My har innsett at hun må forbrenne mer, og det kan
selvfølgelig være noe i det med mer protein og mindre og langsommere
karbohydrater. ( Eller ingen karbo.) Men jeg må vel mer og mer innse at det
handler om å trene. Litt.
Nå høres det ut som om My er en skikkelig pudding, som aldri
beveger seg ut av sofaen, men jeg liker både å gå fort og sajue med raking og
annet kroppsarbeid. Men det er det der med å trene den og den muskelgruppen og
hvile da og øke tempo da og holde kroppen akkurat sånn… Det er ikke helt meg.
Dels liker jeg det ikke så godt, og dels får jeg det ikke til så lett. Jeg har
litt koordineringsproblemer, selv om jeg tror du skal være en fysioterapeut som
ser etter for å oppdage det. Og det er ikke særere enn at folk uten nevrologisk
diagnose kan kjenne seg igjen. Også i det å bruke dette for alt det er verdt
for å slippe å trene.
Dessuten er jeg teoretiker.
Så skal jeg først nærme meg emnet trening, må der planlegges, leses og
googles.
Løping er det visst mange farer forbundet med. ( Tenkte jeg
det ikke. ) En må ha riktige sko, så en ikke tramper beina plattfot og en BH
som gjør at puppene ikke løsner. (Slik jeg mener å huske det fra «løping for
begynnere».) Men det skal jeg nok fikse. Om jeg kjenner at jeg har lyst til å
løpe litt en dag. Det blir ikke enda.
Å gå fort, er også en måte å miste kalorier på, og siden jeg
allerede liker dette, har jeg planer om å i aller nærmeste framtid å øke denne
aktiviteten. Men for å beholde traskegleden, leser jeg meg ikke opp om emnet og
kjøper ikke gåstaver. Jeg har ikke sagt
jeg aldri skal gjøre det. Men ikke enda! Forresten går jeg ganske kjapt
allerede på morgenturene mine.
Det er en nærmest uendelig mengde gratis treningsvideoer på
Internett. Av muntlig tale forstår jeg norsk, svensk og nokså godt engelsk, men
selv begrenset til de norske er det mange. Yngvar fra Puls har en jeg liker, fordi
den ikke smaker av treningsstudio.
Jeg har sett gjennom videoen to ganger og sogar prøvd flere
av øvelsene 1-3 ganger, sånn for å skjønne hvordan de gjør dem. Heldigvis er
det dugnad i borettslaget i dag, ( rake, vaske, sjaue) så jeg har kanskje ikke
tid til å gjøre dem i dag, heller, men i morgen…
Men jeg har prøvd ut noen mageøvelser. Et hjul jeg kom i
skade for å kjøpe ga meg vondt i ryggen, men jeg kan noe safe. Finner jeg en
video eller tegning av noe jeg faktisk GJØR, skal jeg poste en link.
Etter trening må en alltid spise litt. Der er jeg flink. I
morges gikk jeg 35 minutter før frokost fordi jeg skulle innom et sted. Det er
litt for lenge, 20-30 min før frokost er max, og så spise innen 10 minutter. Men
da spiste jeg en halv blåbæryoghurt før jeg så mye som hentet fram havregrøtkjelen.
OK, da har jeg fortalt Internett om treningsvegringa mi.
Baktanken er at det skulle bli så flaut at jeg bare MÅ gjøre noe. Så får vi se,
da…
4 kommentarer:
Gjøre det så flaut at noe bare må gjøres var litt min strategi for Pengeprosjektet også. Det vil si: Jeg kunne ikke gi opp på noe tidspunkt, for jeg sto så ansvarlig...
Ulempa er jo, sier de erfarne, at det kan bli masse skyld og skam dersom det faktisk ikke funker.
Jammen nå leser jeg jo "Dearing greatly" av skamforskeren Brené Brown, så den skal jeg takle.
"Daring", mamman, ikke "dearing" - sjøl om det var en ganske endearing feil, da.
Og ja, Brené Brown hjelper.
Oh dear!
Legg inn en kommentar