Visning av bolig. Andres perspektiv.

Jeg har nettopp solgt leiligheten min, og den ble selvfølgelig ryddet og ordnet slik at de som kom og så på den fikk et greit inntrykk av den.

Men det har jo gått sånn inflasjon i rydding for visning at det helst ikke skal være tegn til levd liv i boligen. Do-kosten bør man hensynsfullt gjemme i likhet med andre koster til tenner og oppvask, dersom disse skulle ha en synlig plassering til daglig. Familiebilder skal det ikke være, og det skal være tomme, rene flater.
Jeg ble litt sprø av det en stund.

I begynnelsen var det veldig greit. Både flytteforberedende rydding i kott og skap og denne “stylingen” fikk vekk smårusk og somlerask som for lengst skulle vært ryddet på plass, kastet eller bragt videre. Det ble på mange måter mye finere.

Så medførte visningsmoduset at jeg måtte ha et par hyller og kurver der jeg raskt kunne stappe bort ting som til en hver tid viste at det faktisk ble levd et liv i denne boligen. Stikk i strid med hva man skulle tro, ble dermed en del ting borte fordi jeg ryddet for mye. Jeg har nemlig aldri vært noen overflaterydder, jeg. I skuffer og skap er det alltid et visst grunnsystem. Å bare stappe ting vekk så det skal se bra ut utenpå har jeg således lite trening i.

Det er ikke bare for å kaste folk blår i øynene, heller. Ja, for det gjør man: når det skal være så mye tomme flater, så får en jo veldig mye illusjon av lys og luft, da. Husk det når du er på visning. Skriv en liste over de småtingene du alltid har framme, og tenk: Hvor har de det? Kurven med skjerf og votter. Oppvaskkluten. Skittentøykurven? Alle har jo sånt. Har faktisk disse tingene en grei, skjult plass i denne boligen, eller er det stappet innerst i skapet eller bak julepyntesken i boden?

På en annonsert visning, rydder en jo ekstra grundig, men hva gjør man når man på en times varsel blir bedt om å vise boligen dagen etter den annonserte visningen og det henger vått og nyvasket tøy på badet? Jeg lot de minste tingene henge og stappet resten i to bæreposer og la det i skatollet, hvor ingen skulle se. Man kan jo ikke få noe godt visuelt inntrykk av et bad fullt av håndklær? Og med en genser til tørk aldri så diskret bak spisebordet i stua?

Eller da noen kom dagen før annonsert visning, det også med kort varsel. Samme kveld skulle noen komme og hente ting jeg skulle gi bort. Men hvor mye får du sett av et gjesterom med ei lagerhylle stående midt i rommet? Jeg fant et sted i kjelleren de potensielle kjøperne ikke skulle gå, og dro den ned dit, sammen med et par halvpakkede esker. Jeg bor heldigvis et sted der folk ikke stjeler.

Helga etter var det ikke visning, men vips, så kunne det vel komme noen likevel. Derfor måtte lys, blomster og andre duppeditter stå sånn at det så greit ut for dem som skulle s mitt hjem fra utenfraperspektivet. Hvorfor tror du ellers en epleallergiker som jeg har røde epler i keramikkbollen på kjøkkenbordet? De matcher kjøkkengardinene, så nemlig!

Siden jeg skal flytte, så rydder jeg jo litt i gamle gjemmer også og finner mye fint. Men jeg hadde jo så lyst til å henge en nyoppdaget kopi av intervjuet av min venninne i Klassekampen fra 1979 på korktavla på gjesterommet sammen med en tegning min datter lagde som femåring og en gammel, kjær, men for en stund glemt “Knøttenestripe” For ikke å snakke om hvor fint det hadde vært å flytte tavla ut i gangen et par uker, bytte den ut med bildet som henger der. Det var helt utenkelig, enda så koselig det hadde vært å ha å se på litt.

Jeg får litt for mye utenfraperspektiv i eget hode også, og det er jammen det verste. Jeg lurer på om det ser kulere ut å ha Morgenbladet på sofabordet framfor ukebladet jeg nettopp har lest i. Og det er mer sprøtt enn noe, for for det første har jeg også utenom visningsmoduset et helt greit sted å legge bort både ukeblader og aviser, og dessuten er det mer sannsynlig at målgruppa leser ukebladet framfor Morgenbladet og slett ikke lar seg imponere av mitt intellektuelle alternativ til VG.

Jeg lar være å henge inn den dyre linskjorta mi på soverommet, mens velurdressen som er grei å ha på til jeg har drukket morgenteen min, blir rullet sammen og stappet ned i trådkurven. Foran og med retta ut, så det skal se fint ut om noen skal se inni skapet.
Det bør visst også synes at en har ryddig og ikke for anstrengt økonomi. Mine gamle BBB-reoler er slitt og til og med litt flisete et par steder. De har flyttet MANGE ganger siden 1975-79. Men jeg har ingen styling-måte som kan vise folk at jeg hadde kunnet byttet dem ut om jeg ville, men at jeg faktisk er litt glad i dem. I hvert fall har jeg vært det til nå. Men fra 2. posisjon ser de litt stusselige ut, de gjør det… Kanskje jeg bør skaffe meg nye når jeg kommer i ordnede former igjen?

Hjelp! Kunne noen være så snille å kjøpe leiligheten min snart før jeg ble rar! Jeg var ikke i tvil om at handelen ville gå greit selv om ingen avtale var gjort etter ei uke. Det tok lengre tid sist, og jeg var riktig fornøyd med handelen til slutt. Så der stresset jeg ikke. Selgermoduset mitt hadde jeg det bra i. Utflyttingen min vil nok også foregå i rolige og etter måten ustressa former.

Men da jeg fikk solgt etter under to uker, og ble befridd fra å leve lenger i et hjem ordnet etter utenfraperspektiv, ble jeg nesten mer lettet over det siste enn over at jeg fikk en grei pris for boligen.

Nå HAR jeg flyttet oppslagstavla ut i gangen og hengt opp noen av “nostalgi-tingene” som jeg vil se på til jeg pakker alt ned om ei uke eller to. Men den nye vanen med å svinse innom alle rom og “se over” og plukke smårot før jeg setter meg ned, forlater huset eller går til ro, DEN vil jeg være glad om jeg kan holde på.