...etter det engelske ordet procrastination. På svensk: uppskjutarbeteende.
Utsettelsesatferd er et karaktertrekk som 1 av 5 har. Det handler om å utsette ting en åpenbart bør gjøre, og ofte gjøre mindre nødvendige ting i stedet. Der og da kan en oppleve det en gjør som rasjonelt, men etterpå ser en gjerne klart at en har lurt seg sjøl. Det er visst vanlig at studenter aldri har det så nyvasket hjemme som rett før et arbeid skal leveres inn eller man skal ta en eksamen.
Altså handler ikke dette om latskap. Skal dere ha det helt vitenskapelig og med referanser får dere google sjøl, se alle ord innledningsvis. Men da jeg googlet rundt i stedet for å støvsuge her om dagen, fant jeg ut litt av dette og litt har jeg tenkt sjøl:
Noen sier det handler om karaktertrekk hos personen, gjerne utviklet ved å ha autoritære foreldre. Det skal også handle om å ikke ha noen forventning om å mestre. Noen oppsøker spenningen ved å være veldig seint ute, men det er nok ikke alle. Og noen er veldig redde for ansvar, og flykter fra ansvaret med å utsette eller til slutt ikke mestre. De som sier de mestrer best under press, tar ofte feil, har noen funnet ut. Argumentet er bare en av de irrasjonelle begrunnelsene for å utsette. Resultatet blir dårligere. Men noen har aldri faktisk opplevd å få til ting uten press. Men da handler det om er/er ikke og ikke om kvaliteten på det en gjør.
I tillegg handler det om situasjoner som gjør det verre. Studenter og andre med fri arbeidstid, men med deadline, kommer lettere inn i en vane med å prokrastinere, og da sier noen at den personens prokrastinerende atferdstrekk forsterkes. Andre med samme utgangspunkt klarer seg fordi situasjonen rundt dem ikke legger til rette for å utsettelsesatferd
Da er det vel snakk om to typer årsaksfaktorer, og når noen er disponert og situasjonen ligger til rette, så blir det skikkelig galt.
How-to-bøker snakker om planlegging og å gjøre det viktigste først, men det er vel som med slankekurene: Problemet er stort og kundegruppen dermed ditto, men vis meg en som har fått det til å fungere med planlegging mot prokrastinering. De fleste som utsetter vet veldig godt at de bare har tida og veien og at den grundige ryddingen til bunns i kjøkkenskapet med stort hell kan tas etterpå.
Et råd som tiltalte meg, var å utsette utsettelsen litt. Da spiller man kanskje på lag med karakterbristen sin. Ja, jeg skal sette over en brøddeig før jeg går på nettbanken, men jeg skal bare finne fram alle regningene først. Og gå inn og ta et overblikk, før jeg begynner bakinga.. Og kanskje jeg kan betale regningene og lese de siste brevene fra banken når jeg først er der inne. Ting blir gjort, men man reduserer kanskje ikke karakterbristen?
Er det å bli overveldet en prokrastinering? Når man er så overveldet av sitt eget kaos at man ikke vet hvor man skal begynne? Hvis rotet er stort eller egen evne til å strukturere kaos er liten, er det uansett ubehagelig å ta tak i saken, og man fristes til å gjøre noe annet i stedet. Jeg går nok inn i utsettelsesatferd dersom jeg skal ta tak i kaosrydding. Strategien som fungerer for meg da er å Ta Bare 3 små ting, helt uten prioritering. (Internt forkortet til TB3.) Prøver du å prioritere, blir det for komplisert, og man ender opp med å ikke få gjort noe. Ved å gjenta TB3, har man tynnet ut i haugen med kaos, og den resterende haugen er ofte etter hvert mulig å få overblikk over.
Hvis man er sliten, enten det er på grunn av tunge oppgaver i hverdagen eller kreftene er redusert av helsemessige årsaker, kan det hjelpe å dele oppgaven opp i korte intervaller.
Dette kan hjelpe mot ulyst også. I fem minutter kan man alltid tvinge seg til nokså mye ubehagelig. Ved ulyst kan man også prøve om det hjelper å si at om jeg er like lei etter fem minutters full innsats, så har jeg lov å ta en pause. For noen er da bøygen overvunnet.
Hvis utsettelsesatferden er angstrelatert, forteller en svensk dame om god erfaring med strategien å stadig eksponere seg for det som skaper angsten. Det kan vel passe med det å tvinge seg i 5 minutter.
Denne bloggposten har jeg utsatt å skrive i mange dager. Jeg har hatt viktigere ting å gjøre først. Men jeg har kjent på fristelsen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
"noen har aldri faktisk opplevd å få til ting uten press"
Kjempepoeng, tror jeg.
Ellers opplever jeg at planlegging ofte kan hjelpe, men det må kombineres med å senke lista en hel del - så kan jeg heller, når det planlagte er fullført, planlegge å gjøre litt mer.
Legg inn en kommentar