fredag 28. februar 2014

Mikrorengjøring.



Nei. Dette handler ikke om sånne kjappe triks som: Tre typer våtservietter til de skitneste stedene i huset og sett ei skål med grønnsåpe under sofaen. Jeg snakker om ting vi gjør reint med. På ordentlig. Og der er mikro bra.

Hvaffor mikro?
Mikrofiber og mikrobølgeovn. To ulike måter som møtes på midten.

Mikrobølgeovn. Denne er suveren til å desinfisere våte ting med:
Jeg begynte med kjøkkensvampen. Man vet at om den tørker fort, så får bakteriene dårligere kår. Men endog. Den er borti mye rart.

Så jeg la en våt svamp i mikrobølgeovnen og kjørte på max i et halvt minutt, før jeg økte til to.  Jeg er en forsiktig person og uten dypere innsikt i mikrobølgeovner. (Bortsett fra at jeg vet man ikke skal ha metall inni der, så har du sånn svamp med stålull på undersiden, anbefaler jeg det ikke.)
Den ble ren og fin! Luktet veldig rent også.

Jeg utvidet metoden til lett oppvridd kjøkkenklut brettet i fire. Funka så det griner! Er den skitten, kan man slippe den ned i vann og vri opp, og den blir mye renere. Ta forsiktig i den, den er veldig varm med en gang.

Men vanligvis er vel problemet de usynlige bakteriene. Neste morgen luktet den tørre kluten slik det lukter av reine sykehuslakener. Juhu!

Metoden kan altså brukes
a Innimellom under aktiviteter som involverer en kjøkkenklut eller annen vaskeklut
b For oss som ikke henger opp rein klut hver eneste kveld før vi legger oss
c Før (og evt etter for de nøye) at man kaster kluten på vask på 60 grader med håndklær og sånt.

En som vet mer om mirkobølgeovner enn jeg, sier at det ikke bare er varmen, men også mikrobølgene som dreper bakteriene. Og at 2 minutter kanskje ikke er nødvendig.


Mikrofiberkluter. Ovenfor nevnte prosedyre kan brukes på alle slags kluter, også mikrofiberkluter. Har du noen mørke mikrofiberkluter som farger av i vask, er mirkobølgeovnen redninga!

Med mikrofiberkluter kan du vaske uten rengjøringsmidler, og det blir rent. Flekker forsvinner. Ha kluten så godt oppvridd at du egentlig vil sentrifugere den. Og det er det noen som gjør også. Har fire kluter, fuger. Snur og bretter. Jeg er for lat til å google fram en link til deg, men jeg har lest at den til og med tar med seg mirkober. Og uten varmt vann.

Jeg har både brukt kjøkkenkluter fra Jordan, «25kr-for-5stk» fra Jysk og alt i mellom. Ikke stor forskjell.  Tar fett og fastgrodd, jadda! Bare vri den godt nok opp.

Etterpå, og gjerne innimellom, mikrer du kluten, som beskrevet innledningsvis. Legg den gjerne i en plastboks inni mikroen, sånn for estetikkens skyld, hvis du ikke har en egen mirobølgeovn bare til rengjøring. (Og det er det vel bare jeg som har. Men det hender jeg bruker den til mat, for jeg har ingen annen.)

Det finnes rådyre mikrofibersystemer som lover gull og grønne skoger. Og det kan de med god samvittighet gjøre. Det er bare det at de billige klutene stort sett gjør akkurat det samme. Det er klart: Glatte kluter er bedre til glass, grovmønstrede er gode å skrubbe skitne steder med og luftige kluter tørker fortere.  For meg virker det som mirofiber likevel stort sett er mikrofiber.

For å trøste dem som synes det lukter så godt av Zalo sitron (eller annet), så er det kjappere å vaske ut av ei steikepanne med oppvaskkost med litt oppvaskmiddel på, enn å gå til verks med en mirofiberklut. Den må vris opp et par ganger. Hardt. Og etterpå er kluten flekkete og stygg og må selvfølgelig mikres. Men også vaskes. Men panna blir helt rein. Likeså glassplata på komfyren. Ikke ei stripe, du! Om du ettertørker med en annen, helt tørr mikrofiberklut.

Men venninna di har noen rådyre kluter og de er mye bedre, sier hun. Jeg er ikke sikker på om det stemmer, gitt!

Forskning viser ( har ikke giddet finne linken her heller, gjør det sjøl)
at jo mer man betaler for et produkt eller en tjeneste, jo høyere er man tilbøyelig til å vurdere kvaliteten på det man får. Gjelder hvis man ikke ser på enkelttilfeller, men undersøker større grupper.

Dette er for eksempel viktig når en skal forske på ting. Skal man sammenligne, må ikke noen ha fått produktet gratis og andre ha betalt for det. Anstrengelse eller forsakelse har også slik effekt.
Og vi går i baret alle sammen, på det der. Det gjelder ikke bare vin, nei…

Men hvis det blir reint med mikrofiber og uten rengjøringsmiddel, hvorfor bruker vi Ajax og grønnsåpe da? Jeg svarer for meg sjøl. Lukt er noe som er veldig dypt knyttet til minner og følelser. Og jeg er vokst opp med «lørdagsreint». Det går en del i grønnsåpe hos meg, selv om det vel bare er til  trehvitt, terrasso og ting med heksesot på at grønnsåpa kan være best.

Nå skal jeg ut og vaske trappeoppgangen jeg deler med tre andre. Det blir trolig grønnsåpe. Eller i hvert fall noe som lukter reint. For den gode hæljefølelsens skyld….
Men jeg har mirofibermopp

onsdag 19. februar 2014

Badevekta slår tilbake.



