I går spiste jeg en nydelig gulrotkake. Jeg anslår den til å
være på 800 kcal. Det var jo ikke lurt når jeg driver og tar av noen kilo.
Jeg var på kafe, Fragrance of the heart i 1. etg på
Glassmagasinet i Oslo. Overraskende hyggelig lite sted. Men det var altså denne
kaka…
Jeg spiste først en tallerken deilig suppe med kikerter i,
og slikt inneholder så lite næring at det måtte litt mer til. Dessuten hadde
jeg beregnet 200 kcal til utskeielse. Siden min venninne skulle spise den siste
4-delen av kaka, skulle det holde akkurat. Men så orket hun ikke kake likevel.
Og når har My ikke orket kake…
Isolert sett var det ingen ulykke. Men jeg hadde jo nettopp
spist litt for mye i helgen også. Vekta står nokså stille rundt 65.5,heller med
tendens til å gå en hekto eller to oppover. Va’kke lurt, nei. Så i dag var det
strengt regime, samt rask tur rundt elva, og så får vi se.
Jeg vil ikke mase for mye på folk om det at jeg vil kvitte
meg med disse kiloene. (Jammen DERE leser jo frivillig!) Noen føler
det provoserende og føler at de også må. Enda jeg ikke misjonerer. My vet
akkurat hvordan det er å tenke at man burde skjerpet seg aldri så lite med noe,
og så har man bare ikke lyst akkurat da. Men folk må gjøre ting når det passer.
Og på den måten det passer dem. Eller kanskje bare veie det de gjør?
Men som sagt: Noen ganger er det som om bare vissheten om at
jeg akkurat nå har fått av meg 3 kilo trigger samvittigheten, selv på folk som
har gjort større bragder med slanking enn det en (ikke tilstrekkelig) liten My
kan skilte med.
65.5 kg, det er da ikke så galt, tenker vel noen, men jeg er
lita, veit dere (eller kanskje veit dere det ikke?) Jeg regnet nettopp ut body
mass index, som du for eksempel kan gjøre her (om du tør):
Og den kalkulatoren hadde den frekkhet å benevne meg som
overvektig. Fortsatt etter den fantastiske innsatsen med å kvitte meg med 3 kg.
Vel, jeg hadde vel regnet med det. Men
så oppdaget jeg at jeg faktisk må helt ned i 60 kg for ikke å regnes som
overvektig. Så slank hadde jeg faktisk ikke tenkt å bli, jeg…
Jeg må ha delmål, men setter det nå ned til 63 kg. For å
komme dit, må jeg ned 2,5 kg. For å være
normalvektig, må jeg være 60 kg. Det kan jeg ikke huske sist jeg veide. Og jeg
vil ikke ta stilling til om jeg skal dit seinere. Kanskje de tre BMI
kalkulatorene jeg brukte var feil? Jeg får google mer om BMI, tror jeg.
Ellers ser det ut som jeg må begynne med styrketrening. Har
det virkelig kommet så langt! Jeg må google hva det er for noe… Det høres ut
som noe man utfører i syntetiske klær med sportstøy logo på. Det høres ut som
noe kjempeskummelt og rart som ikke er meg. Kanskje jeg skal forhøre meg hos niesebarnet
som jobber på helsestudio.
Post nr 13 bør visst helst inneholde noe om styrketrening.
Nå ble jeg så stressa at jeg nesten fikk lyst på kake.
Men bare nesten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar