv om en strengt tatt fortsatt må gjøre noe med livvidden for ikke å få diabetes om noen år. Eller kunne gå med alle klærne som faktisk henger i skapet og later som de er passe. Dessuten, når en  har gått og tenkt på seg selv som merkbart tynnere i noen dager, så er det det en venter å se i speilet. Og det ser en jo ikke. Enda.

Og kanskje har jeg litt mer vann i kroppen i dag, også?

Ikke miste motet!

Hjelp, hva skal jeg spise nå?

Plutselig er det tid for mat, og jeg har ikke planlagt noe. Eller jeg må plutselig løpe hjem, skifte veske og styrte videre. Finnes det noe bra kjappmat i kjøleskapet da? Noe jeg kan røske med meg? Eller kanskje jeg står midt på torvet og skjønner at jeg må spise, men hva får man kjøpt midt i byen?

Å hoppe over mat har jeg erfart fører til ulvehunger om kvelden. Og et heller uvennlig display på badevekta dagen etter.

Ha noe i beredskap er lurt. Noe du faktisk liker og kommer til å spise. Kan dette være aktuelle tips? Du må kanskje finne på noe helt annet?

Kokte, skrelte egg i kjøleskapet. ( Tenk, svenskene selger kokte egg på Pressbyrån, de. Hørte du det, Narvesen?)

Appelsin er bra. Fra naturens hånd ferdig pakket i støtsikker emballasje, men noe klin å skrelle og spise. Av og til skreller jeg en appelsin om morgenen og deler i båter. Har i en boks i kjøleskapet. Men de som er i butikkene nå bare går i stykker når jeg vil dele i den naturlige båtene med skinn rundt seg.

Tunfisk i vann på boks m trekkring og en plastgaffel. Det er omtrent rein protein, og man blir mett. Sammen med en appelsin eller en liten yoghurt, blir det et greit måltid. Men det funker bare noen få ganger. Jeg gjorde litt for mye av det en gang. Det er to år siden jeg sist spiste tunfisk, og jeg kjenner det fortsatt er en stund til neste gang.

Kjøp ei pakke påleggskinke eller kylllingfilet, riv opp, brett tilbake og spis.
Hæ! Spise pålegg uten brød til? Og så dyrt! Joda. Men ikke så dyrt som ei pølse i brød i kiosken. Og her blir du også mett en stund. Og får fylt en større del av proteinkvota. Dette er virkelig en løsning når du ikke kom deg hjem i tide og bare MÅ ha litt mat fort. Og ikke er veggis.

Hjemme på kjøkkenet når du plutselig oppdager at klokka er langt over mattid… Ta en halv frukt. Eller noen cherrytomater. Mens du lager noe.

Dypfryst brød i skiver som kan varmes i risteren og Helios sin usukrete eplemos. ( Eller kok et oppskåret eple i litt vann og mos sjøl og ha stående.) Det er mat, det! Men av og til spiser jeg geitost. Fordi jeg er så glad i det. Ellers blir livet trist.

Jeg har stor nytte av å ha tenkt ut noen enkle måltider på forhånd, så jeg kommer på det om panikken oppstår: «Jeg aner ikke hva jeg skal lage.»  Jeg har en suppe jeg lager av løsfryste torskefiletbiter, fryste spinatklumper, litt krydder og grønnsak- eller fiskebuljong. Ingen ferskvarer. Ingen ting som må tines. Man kan komme hjem etter å ha vært borte i 3 uker, og råvarene finnes der i fryseren og det er bare å lage suppa.

Noen ganger tar jeg litt proteinpulver i vann og bøtter fort ned, om jeg har spist for mye karbohydrater og må balansere kosten. Det metter. Men det er ikke skikkelig mat en kan leve på i lengden. Og godt er det ikke, heller.

Åh, hva har jeg gjort. Nå er alt ødelagt!

Man har sprukket og spist store mengder av mat man ikke skulle. Og hvorfor? Etter en stund var det ikke godt en gang. Jeg har ikke gjort det nå. Men før.

Kanskje var det dumt. Men alt er ikke ødelagt. Og var det bare i går, eller til nød i forgår også, så er det bare å rydde vekk sjokoladepapir og tomme pizzakartonger og gå i gang på ny frisk, for en liten sprekk kan ofte booste stoffskiftet så mye at det ikke gjør noe, når det kommer til stykket. Hvis ikke disse sprekkene skjer hele tiden.

Mitt problem i slike situasjoner er at jeg får sukkersug av det, og sliter etterpå mer med å holde meg til den maten jeg egentlig liker så mye bedre…

Denne gangen har jeg hatt planlagt unntaksspising. Da ble ikke sukkerinntaket så høyt, og jeg var straks tilbake på sunn spising når festen var over. Man må jo kunne kose seg litt med noe godt av og til, for, jeg gjentar: man må ikke spise så kjedelig mat eller gjøre så store forsakelser at livet blir trist av det.

Jeg er så sulten!

De første dagene en har tatt tak i kostholdet sitt for å gå litt ned i vekt, er dette en utfordring. Proteiner hjelper. Det holder en mett.

Noe annet som holder en mett, er å koke et halvt brokkolihode og noen spinatklumper, krydre med det en liker best og litt buljong. Kjør det sammen med kokevannet i blender eller med stavmikser. Hell en ts olivenolje eller annet fett du liker i tallerkenen og spis. Men ikke la denne suppa lure deg til å spise for lite. Selv med et kokt egg oppi, er det ikke noe å gå på gjennom dagen. Men om du har brukt opp det meste av kvoten din for mat den dagen, kan denne suppa redde deg fra å legge deg med sulten mage. Den jeg lager har 120 kcal med 1/2 ts olje i og uten egg. Litt mer olje, kanskje?

