Post 21. Nå gjelder det å holde vekta.

Så du trodde badevektblogginga var over. Neiånei. Men den kommer nå mer sporadisk. 

 Sist skrev jeg om skadet kne og en kilo jeg hadde gått opp og ikke fikk til å «trene vekk», slik jeg hadde tenkt. Jeg tenkte jeg stod foran en stor utfordring, men det var bare å skjerpe seg litt, nærmere bestemt:

• Ha nok sunn mat i huset og en plan for hva jeg skal ha til lunsj og middag
• Loggføre mat for å komme på rett kjøl. ( Jeg logga EN dag, og så gikk det av seg sjøl.
• Være ørlitt mer i aktivitet. Dette handler forresten ikke om «skjerpings», det handler om at kroppen tillater at en beveger seg. Ikke alle er så heldige. Jeg er bare uheldig akkurat nå. Jeg har enda ikke fått til å gå en skikkelig morgentur etter sykkelvelten, og sykle er det ikke snakk om. Men det er forskjell på første dagene med beinet mye på ei pute og det å rusle rundt. Med litt stivt kne, men dog.

Men det gjelder mest å holde det  slik det er. Nå er jeg nesten der jeg vil, så langt, må bare gjøre mer sip-ups. (Når jeg en dag vet jeg kommer meg opp fra golvet uten å vri kneet.)

Jeg sliter litt med det fysiske selvbildet. Noen ganger føler jeg meg så tynn at jeg ikke skjønner at BMI påstår at jeg burde gå ned to-tre kilo til. Andre ganger – og oftere- synes jeg ikke jeg er blitt særlig slankere. Dette er visst normalt.

Dessuten er det litt krise i klesskapet. Perioden da alle klærne satt fint var temmelig kort, Nå er for mange ting for stort og sitter ikke pent. Og ikke har jeg råd til så mye nytt. Men heldigvis har det vært salg, og det inntraff akkurat da jeg trengte det. ( Og i ei uke da jeg brukte så mye penger likevel at jeg bare kjøpte litt. Nettbanken sukker og sier jeg må bremse nå. Og det går jo greit, for jeg kommer meg ikke til butikken likevel.)

Dessverre har noen av klærne jeg har kjøpt vært for store. Jeg er jo vant til at ting skal henge litt løst over magen og rekke ned på lårene. Jeg lærer nok.

Jeg har i alle fall gått ned 7 kg og gjort om en del fett til muskler. Det betyr at jeg har gått fra str 42/44 til 38/40. (Butikkene er jo ikke så konsekvente på størrelsene.) Egentlig tror jeg det med størrelsene ville stemt enda mer om jeg var en kilo lettere. Men det skal jeg ikke. Og så har det noe med hvor stramt ting får lov å sitte. Jeg har kjøpt ting i small nå, og før var det ofte XL)

Så det har jo funka. Har jeg noe å anbefale så langt?

Logging av mat er lurt. Eller «telle kalorier» som vi sa før. Bare at i vår moderne tid passer vi også på at det er mindre kullhydrater, mer protein og nok fett. Og har en app eller hjemmeside som regner det ut for oss. Det samme sier Ida i «Legg fra deg kaka og løp deg en tur», http://stappmett.wordpress.com/ En annerledes og intelligent slankeblogg.

(Jeg skulle ønske jeg hadde begynt med matlogging på andre enn den amerikanske «Spark people». De har jo ikke norske matvarer, med det styret det fører med seg, og oppskriftene deres er mye peanøttsmør og banan osv. Vekslende med mat preget av oppfatningen i den amerikanske almuen om at sunn mat skal ha lavt fettinnhold.)

Det kan også være til hjelp å legge inn det man har tenkt å spise (lett å ta bort igjen) for eksempel for å se om man får plass til litt god, men mindre sunn mat uten for høyt daglig kaloriinntak.

Så må du ha sunn mat i huset. Mange anbefaler å kaste all usunn mat. Det gjorde ikke jeg, og det fungerte likevel. Hvis det ikke fungerer, er det nok best å kaste.

Det må være lett tilgang til neste måltid. ( Eller til å lage matpakke.) I hvert fall for meg. Ellers tar jeg noe annet. Kanskje bare knekkebrød med brunost, men det er dumt når planen var salat med egg og kikerter. Dels passer jeg på å gjøre klar litt av maten i god tid, som å rense grønnsaker, tine lakseburgeren. Dels har jeg litt grei ferdigmat.

 Og så var det SALAT PÅ GLASS.

Jajaja, jeg HAR skrevet om det før, men det er så smart! Det er smart for alle som i stedet for å ta ut salatglasset, tømme det i tallerkenen og legge et kokt egg eller to fra kjøleskapet oppå, så spiser de noe usunt. Men de som er så flinke at de i stedet skyller og hakker salat, kutter paprika, tomat og selleristang i småbiter, koker seg to egg og koster golvet for grønnsaksbøss og tørker benken og fjøla for ditto og rød paprikasaft, må absolutt fortsette med det, for det er så klart sunnest med nyskårne grønnsaker.

