Interiørpludring uten
et bilde. ( Men kanskje seinere?)
Etter en sommer med bare fokus på maling på veranda og
hagegjerde, kom høsten, og MY ble konfrontert med det faktum at stua egentlig
ikke var ferdig flyttet inn i etter at jeg fikk nøklene sist i juni i fjor.
Tre av naboene har i siste tida vært innom og blitt vist
rundt for å se «hvordan jeg har det» og vips – ser man rundt seg med et nytt
blikk. Nåja. Ikke «man», men My. My er, som mange vet ganske i stand til å bare
se det hun ser rett på, og har derved sikkert mer tendens til å bli hjemblind
enn de fleste.
Jeg hadde tre små rammer på den ene stueveggen der to av dem
inneholdt bilder som egentlig skulle være et annet sted, og i den tredje stod
det: «fint bilde kommer her». Og på den andre veggen var det ikke mye bedre.
Jeg har et gammelt trehvitt bord med klaffer. Jeg liker
faktisk gulnet trehvitt, men det er tørt og litt oppskrapet, og selv om de tre
gode pinnestolene med avslitt lakk for mitt indre blikk hadde den røde fargen
de sammen med klappstolen skulle males med, så var det nok bare jeg som så både
det og den fine glansen bordet skulle få med pussing og bivoks.
Sofaen min hadde jeg kjøpt på Fretex for 200 kr fordi jeg
ikke turte å røre fondet som skulle dekke sånt som uoppdagede mangler ved
heimen eller i verste fall en bratt rentestigning. Sofaen er fin, den, men
passer verken My sin foretrukne sittestilling eller resten av møbleringa.
Jeg hadde også rett etter overtakelsen greid å kjøpe meg et
sofabord som nok var optimistisk stort til den vesle stua. Det må doneres til Syltegeek.
Stua har vært grei nok å sitte i, jobbe i, spise i, men
halvparten av møblene hadde altså en imaginær merkelapp med «skal bli bedre en
dag». De var derfor ikke helt sikre på hvor de egentlig skulle stå, og hadde en
tendens til å plassere seg litt usikkert her og der i stua lik gjester som ikke
kjenner hverandre og har fått Mozell til velkomstdrikk.
Sånn kunne jeg ikke ha det.
Det første jeg gjorde, var å google på male pinnestoler eller male
møbler. Og det var mange forslag til hvordan det kunne bli når man bare
malte sine fantastiske loppisfunn osv. Det trengte jeg i grunnen ikke. Jeg har
egne drømmer og fantasier om å få det penere rundt meg, og trenger ikke se en
nymalt, hvit pinnestol dandert med tyll og en rosa blomst i en sølvsprayet
fløtemugge på stolsetet for å se lyset.
Jeg kan godt se at tyll kan være fint (andre steder enn i
mitt hjem) og at det går an å få ting man ikke liker til å få nytt liv med en
boks spraymaling. Men det jeg trengte, var å vite litt om hvordan man faktisk
maler en pinnestol.
Å male en pinnestol
er nemlig noe herk! For når har du egentlig sett alle sidene av en rundstokk?
Ja, nettopp. Den har jo ingen sider. Man må male helt rundt, og når er det? Og
malingen må ligge i et jevnt lag rundt hele stokken. Og så har den jo utskårne
spor som det ikke skal legge seg maling i, for da renner det…
Jeg visste ikke alt om dette, men jeg har nå levd noen år på
kloden, og selv om jeg ikke har malt så mye på mange år, så husket jeg at noe
kan være plundrete å få til, og at man kunne trenge noen tips.
Men tipsene glimrer med sitt fravær på Internett. De
interiørbloggene jeg har funnet handler bare enten om fotograferte stilleben av
ting i eget hjem eller bilder av det ferdige resultatet av oppussingen. Det
finnes sogar stilleben av malerkost og dels avreven tapet, men lite om hvordan
man utfører arbeidet.
My sitt beste råd tror jeg må være å ta nok pauser. For jo
lengre man har malt, jo mer overbevist er en om at nå er det bra nok, selv om
malingen har rent et sted der man ikke så før det hadde tørket. Eller selv om
man har greid å male tre strøk uten å dekke all heftgrunningen.
Ja, heftgrunning!