I vår og på forsommeren blogget jeg over 20 poster om hvordan jeg sloss mot badevekta og kvittet meg med noen kilo. Jeg trengte å kvitte meg med 7-10 kg, samtidig som noe av fettet skulle omdannes til muskler. Jeg klarte å gå ned 7 kg, og i mange og ordrike bloggposter skravlet jeg i vei til alle på Internett som ville høre om alt som var lurt og alt som var utfordrende under veis.
Ut over høsten har jeg ikke sagt så mye om prosjektet. På det meste hadde 30% av vekttapet seget på igjen. Hvor morsomt er det vel å fortelle Internett om det? :(

Nå har jeg jaget vekk en kilo og kommet i gang med litt mer fornuftig spising. Kneet mitt er bra igjen og veien nesten isfri, så nå mangler det bare viljestyrke, så kan jeg komme til å bygge litt muskler også. Og brenne litt mer kalorier. Så da tør jeg snakke med Internett om prosjektet igjen. Sånn er det jo. Ingen ting får ting til å gå bedre enn at det går bedre.

Jeg vet om folk som kvitter seg med titalls kilo, og jeg aner ikke om mine erfaringer passer for dem også. Litt, vil jeg tro. Og så handler det vel om preferanser og livsstil, uansett mengde kilo.

Og til dem som har så mange kilo å jobbe med, vil jeg si at jeg er veldig imponert. Men tro meg på at for meg er de få kiloene jeg ikke har lyst til å ha en skikkelig plage. Det blir litt som at det er mulig å føle seg plaget av snegler i hagen, selv om man vet at andre bor i et land med krig.

Dette hjelper meg best:

  1. Spise skikkelig frokost og lunsj.
    Surrer jeg meg bort, så jeg ikke får spist lunsj, ETER jeg hele kvelden.
    Hjemme har jeg alltid noe å spise til lunsj, aller best er det med salat på glass. (Men det liker jeg bare om sommeren.)
    Ute er matpakke ideelt, men har jeg rota det til fungerer matbar eller en pakke kjøttpålegg. Ta bare det du først får tak i som er bra mat, eller går det fort en time over tida. Eller man ender opp med tre hveteboller fra kiosken.

  2. Logge mat
    Fylle inn en utregner på Internett som regner ut både kalorier og andre næringsstoffer. (Nok protein er ikke noe moderne tull. En kalori er faktisk ikke en kalori, samme hvor bastant noen påstår dette.)
    For meg er det dessuten litt konfronterende for meg sjøl om jeg må logge inn en bacongrill og en bolle fra Narvesen.
    Og så passer utregneren på at jeg ikke faller i den andre grøfta og ikke spiser nok. Da går man heller ikke ned, som kjent. Og man taper muskelmasse.
  3. Ha nok av bra mat i huset.
    Og den skal være god. Ellers blir det trist. Eller man sprekker, og spiser dum og usunn mat. Unødvendig, siden det finnes så mye sunn skikkelig god mat.
  4. Litt brunost hver dag.
    Jeg er så glad i brunost, at en brunostfri diett er dømt til å mislykkes. Andre har sine ting. Ei venninne av meg hadde en slankekur som inkluderte en tynn skive delfiakake hver ettermiddag.
  5. Gå tur.
    Eller sykle. Og gjerne trene.
    Dels brenner det kalorier og bygger muskler.(Jo, litt, så!) Men så produserer det endorfiner også. Og da trenger man mindre trøstemat!
  6. Del info med noen
    Det er derfor du får lese dette. Men det kan sikkert holde med å fortelle til en god venn. Kanskje noen synes det hjelper å si det til matutregningsprogrammet sitt. Men hvem forteller du det når du ikke har logget maten på ei uke? Verken det eller treningsapper tar åssen-går-det-telefoner til en…
Da håper jeg at jeg har reist meg etter at badevekta slo tilbake. Men nå skal jeg faktisk legge meg igjen. Og gjøre de sittøppsene som ikke er sittøps, men magemuskeltrening likevel. Har du lest alle de lange tekstene mine, har du hørt om dem.

Hvis jeg ikke om litt forteller om dem og hvorfor jeg går ut i oppgangen og står i trappa hver morgen, så veit du det går skikkelig dårlig med Workout-My.

søndag 16. februar 2014

Lokalnyheter fra Uddevalla.





Tenk deg at du skrur på radioen for å høre nyheter. – Og det meste du får høre er lokalnyheter fra Uddevalla.

Det er ikke noe gærent verken med Uddevalla- eller svensker i alminnelighet for den saks skyld. Det er bare det at jeg så gjerne skulle ha hørt hva som skjer her i landet. Og ute i verden også, for den saks skyld, utenom Uddevalla.  Men det meste handler om ting som en veiutbygging, en lokal festival eller et lengre intervju med en politiker. I Uddevalla.


«Du må begynne å interessere deg mer for svenskene og særlig for Uddevalla», ville folk kanskje sagt da. «Så blir det så interessant. Det er det vi andre gjør. Så slipper du å sitte der som en sær gledesdreper blant oss andre Uddevallafans. Og så må du unne oss den gleden.»


«Klart jeg unner dere gleden», ville jeg sikkert svart. « jeg må vel ha lov til innimellom å sukke over at hver gang jeg setter på nyhetene, så er det bare Uddevalla, Uddevalla og Uddevalla! Jeg føler meg invadert!»



Dette er en tenkt situasjon. For alle hyggelige svenske kelnere til tross: det er ikke noe dominerende Uddevallafokus på norske nyheter.

OL. Derimot…