Før jeg begynner på dagens tekst:
WorkoutMy er dritsur fordi jeg ikke har sagt at hun trener
Pilates hver onsdag morgen og går 2 km for å komme dit. Og etter hvert hjem
igjen. Og at hun sykler rundt når hun ikke går og ikke har brukt busskortet
sitt etter at sykkelbanene og fortau har vært feid for grus.
Jadda, jadda, jadda. Men det har vel ikke blitt noe av
bulgarske utfall og alt det derre der, ikke sant? Og det medgir hun. Dit er det
LANGT.
Hyggelig småtteri:
Vekten har beveget seg litt ned igjen. Fettcellene klamrer
seg fortsatt iherdig fast, men jeg kjører beinhard utmattelsesteknikk.
Huden har blitt penere. Jeg spiser mindre av dårlig mat og
mer grønnsaker.
Jeg har nå mer kraft i beina når jeg sykler. De første
turene var litt tunge.
Jeg har funnet en super oppskrift på brownies der man får 10
små stykker på 54 kcal hver, eller kanskje like gjerne 5 store på drøyt 100? Og
det er MED sukker. Se her: http://recipes.sparkpeople.com/recipe-detail.asp?recipe=2482537
( Dvs følger du meg på Twitter eller FB, har du vel sett den alt.)
(Advarsel: Jeg hadde spist litt for lite før i dag da jeg
lagde dem, så jeg unte meg halve kaka (270 Kcal) til ettermiddagsteen. Spiste
litt for fort og oppdaget ikke hvor mett jeg ble. Er stappmett enda, to timer
etterpå.)
Mer utfordrende
småtteri:
Jeg kan jo ikke dette med å trene skikkelig. Finne
mageøvelser som ikke belaster ryggen osv. Klarer ikke huske alt fra Pilates, det går så
fort.
Jeg vil ikke ta meg råd til helsestudio med PT (personlig
trener). Jeg har dessuten veldig dårlig erfaring med rådgivere. Det ryktes for
eksempel at de gir råd om kosthold, som jeg Kan Selv. Det blir som den coachen
fra Tara for noen år siden som lurte på om jeg ville lære å holde mer morsomme
foredrag…
Det tar tid å notere all maten, selv om jeg mestrer dataprogrammet
nå. Og så føler jeg at jeg er blitt litt «SlankeMy». Mye fokus på vekttap og
slikt. Men jeg spiser jo først og fremst
sunnere… Kanskje jeg ikke skal blogge så ofte? Og slippe inn en bloggpost
innimellom om helt andre ting?
Og så er jeg utålmodig etter å komme ned drøyt 1,5 kg til,
til 63 kg. For det er da det store Eventyret begynner. Å Holde Vekta.
Men mest er dette ålreit. Alt sommertøyet passer, og mesteparten
sitter penere. I går på Pilatesen merket
jeg at det var mindre mage i veien da jeg skulle gjøre en øvelse. Fordøyelsen
er bedre (selv om det nok skyldes at osteopaten har løsnet på alt det stramme
bindevevet i magen, for det begynte før kostomlegginga mi).
Det rareste er at jeg ikke sloss med trøstespising, som jeg
virkelig hadde trodd skulle være den store bøygen.
Det handler kanskje om å finne rette øyeblikket. Kjenne at
NÅ greier jeg å gjøre noe med dette. Og så surfe «på ein våg me ikkje har visst
um»?
2 kommentarer:
Jeg synes slankebloggingen er hyggelig, jeg. Og jeg sier ikke det bare fordi jeg er dattera di, altså.
Jeg er ikke ferdig. Lover. Skal fortelle om jeg finner en grei måte å styrketrene på. Og selvfølgelig når jeg når 63! Og en oppdatering om Holde Vekta etter en stund. Og i hele tatt om det skjer noe morsomt.
Legg inn en kommentar