Det er visst fine greier. Fungerer som vanlig vannbasert maling, og strykes på
rengjort og litt slipt gjenstand. Det var visst hva jeg skulle hatt på
skapdørene på kjøkkenet. Du må vente til neste høst med å få en endelig
evaluering av heftgrunninga. Da skal jeg rapportere om malinga sitter fast på
pinnestolene. Men etter en del strev og møye - og egentlig mye arbeidsglede
også - ble møblene fine.
Det blir akkurat sånn en godt voksen dame vil ha det, helt
fritt for hønsenetting og gamle, avflassa vinduskarmer på veggen, og med to
taburetter og en liten krakk dels i samme rødfargen, samt i en brunfarge som
matcher uten for stor kontrast. Damer på min alder synes det kan være
beroligende for blikket å ha flere ting i samme fargeskala og flere småmøbler i
samme farge.
Så har jeg vært litt vill og gæren og printet ut et sitat av
Søren Kierkegaard og satt i ei av bilderammene. Der har jeg herma etter et
interiørblad. Og så har jeg funnet kunstkort til de andre rammene på
Blaafargeverket.
Og etter hvert skal jeg lage et (enda villere og gærnere) arrangement
av det gamle trillebordet til TV-en og ett til to små klappbord ( hvis Jysk har
et til!) til sofabord. Noe av det i de samme to fargene som stoler og annet. Tanken
var at sofabordet skal kunne utvides uten stilbrudd eller styr og ståk når det samles
mer enn to i sofaene.
Stua vil garantert få uroinnslag nok fra alle My sine til en
hver tid pågående prosjekter, som rydding i papirer, sying, pågående sortering
av alle sekker og håndvesker som nylig har vært i bruk, av aviser, bøker, PC og
av og til et tørkestativ ved ovnen. My trenger ikke så mye stilleben av levd
liv når hun har tilstrekkelig tilgang til gjenstander fra liv som leves akkurat
nå.
Nei, jeg har ikke fått slipt bordet enda. Håper å rekke det
før det blir for kaldt og rått å stå ute med det. Bone det, kan jeg gjøre inne.
Noen småmøbler savner siste strøket med maling. Det skal gjøres på neste godværsdag.
Jeg bruker oljemaling og da bør man stå ute.
Klappstolen kan få være lyslakkert fram til våren. Eller jeg
maler den inne en gang jeg skal være lite hjemme, så den kan tørke i fred. For
kanskje jeg likevel faller for en kontrastfarge på den klappstolen når alt er
satt pent på plass og jeg ser hvordan det blir. Faren kan jo være at stua får for
mye preg av seint søttitall med sitt dempede rødt og brunt. Og med furubordet. (Eller
kanskje det er gran? En del furu er jo gran, sånn hva møbler angår.)
Og om fem uker kommer to to-seters sofaer. Brune, veldig
vanlige, til å sitte godt i, ikke til å være blikkfang. Da kan det være
Interiør-My trår til med noen bilder på bloggen etter hvert.
Den røde sofaen, som er god å sitte i, ikke slitt og ikke
for grell i fargen skal gis bort, og de som har orket å lese helt hit, kan bare
ringe, maile eller legge inn en kommentar om at de vil ha den. Må hentes i
Drammen.
3 kommentarer:
Herlig. Vi driver visst med litt av det samme for tiden. 'Må' ordne, må prøve å få leiligheten til å bli min. Så var det kreftene da. Eller motivasjonen? Gleden?Pinlig å ikke orke, pinlig når folk spør om jeg er i ferd med å flytte inn. Forsåvidt riktig, har holdt på med nettopp det i 2 år.
Male stoler er noe herk. Skal kassere de solide og dyre eikestolene. Må trekkes om..IKEA blir noen stoler fattigere neste uke. Skal suplleres med klappstoler. Kanskje spisebordet kan behandles med bivoks? Men salongbord trengs, kastet jo det gamle kjempestore.Hvor selges små stuebord??? Vil at de skal dale ned fra himmelen, uten et eneste besøk i møbelbutikk...
Har nettopp hengt opp noen gardiner, bildene er lagt tilbake i kasser, de skal gjemmes bort i boden. 'Gjemme' den vonde samvittigheten.
Rød sofa er toppen. Blir nok venn med den blå om en stund. Lisa
Lisa, du skriver så hyggelige kommentarer på blogggen min. Kjenner vi hverandre IRL? I såfall har jeg ikke funnet ut.... , gi meg da et tips på FB eller mail.
Legg inn en kommentar