NAV

Alle er enige som at NAV fungerer elendig. Nåja, ikke alle, men forferdelig mange. Jeg er blant dem, og jeg har en sterk tro på at om at om NAV for lenge siden hadde brukt mindre krefter på å unnskylde påstander om arroganse og kunnskapsløshet og i stedet forsøkt å se med åpne øyne på saken, kunne kanskje noe vært gjort før finanskrisen. Kanskje til og med før den omorganiseringen som de har gitt skylda for all misfungeringa og som har fått dem til å oppfordre medlemmene av folketrygden om å være litt rause og avstå fra noen år med brukbar trygdetjeneste så de fikk områdd seg litt.
(Jo, du, det har de gått ut og bedt om...)

Men jeg synes synd på mange av dem som jobber i NAV, og jo lenger ned i systemet de jobber, jo mer synd synes jeg på dem. Mitt inntrykk er at de ikke blir hørt særlig mye, og at opplæringen er dårlig. Eller… er den det? Kanskje det handler om utgangspunktet til mange som jobber der?

Hva gjorde i sin tid at den enkelte trygdefunksjonær ble ansatt. At hun kjente noen? At hun kunne skrive på maskin? At hun måtte slutte i en jobb som var fysisk tung? Av dem som ble ansatt for en del år siden, har jeg hørt om mange tilfeller der det var sånn. Nå vet jeg det ofte blir ansatt saksbehandlere med juridiske fag eller annen relevant udanning, og derfor er det et rent lotteri å få tildelt en saksbehandler i den etaten.

Men hva med en ikke alt for velutdannet og ikke alt for intelligent person som har jobbet innenfor et system der en del av kulturen er en overordnet mistro ovenfor folketrygdens medlemmer? Hvor mye kan vi vente at hun skal være i stand til å forstå? Når hun er lært opp til å vurdere alle med samme diagnose likt, og ikke har noen medisinsk kunnskap, så har kanskje den som har Den Fryktede Sykdommen Multippel Sklerose (Dagbladets meget brukte betegnelse) en fordel, men stakkars den som har vondt i ryggen, for dem har hun i alle år hørt er juksemakere.
(Jeg har selv hørt hvordan de som har ryggplager blir omtalt i møter hos trygdeetaten. Noen ”glemte at det var brukerrepresentanter til stede”.)

Det kan godt hende ryggplager er lett å overdrive. Noen sier det er vanskelig å bevise at folk ikke har ryggplager. Hvis det er sant, da… Men skal alle med vond rygg kollektivt straffes fordi det kan være brodne kar i gruppa?

Jeg er forresten glad jeg ikke er sigøyner og har en vanskelig diagnostiserbar sykdom som fibromyalgi eller ME. DA tror jeg du har tapt, for i det vesle sigøynermiljøet har nå noen kreative damer resirkulert babyer og folkeregistrert dem flere ganger. Hva med å kreve DNA-test for alle babyer som er født uten helsepersonell til stede? I stedet for å gjøre omtrent det samme som disse damene, å resirkulere historiene om lurendreierne så folk tror at det er sånn de fleste som søker ytelser fra folketrygden er.

En ting mange tydeligvis ikke har tenkt på, er at jo mer man snakker i media om folk som utnytter trygdesystemet, jo mer legitimerer man for en del borgere å prøve seg på juks, for å få ”sin rettferdige del”.

Men en form for trygdesvindel er temmelig akseptert: I høst opererte jeg øyelokkene mine. Jeg ble oppfordret til det av øyelegen, for jeg hadde nokså mye synsfeltutfall på begge sider, og etter noen år med ”omvendt jåleri” (skulle ikke ha noen skjønnhets¬operasjon, nei) innså jeg at det var lurt. Men jeg skjønte jo fort på helsepersonellet på klinikken at de trodde jeg gjorde det av kosmetiske årsaker. Det kom til uttrykk på en vennlig og aksepterende måte, for all del. Men det må bety at det er nokså mange som får gjort kosmetiske inngrep på folketrygdens regning mens man begrunner det med funksjonsproblemer. Sigøynere er ikke overrepresentert her, for øvrig.

Og så er det en ting til som har forundret meg: De samme menneskene som klager over ”trygdemisbrukerne” kan prestere å si ting som ”jeg tar denne regninga, jeg, så skriver jeg det som arbeidslunsj” når de er ute med en venn. Skattesnyteri er tydeligvis OK. Er ikke det å lure til seg offentlige midler, da?

Nå har NAV i tillegg sendt en hel gjeng ”ærlige slitere” på sosialen. Da ble det mer bråk enn vanlig, gitt! Dels fordi det skjedde med så mange på en gang. Og sikkert ikke minst fordi dette er friske folk som orker å bli forbanna og protestere høyt. De av dem som ikke er knekt av det traumet det er å miste jobben.

Problemet er at det er så ille i NAV at folk som ikke har opplevd systemet tror ikke at det kan være sant. Og så fortsetter det.