Badevektrapporten 4 er om mat,

Nå må vi prate om MAT. Og om kalorier, fett, karbo og protein.

For putter man ikke i seg en passe mengde kalorier, kan man ikke få stilt badevekta tilbake. Og det skal være balanse mellom hvor kaloriene kommer fra.

Akkurat hva som er best, vet ikke jeg, men jeg trives ikke med lavkarbo, så det utgår. Du skjønner, når man er halvveggis, melkeintolerant og fort kjenner det blir for mye egg, hvordan da leve med lavkarbo?

Men jeg prøver å ta med meg det beste: Øker proteininntaket, passer på å få i meg nok fett, og av høy kvalitet (kortversjon: minst mulig palmeolje og mest mulig omega 3) og velger karbohydrater som ikke går rett i fletta. ( som sukker, juice og riskaker) Velger mat med høyere glykemisk indeks, som Fedon og Paulùn sier det.

Og så må vi ikke glemme kaloriene helt. For uansett glykemisk indeks, er det mye kalorier i peanøtter, for eksempel.

Hvordan følge med på hva vi spiser uten å bli mattabellnerd?

Jeg har valgt regneprogram hos http://www.sparkpeople.com/myspark/start-now.asp

Det er lurt å vite hva en del matvarer heter på engelsk. Og så er det lettere hvis du har et par begre som måler en cup.  De bruker mye vekt i gram også, så en matvekt er nyttig. Man kan legge inn ting man ikke finner, som Geitost, ekte, one serving 5 gr og Peppermakrell one serving 100gr. Og plotter du bare inn fett, karbo og protein i tillegg til Kcal, vil programmet uten for mye styr kunne fortelle deg om du har spist en pen balanse av dette. Og om du har spist nok.

DER har jeg lært noe. Før trodde jeg at frossenhet om kvelden handlet om å få i seg lett-lettkakao med kunstig sukker eller varm fruktsuppe av 1 moset, kokt eple i vann med kanel. Kanskje m litt kunstig søtning? Men nei. Har du et matregneprogram, kan det fortelle deg at du har nok spist for lite, jenta mi!

Faktisk! Jeg hadde ikke greid å få i meg mine drøyt 1500 kcal om dagen om ikke «Spark-en» hadde formant meg om at Kveldmat slett ikke skulle være en kopp kakao på 100 kcal og et knekkebrød ( 80), men et Vita hjertego rundstykke ( 175Kcal) med peppermakrell ( 50 g =124 kcal, og masse sunt fett). For spiser du 1000 kcal, går kroppen på sparebluss. Du fryser, og du går ikke ned.

Men når jeg slutter med 4 riskjeks med brunost mellom måltidene og Tar Tak i Sakene, så er jeg av dem som glemmer å spise. Jeg spiser nemlig ikke på sult, jeg spiser på kos. Når jeg slutter å spise på kos, kommer jeg ikke på noen grunn til å spise. Men der redder Sparkpeople meg: «Nå har du spist for lite.» «Nå må du spise mer protein.»

Men det må jo være litt masete å legge alle dataene inn i programmet?

Jeg skal være ærlig med deg. Det VAR litt masete i mange dager. Jeg er ikke god på denne moderne teknologien og dessuten: Hva heter purre på amerikansk? Og sellerirot? Det lar seg google. Men den opprinnelig amerikanske salatdressingen min ( light!) lå jammen inne, gitt, med fett, karbo og protein. Bare å legge inn 1 tbsp (table spoon= spiseskje) i stedet for to, vi er i Norge nå, og vips har programmet lagt til proteiner og hele balletten.

En stor fordel for meg, var at jeg med dette ikke trengte følge noen matplan som andre har laget med mat jeg slett ikke hadde lyst på. Og i går la jeg inn to kakestykker i planen og justerte annet jeg spiste for å få det til å passe inn. Du kan ikke gjøre det hver dag. Men av og til. For jeg vil da ikke ha spist mitt siste stykke krydderkake med glasur her i verden!

To rundstykker med Geitost, spiser jeg stadig. Og jeg spiser alltid havregrøt til frokost. Det vil jeg fortsette med. Det ble mye karbo i grøten, så jeg erstattet 1/5 del av havregrynene med soyaflak. Helt akseptabel smak. For livet skal ikke plutselig bli trist, fordi yndlingsmaten forsvinner. Det er viktig.

Forresten må jeg si som mange andre som prøver å stille badevekta noen kilo tilbake: «Aldri før har jeg spist så mye god mat.» Salat med bl. a. økologiske tomater og smørbønner. Og den dressingen!(Se i går). Masse, saftig dressing. 264 kalorier for hele salaten m fisk i, og jeg var stappmett.

Neste gang må jeg skrive om Kriser. Det er tross alt ikke like enkelt hver dag. Selv om det kanskje hjelper å gå inn på badet og prøve å ta et solid tak i det sideflesket som… HURRA! Ikke Er Der!

For vi nyslankede føler oss så åleslanke når vi nettopp har forlagt et par kilo, at man ingenlunne må minne oss om at det fortsatt gjenstår et par kilo før vi får på oss de smaleste sommerbuksene våre.

Vi innser det etter noen dager. Særlig om vekta står stille litt. Da blir det Krise. Men Kriser skal det snart bli en hel bloggpost om, hold bare ut!