Legg vått kliss (tomatbiter eller dressing) nederst, så kokte bønner og så tørre, spenstige ting som paprika. Men salatbladene øverst. Skru igjen lokkene (ja, du må jo lage en 3-5 glass, ikke sant!) og sett i kjøleskapet. Og skrell eggene du kokte samtidig og legg i en egen boks. Jeg pleier forresten ofte å kutte tomaten i det jeg skal spise. Og så tar jeg ulik dressing, så det ikke blir kjedelig. Og dropper egg og tar noen oppklippet kyllingpålegg en dag.

Og apropos ikke kjedelig: Jeg har hele tiden spist litt mat som ikke er ideell for økt forbrenning og vekttap. For meg har det fungert, sånn at jeg har fått et kosthold som det går an å fortsette med. Stadig litt geitost på knekkebrød. En gang var kveldsmaten min fish-and-chips og 7-8 dl øl. Gikk så bra så. Og en venninnekveld tømte jeg halve sjokoladeskåla. Men innimellom har jeg måttet stramme inn. Gjerne etter selskapeligheter. Si til meg selv at nå tar vi en skjerpingsdag. Og jeg spiser ikke alltid is når jeg har lyst på. Eller øl. Men er det så dumt?  Da smaker jo disse tingene så mye bedre. Slikt burde kanskje alle vi i velstandsbobla gjøre mer av.

Det er lurt å ha noe mat i veska eller hylla på jobben så man ikke blir for sulten. Da ETER man nemlig mot kvelden. Enkelte «bars» kan være til nytte. ( Og en gang resulterte det i en flaske sherry som takk etter at jeg hadde foret en sulten medsøster med en av mine bars. Sherry er ikke så bra for vekta, men livet er mer enn kalorier!) Eple og noen få nøtter er nok bra, men My er dessverre allergisk for epler. Og «bars» kan overleve på bunnen av «den andre veska» et par uker og fortsatt redde en badevektjusterende person i nød. ( Nei, Anne Lise, det var ikke en sånn du fikk!)

Husker du rådet mitt om å kjøpe en påleggpakke skinke eller kyllingfilet og spise rett ut av pakka? Hundre kalorier, bare protein og skikkelig mett en stund. ( Du kan kanskje gå ut og stå bak hjørnet på senteret om du ikke er så frimodig som jeg.)

Sukkererstatninger har jeg lite erfaring med. Jeg synes det meste er søtt nok. Jeg har brukt det i tinte blåbær (Sweet stevia) og kakao av usukret soya»melk» (noen korn Stevia). Og i bønnebrownies like mye bakt til noen som ikke skal ha sukker. Jeg har steviagreiene mest i huset p.g.a besøkende som bruker det. Jeg vet ikke om jeg skal fortsette med det når jeg nå har gått ned nok. Jeg tror det viktigste er å venne seg til at ting ikke skal smake så søtt. Men så kan en jo bruke det litt som avvenningshjelp, sånn som nikotintyggegummi?

Jeg fikk ikke helt dreisen på workouten. OK, jeg har stort sett trent pilatesen min og gått morgentur  ca 5-6 av 7 morgener. Litt mageøvelser har det blitt. Men videre trening har jeg ikke fått dreisen på. Hverdagssyklinga tror jeg er bra (når man ikke sykler med regn på brilleglassene og feilberegner høyden på fortauskanten,) men hun Ida med- uskyld UTEN- kaka (se link over) løper. Jeg lurer på om det likevel er noe for meg. Når kneet mitt er bra igjen.

Jeg hadde ingen å låne klær av i størrelsen under meg, men det tror jeg hadde vært nyttig. (For oss som synes å gå i andres klær er OK.) Ikke bare for å spare penger fordi man – oopsann!- jumper ned enda en størrelse, men for å kunne prøve ut det der med å ha en mindre kropp. Det er ikke like enkelt, og vi ligner jo uansett ikke de photoshoppa bildene og kan bli ganske forvirra. Selv vi som har hatt en kropp noen år.

Ida sier en annen klok ting. Om man ikke kjenner seg tynnere, så kan en i stedet legge merke til at en kjenner seg sterkere! Både fordi man har sterkere muskler og litt mindre å dra på. Det har jeg erfart. Det er en deilig ting, å kjenne seg sterkere.

En annen ting jeg har  lært er at du må være forsiktig med hvem du snakker om slanking til, for veldig mange har dårlig samvittighet for at de ikke er tynnere. Også de du synes har gjort en kjempejobb med å gå ned eller som bare virker naturlig slanke. Jeg tror det er litt som å stemme (eller ikke stemme) SV, holde på med noe religiøst eller kanskje kjenne noen med kjæreste av samme kjønn. Du må hinte litt først og se om temaet er OK, og så kan du kaste deg ut i det.

Mine triks for å HOLDE vekta er å veie meg ofte, evt ikke gå for lenge i bukser med strikk i livet. Og huske at fett er lettere enn muskler.  Og så spise nokså normalt om ikke vekta eller bukselinninga sier fra. Men i følge ukebladene kommer ikke utfordringen før om et par måneder. 

Jeg hører av meg.