Du kan lage tilsvarende suppe av blomkål også. Blomkål er godt med tacolignende krydder eller karri og sånn. Kanskje med litt melk i. Eller et par skjeer havrefløte. ( Imat fra Oatly er god)

En stavmikser får du for eksempel hos butikken som ikke heter Klaus Olsen, til ca 200kr.

Får man til å ikke spise etter dagsrevyen, er det sikkert fint og effketivt. For meg betyr det bare sprekk eller en stusselig kveld der man bare tenker på alt meg gjerne skulle ha spist.

Finn noen redningsplanker for kvelden. Ikke legg deg med skrikende mage. En legger som sagt like mye på seg av mat som spises rett fra kjøleskapet etter midnatt. Selv om det ikke føles slik der og da.

Jeg så heldig at jeg liker kakao på havre»melk» uten annen søtning enn det som er i melka. 250 ml =100 kcal. En god kveldsdrikk om man ikke kjenner seg mett. Kanskje kan man tillate seg litt juksesukker. ( Jeg skal skrive om kunstig søtning i en annen bloggpost. Selv bruker jeg det bare unntaksvis.)

Brokkolisuppe har jeg nevnt.

Hvis man vil ha noe som ligner på kosematen fra gamle dager, kan man lage proteindessert: 

Ta en pakke silken Tofu av det slaget man ikke må varme opp ( Blue dragon sin er safe, men veldig dyr i Norge. 350 gram. Tofu er et soyaprodukt.) Miks den med 200 gram tinte eller friske bær i en blender, og hell opp i 3-4 begere med noen flere bær i bunnen. De fleste av oss vil ha litt juksesukker på. Bittelitt, bare. Da er det 100-75 kcal i hver og mye protein.

Krise-krise.

Krise har oppstått på et annet område i livet. Man fikk ikke den jobben man faktisk hadde regnet med. Noen har sviktet en. Osv. Osv. Eller det er noe så banalt som at man gledet seg til noe som ikke ble så hyggelig likevel, og så kjenner en seg litt tom.

I slike situasjoner er det tanteMy kan føle trang til å trøste seg med mat. Pølser med lompe eller ferdig pizza, en øl (lettøl er like galt for midjen) og en pakke søt kjeks til dessert. Var det riktig galt har det gått det med en stor pose engelsk konfekt. Nei, ikke danskebåt-stor, men dog. Og det kan jeg fortelle, at halvveis nedi posen smaker de ikke godt lenger. Sukkeret svir i munnen. Man legger beskjemmet bort posen. Men åkke som: Neste morgen er posen tom, kanskje med unntak av de der med bare lakris.

Hvordan lærer man seg å trøste seg med annet enn mat?

Jeg tror det må bli en hel bloggpost om det etter hvert, for dette er komplisert.  Kanskje det ikke engang egner seg for publisering på nettet.  Enkle «du-kan-jo-bare»-løsninger kan føles provoserende. 

(OBS: Det kan til og med hende at en del av tanteMy sine forslag til kriseløsninger ovenfor i bloggen allerede har framstått som provoserende. For det er da ikke så lett! Men husk at løsningene stort sett er eksempler som passer tanteMy. Foran eksemplene nevner jeg et mer overordnet forslag til løsning. Det DU bør gjøre er kanskje noe helt annet. Kanskje du hater engelsk konfekt, for eksempel. Og sprekker på å tømme kjelen med med bernaisesaus?)

Men tilbake til det med trøst: Når vi trøster oss, så finner vi kanskje ikke alltid den optimale løsningen med en gang. Om jeg er trist og tom og vil unngå kjøpe meg annen trøst enn en 1 1/2 l grønn Farris, så er sikkert det aller beste om jeg kunne få kontakt med det lille barnet i meg selv, eller primalskriket, eller balansere chakraene mine og hva det nå er vi finner på for å få kontakt med følelsene våre og finne en smule harmoni.

Men så er det fredag. Klokka er 21:45, Rema stenger om et kvarter. Alt er bare begredelig. Jeg er på ingen måte motivert for å prøve å huske om harachakraet ligger under eller over solar plexus. ( Eller noe annet som gir vinning på sikt og vil gjøre deg til et så helt menneske at Finnsbråten wiener framstår som en så fjern løsning at du ikke for alvor kan tro at noen vil velge den.) Men du orker ikke akkurat nå.  Foran Rema. Fredag klokka 21:46.

Da, skjønner du:

Der og da må du gå for en løsning som er gjennomførbar. Hvor mange ganger har ikke de beste intensjoner gått i vasken fordi de var for ambisiøse? Det beste er det godes fiende. Det trur jeg på.

Du kan kanskje kjøpe deg et magasin. Eller en DVD. Eller noe annet som oppleves som lit trøst og ikke skal stappes i munnen. For ikke å snakke om at når du først står der med DVD-en i den ene handa (og grønn Farris i den andre), så husker du at du faktisk har en DVD hjemme som du ikke har sett og kan legge den nye tilbake i hylla og gi pengene til MEandyou i stedet. Eller Bymisjonen. Men hvis du trøster deg med en DVD, har du unngått å fylle magen for å dempe uroen, og det er lenge enda til du blir hekta på DVD i stedet. I mellomtida finner du kanskje på noe bedre å trøste deg med.

Man kan komme seg over stupet i to hopp. Det kalles delmål.