Hvorfor er du stolt av MEG Flylady?

Jeg har fått kultursjokk. Dvs hadde jeg ikke luktet på den nordamerikanske guruen for rydding og kaosmestring i heimen for amerikanske husmødre (og litt for dem som jobber) alt for noen år siden så hadde jeg vel fått det kultursjokket.

Det er mye bra med Flylady. Og det er gratis og uten mer reklame enn en del temmelig relevante ting en kan få kjøpt fra dem. Og så kanskje i noen linker.

Til å være fra den dobbeltmoralske kulturen der borte, så er Flylady overraskende åpen om at av og til ser det ikke ut hjemme hos folk, og tidligere hos henne selv, og poenget er: Hun kan hjelpe.

Jeg har trippelkompetanse på opprydding: Jeg har (en uferdig) TMK/NLP-utdanning, jeg har prøvd å holde orden på et hjem i mange år og jeg har jobbet på en akuttavdeling på sykehus. ( Hm uferdig NLP og litt mislykka holding av heimen ryddig, da er vi på en og to halve, da? OK: dobbeltkompetanse?)

På denne bakgrunnen vil jeg likevel uttale meg, og denne damen - eller konseptet, da - fungerer ganske bra og har fått med seg noen gode grunnprinsipper som hun oversetter til praktiske råd.

Men jeg må gjøre en kontinuerlig oversettelse inni hodet mitt, både til norsk språk, men også til norsk kultur.

For norske mødre sier for eksempel ikke så mye «jeg er så stolt av deg» når barna har vært flinke. I hvert fall ikke etter at de har nådd skolealder. De sier at barnet har vært flinkt, eller de er noen ganger stolte på vegne av eller de er stolte av seg selv: tenk at det er mitt barn, og da er de jo stolte av oppdragelsen eller genene.

Og Flylady, hva har hun å være stolt av? Det er vel kaosmestringsopplegget hun driver med et par hjelpere hun bør være stolt av. Ikke oss som bruker opplegget.

Men vanskeligere er det likevel med det nordamerikanske kjønnsrollemønsteret. Der later mange kvinner til å ligge på et likestillingsnivå der vi skandinaver var i 1960.( Noe den stakkars Venusogmars-fyren som besøkte Skavlan fikk erfare.) Riktignok er mannen der, (ja, det er han også, alltid, de er liksom aldri skilt), men du får aldri historier om at «i går var det mannen min som kom først hjem og skulle ordne middagen, og han strålte som ei sol. Det er SÅ enkelt å få middagen i gang nå når vi følger Flylady og alt er ryddig og middagen planlagt.» Menn er mest der for hyggelige kommentarer om hvor ryddig det er eller så er det noe med skjortene hans.

Så har de jo andre tradisjoner for å feire årstidsfester og ha selskap, og man skjønner at amerikanske husholdningsapparater og andre tekniske finesser ikke er helt som de norske. Det kan jo være litt interessant.

Når det kommer til maten, har Flylady en hel avdeling med middagstips og andre oppskrifter, de fleste fullstendig nytteløse for en europeer. Det vet man for øvrig fra før, dersom man har lest noen av de utallige bøkene om kosthold og ernæring oversatt fra nordamerikansk. Ofte er «sunne muffins man kan sende med barna på skolen» både søtere og med mer hvitt mel enn hva de litt kostbevisste baker til lørdagskosen her hjemme.

Men så er enda nordamerikanerne vesentlig mer overvektige enn oss og mosjonerer mindre. Men Flylady gjør i hvert fall sitt til å forbedre folkehelsen i USA, og oppfordrer alle til å gå tur i et kvarter hver dag…

Men visst lærer vi nyttige ting. Og hennes påminning om å gå tur, kan jo få oss til å gå en time. En må bare oversette til vår kultur. Og ellers er det jo noe i Flyladys prinsipper at et kvarter som du får til er bedre enn så perfeksjonistiske mål at du ikke kommer deg ut i hele tatt.

Hvis du ikke kjenner Flylady skal du få Lesson One and Two her med en gang:

Dag 1: Rydd ut av oppvaskkummen din og gjør den skikkelig ren. Ha to fiberkluter, en tørr og en våt å tøke av den med og forlat den aldri mer uten at den er tom, ren og blank. Og det er alt du som Flylady-aspirant skal gjøre dag 1.

På dag to er første bud å holde prosjektet med oppvaskkummen unna et hvert tilløp til forfall, og så kler du på deg skikkelig straks du står opp, med hår og evt makeup og full pakke. Noen stusser over det, men skal man ikke ut, sånn som husmødre og enkelte av oss andre, er det fort gjort å virre rundt til langt på dag eller ikke ta det så nøye.

Men Flyladys viktigste påkledningspåbud er: Gå med sko inne. Snøresko. Hovedpoenget er at da er det ikke sånn pes å stikke ut en tur, en har alt på seg skoene. Jeg tror ikke mange nordmenn kjøper den. Å ta av seg skoene inne er i Norge er første bud i God Oppdragelse, like hellig som det er for svensker å skru av lyset når de har vært på do. Selv om det er kø utenfor. Men mulig de har det med skoene i tillegg, svenskene.

Men rådet med sko er ellers bra, det. Folk som er inne hjemme hele dagen har godt av å ikke gå hele dagen i sokker eller tøfler. Men vi sparker nok inneskoene av når vi skal ut med søpla, henge ut tøy eller plukke opp en unge som har velta med trehjulssykkelen. Og da funker det ikek med snøresko.

Hvis du likte og trengte de to rådene til Flylady og greier å følge dem opp på dag 3, så kan du jo være stolt av deg sjøl. Og google opp siden hennes.

FLY står for Finaly Loving Yourself. Litt fint, da!