Hadde velferdssamfunnet utviklet seg, ville vi nå hatt et teknologiombud der alle som hadde legeattest på at de ikke var i stand til å tilegne seg vanlig, moderne teknologi kunne få hjelp.
Der kunne alle som ikke er i stand til å bruke internett få hjelp til å utføre utvalgte tjenester som å sjekke rutetider for offentlige transportmidler, se på pollenvarselet, bytte fastlege, sjekke skattelistene for naboens inntekt( skal eldre være prektigere enn andre, de får jo lov å kjøpe Se og hør uten aldersgrense) eller slå gratis opp i telefonkatalogen. ( Unnskyld, dere som mister jobben på nummeropplysningen, men dere kan sikkert få jobb på teknologiopplysningenværsågod.)
Og det måtte være mulig å komme fram uten å måtte takle en automatisk telefonsvarer. Min gamle mor er nå avskåret fra å ringe til legen sin, for der kommer det en telefonsvarer, og hun hører ikke hva den sier. av samme grunn er hun avskåret fra selv å bestille pasienttransport. I det siste tilfellet holdt det på å bli helt galt, for telefonsystemets evne til å akseptere at døtre fra andre fylker prøver å ordne opp har en rigiditet på nivå med et middels NAV-kontor.
Teknologiopplysningenværsågod kunne kanskje også hatt en underavdeling som hjalp eldre med å finne fram i nye produkter og gamle produkter med ny logo, men egentlig løser vel det problemet seg med at kassadamene på Rema er velvillige og lette å spørre. Men kanskje de kunne utvide og formalisere det med at man kunne avtale gratis følgetjeneste til avtalt tid? Så slapp eldre damer å være redd for å være til bry. Nei, forresten, for da ville man raskt få problemet med å komme rett fram på telefonen når en skulle avtale...
Og så lurer jeg på om vinninga går opp i spinninga når de hos eldre bytter ut de velkjente medikamentene med noe som koster 20 kroner mindre pr 100 stk, når det medfører at den eldre mister oversikten og må ha hjelp til å fylle medisindosetten sin.
Gruer jeg meg til å bli gammel?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar