fredag 24. oktober 2014

Soyayoghurt til besvær




Av og til forskrekkes jeg av produsenter og importørers manglende kunnskap om hva forbrukerne faktisk bruker produktene til. Man skulle tro slik kunnskap var nyttig for et godt salg og en god fortjeneste.

Jeg kunne skrevet om at de ikke vet at en stor andel speltbrukere holder seg unna mjølk, og at ferdige mjølblandinger av spelt ville selge vesentlig bedre om de var mjølkefrie.

Men det skal jeg ikke, for da tar jeg jo fokus vekk fra den nye soyayoghurten med nøytral smak, som nå er til satt et hint av vanillin. Eller aroma, som er hva en intetanende kunde får opplyst via innholdsfortegnelsen.

En ikke liten andel av oss med melkeintoleranse bruker denne i matlaging. Når vi baker. Særlig i vafler og sveler. Når man marinerer kylling. Som en saftig, men kalorifattig dressing på salaten når noen må ha sydd inn buksene våre. Og på mysli. Der ikke alle av oss med nødvendighet ser behov for at det skal smake vanillin. ( Eller vi kan godt si vanilje, for her er ikke hovedpoenget ekte og uekte.)

Salatdressing med vaniljesmak er Ikke Godt. En yoghurtklatt i den sterkt krydrede suppa har også mistet sin sjarm. Kanskje å ødelegge en kylling ved å prøve å lage tikka masala med vaniljesmak har jeg ikketatt sjansen på.

Jeg ser det står mye naturell soyayoghurt i butikkhyllene. Før var det ofte tomt. Jeg lurer på om de tenker at det vil være noen sammenheng mellom redusert salg og vanillinen deres? Jeg håper det.

Og så vet jeg at konkurrenten Provamel lager yoghurt uten aroma. Har sett det I Italia...

Ingen kommentarer: