Interiør-My

Interiørpludring uten et bilde. ( Men kanskje seinere?)

Etter en sommer med bare fokus på maling på veranda og hagegjerde, kom høsten, og MY ble konfrontert med det faktum at stua egentlig ikke var ferdig flyttet inn i etter at jeg fikk nøklene sist i juni i fjor. 

Tre av naboene har i siste tida vært innom og blitt vist rundt for å se «hvordan jeg har det» og vips – ser man rundt seg med et nytt blikk. Nåja. Ikke «man», men My. My er, som mange vet ganske i stand til å bare se det hun ser rett på, og har derved sikkert mer tendens til å bli hjemblind enn de fleste. 

Jeg hadde tre små rammer på den ene stueveggen der to av dem inneholdt bilder som egentlig skulle være et annet sted, og i den tredje stod det: «fint bilde kommer her». Og på den andre veggen var det ikke mye bedre. 

Jeg har et gammelt trehvitt bord med klaffer. Jeg liker faktisk gulnet trehvitt, men det er tørt og litt oppskrapet, og selv om de tre gode pinnestolene med avslitt lakk for mitt indre blikk hadde den røde fargen de sammen med klappstolen skulle males med, så var det nok bare jeg som så både det og den fine glansen bordet skulle få med pussing og bivoks.

Sofaen min hadde jeg kjøpt på Fretex for 200 kr fordi jeg ikke turte å røre fondet som skulle dekke sånt som uoppdagede mangler ved heimen eller i verste fall en bratt rentestigning. Sofaen er fin, den, men passer verken My sin foretrukne sittestilling eller resten av møbleringa. 

Jeg hadde også rett etter overtakelsen greid å kjøpe meg et sofabord som nok var optimistisk stort til den vesle stua.  Det må doneres til Syltegeek. 

Stua har vært grei nok å sitte i, jobbe i, spise i, men halvparten av møblene hadde altså en imaginær merkelapp med «skal bli bedre en dag». De var derfor ikke helt sikre på hvor de egentlig skulle stå, og hadde en tendens til å plassere seg litt usikkert her og der i stua lik gjester som ikke kjenner hverandre og har fått Mozell til velkomstdrikk.

Sånn kunne jeg ikke ha det.

Det første jeg gjorde, var å google på male pinnestoler eller male møbler. Og det var mange forslag til hvordan det kunne bli når man bare malte sine fantastiske loppisfunn osv. Det trengte jeg i grunnen ikke. Jeg har egne drømmer og fantasier om å få det penere rundt meg, og trenger ikke se en nymalt, hvit pinnestol dandert med tyll og en rosa blomst i en sølvsprayet fløtemugge på stolsetet for å se lyset. 

Jeg kan godt se at tyll kan være fint (andre steder enn i mitt hjem) og at det går an å få ting man ikke liker til å få nytt liv med en boks spraymaling. Men det jeg trengte, var å vite litt om hvordan man faktisk maler en pinnestol. 

Å male en pinnestol er nemlig noe herk! For når har du egentlig sett alle sidene av en rundstokk? Ja, nettopp. Den har jo ingen sider. Man må male helt rundt, og når er det? Og malingen må ligge i et jevnt lag rundt hele stokken. Og så har den jo utskårne spor som det ikke skal legge seg maling i, for da renner det… 

Jeg visste ikke alt om dette, men jeg har nå levd noen år på kloden, og selv om jeg ikke har malt så mye på mange år, så husket jeg at noe kan være plundrete å få til, og at man kunne trenge noen tips.

Men tipsene glimrer med sitt fravær på Internett. De interiørbloggene jeg har funnet handler bare enten om fotograferte stilleben av ting i eget hjem eller bilder av det ferdige resultatet av oppussingen. Det finnes sogar stilleben av malerkost og dels avreven tapet, men lite om hvordan man utfører arbeidet. 

My sitt beste råd tror jeg må være å ta nok pauser. For jo lengre man har malt, jo mer overbevist er en om at nå er det bra nok, selv om malingen har rent et sted der man ikke så før det hadde tørket. Eller selv om man har greid å male tre strøk uten å dekke all heftgrunningen. 

Ja, heftgrunning! Det er visst fine greier. Fungerer som vanlig vannbasert maling, og strykes på rengjort og litt slipt gjenstand. Det var visst hva jeg skulle hatt på skapdørene på kjøkkenet. Du må vente til neste høst med å få en endelig evaluering av heftgrunninga. Da skal jeg rapportere om malinga sitter fast på pinnestolene. Men etter en del strev og møye - og egentlig mye arbeidsglede også - ble møblene fine.

Det blir akkurat sånn en godt voksen dame vil ha det, helt fritt for hønsenetting og gamle, avflassa vinduskarmer på veggen, og med to taburetter og en liten krakk dels i samme rødfargen, samt i en brunfarge som matcher uten for stor kontrast. Damer på min alder synes det kan være beroligende for blikket å ha flere ting i samme fargeskala og flere småmøbler i samme farge. 

Så har jeg vært litt vill og gæren og printet ut et sitat av Søren Kierkegaard og satt i ei av bilderammene. Der har jeg herma etter et interiørblad. Og så har jeg funnet kunstkort til de andre rammene på Blaafargeverket.

Og etter hvert skal jeg lage et (enda villere og gærnere) arrangement av det gamle trillebordet til TV-en og ett til to små klappbord ( hvis Jysk har et til!) til sofabord. Noe av det i de samme to fargene som stoler og annet. Tanken var at sofabordet skal kunne utvides uten stilbrudd eller styr og ståk når det samles mer enn to i sofaene. 

Stua vil garantert få uroinnslag nok fra alle My sine til en hver tid pågående prosjekter, som rydding i papirer, sying, pågående sortering av alle sekker og håndvesker som nylig har vært i bruk, av aviser, bøker, PC og av og til et tørkestativ ved ovnen. My trenger ikke så mye stilleben av levd liv når hun har tilstrekkelig tilgang til gjenstander fra liv som leves akkurat nå.

Nei, jeg har ikke fått slipt bordet enda. Håper å rekke det før det blir for kaldt og rått å stå ute med det. Bone det, kan jeg gjøre inne. Noen småmøbler savner siste strøket med maling. Det skal gjøres på neste godværsdag. Jeg bruker oljemaling og da bør man stå ute.

Klappstolen kan få være lyslakkert fram til våren. Eller jeg maler den inne en gang jeg skal være lite hjemme, så den kan tørke i fred. For kanskje jeg likevel faller for en kontrastfarge på den klappstolen når alt er satt pent på plass og jeg ser hvordan det blir. Faren kan jo være at stua får for mye preg av seint søttitall med sitt dempede rødt og brunt. Og med furubordet. (Eller kanskje det er gran? En del furu er jo gran, sånn hva møbler angår.)

Og om fem uker kommer to to-seters sofaer. Brune, veldig vanlige, til å sitte godt i, ikke til å være blikkfang. Da kan det være Interiør-My trår til med noen bilder på bloggen etter hvert.

Den røde sofaen, som er god å sitte i, ikke slitt og ikke for grell i fargen skal gis bort, og de som har orket å lese helt hit, kan bare ringe, maile eller legge inn en kommentar om at de vil ha den. Må hentes i Drammen.