....nåja, jeg hadde med Puls-Yngvar. På video. ( se link i
forrige bloggpost) Men jeg greide å gjennomføre uten at noen så på meg eller
jeg hadde en avtale. Sånn gikk det:
Jeg hadde jo testet ut øvelsen på forhånd, men med en økt i
stedet for to og noen ganger ikke fulle økta. Da gjorde jeg noen erfaringer når det gjaldt egen kropp:
Sittøppen tok hardt på nakken min. Jeg bestemte meg for å
gjøre to andre mageøvelser, en i hver økt.
Her er mageøvelsene jeg gjorde, (gode for den som har vond nakke):
Ligg på ryggen, press korsryggen hardt ned i golvet og
lårene loddrett opp og leggene vannrett bort. Strekk ut en fot om gangen, senk
den til NESTEN i golvet, trekk den innover mot baken og så opptil vannrett
igjen IKKE ned i golvet, sa jeg! 8 ganger m hvert bein, annen hver gang. Ikke
glem å presse korsryggen ned. Da jeg lærte meg øvelsen, bodde jeg i 2, etasje.
Jeg prøvde å se for meg at jeg presset ned en bulk i taket til naboen. ( De var
ikke så veldig hyggelige.)
I andre sekvens lå jeg på ryggen med beina rett opp, 90
grader på kroppen. Skyv beina så langt opp mot taket som du kan ca 20 ganger. Det er
selvfølgelig ikke langt, men du verden som det tar nederst i magen.
Så burde jeg gjort magetrening med vridning, der man kan
bruke ei flaske med vann som man i sittende posisjon løfter over kroppen fra
side til side. Se her, det er nest siste øvelsen de viser. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/trim/article623138.ece,
men jeg var litt for sliten. Jeg innfører denne mageøvelsen for skrå muskler om
et par økter. Tidligst.
Armhevinger:
Jeg har uvanlig svake armer, særlig håndledd. ( Men innmari
sterke i forhold til i 1997-98, da jeg måtte skyve opp dører m skulderen og
bruke elektrisk bokseåpner og…) Poenget er: Du greier sikkert armhevinger når
du skyver deg opp fra knærne, og ikke fra tærne. My valgte å stå armlengdes
avstand fra veggen og skyve seg ut fra den m strak rygg.
To øvelser handlet om å løfte på ei bøtte m vann. Jeg hadde
2.5 l vann i bøtta), tror jeg tar 3 l neste gang. Vektene mine var to halvlitersflasker
m vann. Det kan jeg nok også øke etter hvert. Ta litt sand og litt vann,
kanskje? Jeg får litt prestasjonsangst når ting minner veldig om sportsbutikk
og helsesenter. Vannbøtte og farrisflasker med vann i, er liksom mer hjemlig og
beroligende… Men, OK, jeg kommer nok til å kjøpe ei matte. Og muligens,
muligens noen lette manualer. Men, hysj, ikke la håndleddene mine høre det.
Og jeg stod på, løpet ut. ( Med mine egne justeringer. )Det
var slitsomt og beina dirret etterpå. Jeg passet på å gjøre tøyningene han
viste til slutt. Før treningen prøvde
jeg å varme opp ved å vaske baderomsgolvet (på kne) og ved å gå litt opp og ned
på en krakk. Jeg håper det regnes som nok? Jeg burde sikkert gjort mer.
Så ble jeg litt heftet i å få spist lunsj, og det kjente
jeg. Ble frossen og uvel, selv etter salat og knekkebrød m egg. Måtte
etterfylle med tørket-frukt-bar, men dermed ble kalorimengden på lunsjen ca 450
kcal. Viktigst er tross alt at muskelen får nok næring etter belastning. Men
skulle bare tatt en halvparten så stor jafs av baren og før jeg gikk i
gang m å lage lunsj. (Note to self!)
Jeg er fornøyd så langt.
Målet er som nevnt sist å trene mandag og fredag. Vet jeg at jeg ikke får trent mandag, må jeg
ta det søndag. Og kan jeg ikke trene fredag, må jeg ta det lørdag. Bare ikke
samme uka, for kroppen må ha ro mellom trening. Og onsdag trener jeg jo Pilates, som også inneholder noe styrketrening.
Forresten 1 : Jeg har begynt å hoppe opp og ned på golvet i
1 minutt, helst minst 1 gang dgl. Det er for å få opp hoppekondisen. Min er
dårlig. Hvordan er din?
Jammen, så prøv , da!
Forresten 2: I 1997, da jeg var så syk, men ikke helt hadde
skjønt det enda, løp jeg til bussen og gikk rett i asfalten, siden beina bare sviktet
under meg. Det ble arr på kneet, men litt i hukommelsen også, selv om jeg nå
løper når jeg må, for eksempel for å nå en buss. Så jeg har et ørlite traume å
bearbeide. Kanskje jeg kan bli LøpeMy en dag, likevel?
3 kommentarer:
Jeg sier dette mest fordi jeg har lova å si fra, men altså... i forhold til egen kropp?
Ellers: Heia! Heia!
... og leserne vil ikke skjønne bæra, for nå har jeg rettet på teksten. Jeg har nemlig begynt å bruke "i forhold til" uten å sammeligne noe, sånn som dessverre en stor del av befolkningen. Men Syltegeek har lovet å hjelpe meg og si fra når jeg plumper uti.
Synes du er standhaftig. Flink. Ifht meg. Går nå i trapper, klarer plutselig pluss 60 trinn uten å stoppe. Rart med det, vi gir aldri opp. De flotte skiturene, fjellet, sitter i kroppen og minnet. Da var det et kick å slite seg helt ut, hive etter pusten og sette utfor en neste skråning. Med eller uten barn eller pulk. Men for den usentimentale meg, som kjemper for å være 'normal', ikke plage andre med vondt'ene, - den følelsen og de øyeblikkene tas ofte frem.
Løp også etter bussen, dundrende fall, mer enn 10 år siden. Lå plutselig flat i lufta. Arr på kneet - en sønn sa '..men gjør det noe..du er jo så gammel'. Så vidt han ikke mistet arveretten.
Gleder meg stadig over hverdags-bloggen din. Humør er en viktig ting. Du er jammen en tøff dame. Lisa
Legg inn en kommentar