søndag 30. juni 2013

Gryta hennar mor.




Om opplevelsen av å 30-doble en oppskrift og mette 60-80, (og litt for i alle fall her å gi spinaten den oppmerksomheten den fortjener.)

I forrige bloggposten på 29. juni på oppskriftsbloggen «Kjøkkenhelter» http://kjokkenhelter.blogspot.no/2013/06/nattmatgryte-vegansk-120-porsjoner.html
postet jeg hele min plan over hvordan lage en vegansk nattmatgryte til min eldste datters bryllup. Lettere etterjustert med ting jeg kom på under marsjen.

Det ble en litt kaos-bloggpost. Men selve laginga gikk rimelig greit. Kan du lage ei gryte til de som ikke er gått hjem av 80 inviterte bryllupsgjester uten at det blir litt hektisk? Når du er Brudens mor og skal delta på Tinghuset og invitere 12 gjester til sein-lunsj-eller-no på selve bryllupsdagen og dagen etter skal være Brudens Mor på bryllupsfest det meste av dagen denne nattmatsgryta skal serveres?

Det gikk veldig bra. Med meg. Og jeg spiste gryta, som smakte sånn noen lunne greit. Så egentlig er jeg strålende fornøyd.

Nyttige ressurser var egen erfaring med matretter opp til 15 personer, gjerne vegetariske, flere års arbeid på akuttmedisinsk avdeling på sykehus, noe som gir trening i å samtidig utføre tre-fire ting som hver for seg krever din fulle oppmerksomhet, og litt hjelp fra andre: Maria og Solveig som bidro med hakking, røring, vasking av en kjele som brått måtte vaskes, Arnhild som fant grunnoppskrifta, som fraktet produktet til festlokalets kjølelager, og ikke minst sørget for hjelp til oppvarming og servering. Maren med smakeråd, slikkepottskaping og hjelp-kan-du-komme-hit-litt-fort-og-holde-her. Og som stilte med fryseboks og kjøkken. Eva som hjalp med å skylle spinat. Dette høres ut som takketalen på en doktordisputasmiddag, og vi stopper her. Jeg lagde ei gryte. Det er bare det at jeg ikke har gjort det før. Og jeg er ennå ikke kommet over at jeg fikk det til.

Hadde det ikke planen inngått å fryse basisgryta, kunne det tatt en ende med forferdelse, for det tok så mye lenger tid enn jeg hadde trodd. Det tar TID å rense og hakke chilli. Og det tar TID å få ei gryte til å koke opp. Og det er TUNGT å røre så stor masse. Og når den først skulle fryses, tror jeg det var godt  å ikke få all gryta i fryseboksen til nedfrysing på en gang.

Da jeg ble spurt om å lage en nattmatgryte, var svaret ja. Noen ganger svarer man bare ja. Holder vettskremte taler (ikke jeg, da, vettskremt for tale, mener jeg), man kjører karusell med Barnebarnet, man reiser til sykehuset og føder…  Jeg var Brudens mor, Brudgommens foreldre lagde en diger fest, skulle ikke jeg kunne lage den gryta?

¾ av de innbudte var ikke på lunsjen, men var, som det så ofte blir praktisert, bedt på kaker, taler, bar, dans – og nattmat. De hadde nok spist før de kom. Men kvelden var lang. Og mange var unge menn. Som hadde danset. Og egentlig var vant til å ernære seg med kjøtt. Noen gjester hadde nok gått hjem ved nattmatsleite, men resten (sikkert de sultneste) måtte bli mette. Jeg satset på 120 porsjoner. Det var trolig passe. Halvparten av gryta ble litt for seint varm, men jeg liker å tro at de som ikke ble mette etter to kjeler, fikk forsynt seg da del 2 kom på bordet. Det er ikke alt man kan sjekke.


Å 30-doble en oppskrift er ikke for småjenter. Mengdene blir så store at man mister den intuitive fornemmelsen av mengde. (Litt som når man kjøper hus til 2 mill og må snakke hardt til seg selv for å skjønne at en lenestol til 70 000 ikke er ei pølse i slaktetida.)

4,5 dl karri??? Tenk om jeg har gjort en kommafeil, å kjære vene, tenk om…. Godt jeg hadde tid til å ta pause i omregninga, kjøle hodet litt. Og det skulle faktisk være 4.5 dl karri.  Å skylle en pose frisk spinat er piece of cake, men 30 poser? ( Etter førstedagsfesten og før vi står opp og pynter oss og drar på den store festen. Medbringende pr tog, jeg antar det ville blitt 10 plastbøtter fulle?)  Bare det å få tak i 30 poser pen, fersk spinat…. Så jeg tok 2 deler fryst og 1 del fersk.

I etterpåklokskapens tid kan jeg si at jeg burde helt droppet fersk spinat. Jeg hadde ikke full kontroll på oppvarmingen, og den ferske kokte inn til samme konsistens som fryst. Men, som en hver husmor – og artist og skuespiller vet: De som mottar produktet vet ikke hvordan det skulle vært. Slapp av.

Nei, jeg skulle ikke stått nede på kjøkkenet og overvåket prosessen. Jeg skulle tatt meg et lite glass vin (etter at talene mine var holdt). Og jeg skulle danset – for høflighets skyld, siden jeg ikke kan danse. Og dette gjorde jeg, og jammen var det gøy.  Men, altså: ikke gidd det der med fersk spinat om du ikke er innleid til oppgaven og ikke skal forlate ditt forkle og din røresleiv under festen.

Mer om spinaten. Likevel. Jeg kjøpte den ferske spinaten tre dager før festen. Man må trå til når man ser dem i butikken, spenstige og knallgrønne. De fikk plass i kjøleskapet, ved hjelp av flittig rydding, kasting av utgått på dato i mai og fjerning av uåpnede makrell i tomatbokser og sånt. Jeg kjøpte to billige plastbøtter og vasket en vaskebalje, og et triks om du tross alt jeg sier faktisk vil prøve: Legg en liten, litt oppblåst plastpose i bunnen av bøtta i mangel av rist. Og plast over, så den ikke visner. Og sett den så kjølig som mulig.

Det var en husmorkunnskap til som gikk fløyten. Tomatene ble satt på kjøla siste døgnet! Skriiik! Tomater på kjøla! Det er alltid en del folk som oppbevarer tomater i kjøleskapet hjemme hos seg selv, og lapp på til tross, noen hadde hjelpsomt satt de 240 cherrytomatene kaldt. Men vet dere hva: Ingen av gjestene bemerket det. Ingen sa: «Hm, disse tomatene har nok ikke blitt oppbevart i romtemperatur.» Nei, jeg svevde ikke rundt og sjekket, men dette føler jeg meg helt sikker på.

Om jeg vil lage en så stor porsjon gryte en gang til? Nå når jeg har lært hva som er viktig og ikke? Og kan alle triksene?  Neppe. For da trenger jeg jo denne digre fryseboksen, jeg trenger hjelpsomme folk til frakting, lagring, tining og oppvarming. Og det har man vel ikke alltid. Men jeg vil aldri mer synes det er skummelt å lage 20-30 porsjoner med gryte. Og hele greia var ganske morsomt.

Men snart skal jeg lage den på nytt til ca 4 personer. Og tilsette spinaten rett før servering. Sånn for min egen skyld.

Ingen kommentarer: