Skriv om Java så selv en 50+ kan forstå det.

Denne bloggposten fikk ikke en eneste "liker" da jeg la den ut på FB. Nå er ikke tanteMy en fjortis som samler på "likes", men en dame som gjerne vil ut og påvirke verden med både det ene budskapet og det andre, DET er hun. Så da får jeg skrive om litt, da. Redigere. Og lage de avsnittene jeg glemte i farten også.

Jeg tenkte dette ville gi gjenkjenning hos andre som også synes det er mye nylæring og enda mer avlæring med data og Internett. Og kanskje bevisstgjøre ungdommen om hvordan vi har det når vi "ber om hjelp til noe vi kunne funnet ut selv". Som jeg mistenker dem for å tenke.

Noen ganger snakker man om å uttrykke seg så ti års barn kan forstå det. Det er lenge siden et oppstyltret og høytidelig språk ble ansett som tegn på et hode sprekkfylt av lærdom.

Når det handler om datamaskiner, smarttelefoner og disse elektroniske platene man kan gå på nett med og lese bøker på, er vi en gruppe som er større enn dere tenker på.  Vi trenger ting forklart på en måte som alle normale personer på 50+ som ikke er spesielt trent med data kan forstå. Det får vi sjelden!

Her om dagen fikk jeg, i likhet med en stor del av befolkningen ikke gått inn på nettbanken min. Jeg ble sterkt frarådet dette mange steder på Internett fordi det lille, grå feltet, der hvor en en skulle skrive inn fødsel-og personnummer, tallet man får opp på nettbankbrikka og siden den egne koden, dette feltet var ikke sikkert lenger. Systemet bak det feltet var levert av et firma som het Java, og det hadde alvorlige svakheter. Det blir litt som når IKEA tilbakekaller en barnestol fordi den kan velte, bare at dette var mer omfattende.

Først trodde jeg ikke noe på det. Stadig vekk kommer det statuser på Facebook og mailer der de advarer mot dette og hint, råder en til å hoste seg gjennom en hjertestans og lignende. En oppfordres til å spre det «gode» budskap videre, og det gjør folk. Hoax, heter det, og er en lek barnslige datakyndige driver med oss i denne sammenhengen troskyldige sjeler.

I et døgn trodde jeg Java-advarslen var Hoax. Jeg mener: en stor, sterk bank kjøper vel tryggere tjenester enn som så! Men det var jammen meg sant, gitt!

Det ironiske var at jeg og en venninne nettopp hadde følt behov for å forsikre oss om  det var like trygt å gå på nettbanken via smarttelefonene våre som via PCen. Men nå viste det seg å være motsatt. App på mobilen var tryggest.

( Dere som ikke har sånn smarttelefon med internett på, dere kan ikke gjøre dette uansett. En app er for øvrig forkortelse for applikasjon, et lite program, ofte gratis, som man kan hente via Internett legge inn på smartelefonen. Når man har det.)

Etter hvert fikk de ordnet det på et vis, da, og banken sa vi skulle bruke en ny Javavariant. Hadde noen kjøpt en barnestol til barnebarnet som ble tilbakekalt, hadde de nok tatt med seg pengene de fikk tilbake og gått til et annet møbelvarehus for å skaffe ny stol. Men sånn gjorde ikke banken vår. Ikke min og sikkert ikke din, heller. Så da måtte kundene slette den gamle Javaen og hente ned en ny Java fra Internett.

Selv om det var veldig tydelig forklart, fant jeg det tryggest å be «Barnet» på 32 om å gjøre det for meg. Enda hadde jeg trøbbel med å komme inn i nettbanken. Til slutt greide vi det. Og da måtte jeg bruke en ny nettleser, en som jeg bare brukte til nettbanken.

Nei, nei, nei, ikke slutt å lese, nå skal jeg forklare hva en nettleser er:

Internett Explorer er en nettleser, og så er det andre som heter Firefox og Opera og andre. Det er litt som når du kan se på TV gjennom Get, Canal digital eller EB-nett. Du får se det samme…. Nei, filler’n,  det er ikke  helt likt, men det er i hvert fall flere sånne nettlesere å velge mellom, og du kan finne de samme tingene på Internett gjennom alle sammen. Men det ser litt annerledes ut før du kommer inn der du skal lese.

De fleste har Internett Explorer fordi det er det Microsoft sier du skal velge. De er på lag. 

 

Men tilbake til meg som skulle gå inn på nettbanken igjen. Nettleseren Firefox advarte meg og sa at denne Javaen her var ikke helt trygg den heller. Men nettleseren Opera sa det var i orden. Så da gjorde vi det sånn at jeg åpner Opera hver gang jeg skal i nettbanken, og så finner jeg alt det andre på Internett ved å åpne Firefox.

( Jeg bruker Firefox i stedet for Internett Explorer fordi den lar meg ta bort reklamen når jeg leser aviser, det har ikke noe med Java og nettbank å gjøre.)

Det kan godt hende at det ikke er tryggere å åpne nettbanken min i Opera. Kanskje det er som når det står på ei T-skjorte at den skal vaskes på 30 grader, bare for å være sikker på ikke å få klager hvis den  kryper, mens skjorta i virkeligheten tåler både 60 og kanskje 95 grader. Kanskje Firefox bare var ekstra nøye med å advare?  Jeg vet ikke helt sikkert.  Men mange sier det er sikrere å ha en nettleser der en bare åpner banken og ikke noe annet. Akkurat som folk med alvorlige smittsomme sykdommer blir isolert og ikke er sammen med andre.

For å bruke denne nye Javaen var altså det beste banken min kunne komme opp med.

Det skal være noen banker der man kan komme inn på nettbanken uten Java. Men da må jeg bytte bank.

Jeg er sånn som bytter bank på grunn av servicenivået. Dessuten bruker jeg litt tid på å sette meg inn i hvordan nettbanken til den nye banken ser ut. Jeg er sikker på at det er flere enn jeg blant 50+ som synes å lære seg ny nettbank er litt krevende. På tredje plass hos meg, handler det om lånet mitt. Jeg har (som mange på 50+) et lite lån, så ulike betingelser der får ikke så stort utslag.

Men jeg liker jo heller ikke å tenke på at det liksom kan ligge et stort Javadyr i buskene som brått hopper fram og glefser et stort hull i veggen til bankkontoen min! Så hva gjør jeg? Og hvor farlig er det?

Det kommer i blant artikler på Internett som forklarer hva som er bra og dårlig med disse ulike Javaene. Men jeg skjønner jo ikke hva de sier. «Angrepene forsøker å utnytte en applet kjørende i browser», sier de. Og lignende kryptiske greier.

Jeg trodde jeg hadde løst en viktig kode da jeg skjønte at cookies ikke handlet om småkaker med sjokoladebiter i. Og at jeg måtte sette PCen på ei rist selv om jeg hadde brannmur. Men slikt er ikke nok til å knekke kodene i disse artiklene. Jeg kan faktisk ikke bruke det jeg leser som solid bakgrunn for egne meninger.

Jeg må stole på «Barnet» og byttehandle med å bake knekkebrød eller montere ny varmelist. Men tenk på dem som ikke har noe «Barn». Og tenk om jeg ikke oppdager det i tide neste gang det dukker opp farlige ting i noe med tillitvekkende navn som Java, Darjeeling eller Earl Grey?