Fra slank til feit uten å legge på seg en hekto.

(Faktainfo lagt inn etterpå: Midjemål på max 80 cm for kvinner gjelder ikk,e Sitat:  "eldre kvinner over 50" Sitat slutt.)

Nå er det krise her. TanteMy bryter sin selvpålagte blogge-om-badevekt-ferie og søker trøst hos Leserne. ( Som hun aldri vet hvem er, men etter kommentarer IRL og litt på Facebook å dømme er mer enn to-tre). 

Jeg spiser for mye, jeg spiser usunt og er for lite aktiv. De siste tre dagene har jeg ikke villet veie meg, men bukselinninga, den svikeren rapporterer freidig om at inntak av visse ikke anbefalte matvarer har gjort utslag. 

To ting hjelper på matinntaket: 1 Å logge hvor mye jeg spiser og 2 Å skrive blogg.

 Logginga har gått i stå fordi jeg spiser mye mer av mat som ikke ligger i systemet fra før, og da blir det ekstra tungvint å logge. Jeg starter friskt med frokosten, som alltid er sunn, slik den har vært i 10-15 år, av og til får jeg med lunsjen, særlig om det er salat, for den ligger inne i systemet til Sparkpeople. Men så blir det kaos og masete å finne den maten jeg har spist. Samt begredelig konfronterende. Jeg blir litt som dem som ubevisst forestiller seg at mat man spiser så ingen ser det har færre kalorier.

Så jeg må nok blogge. Å blogge om kampen mot badevekta er omtrent det motsatte av å spise alene og gjerne rett fra kjøleskapet. Det funka i april, mai og juni, det bør funke uti juli også.

Hva spiste jeg nettopp?

Eh… jeg? Til middag hadde jeg 200 gram av Chili con carne, Jamie Olivers sin oppskrift, men litt mindre olje. Den inneholder … la meg slå opp…

Blås i den, My, vi veit den er sunn og bra, men  etter det, My? Etter det?

Farris med 1 ss presset sitron, to kopper te uten sukker og… så…eh… 5 digestivekjeks. Glutenfrie, for det er best for fordøyelsen min!

Det er fint at du passer på fordøyelsen, My, men det var vel verken proteinberiket, sukkerfrie eller noe annet som på noe vis rettferdiggjør matvalget? Og så under en time etter middag!

Hm. Nei.

Hvor skal du?

Eh… bare ut på kjøkkenet og se om det er igjen noen saltkjeks. Det er innmari varmt, og man må ha i seg salt. Og det er bare 20 kalorier i en stor saltkjeks! Ikke se sånn på meg. Ja! Det ER 50 i pakka. Og nå tok jeg bare fem.

My, hva skal vi gjøre med sånne jenter?

Hengelås på munnen? 

My, jeg vet du kan bedre. I morgen blogger du igjen, og da skal du fortelle: Hva du kjøpte på butikken, hva du spiste til kveldsmat, frokost og lunsj, og hva du skal ha til middag. Du kan få slippe å veie deg. OK?

Jeg skal prøve. Hvis jeg ikke synes det går ut over privatlivets fred. 

Hvordan ble det sånn nå, da, My?

------

Det begynte med at det ble varmt, og jeg tok på meg singlet og capri. Og så syntes jeg at jeg så innmari feit ut. DEN digre magen…

Og jeg som nettopp hadde følt meg så slank! Bare to kg overvektig, og det er ikke mye. Siden jeg er 155cm høy, kunne det til og med hende Body Mass Index ikke var helt nøyaktig og at jeg var helt normalvektig. Men der foran speilet så det ikke bra ut. 

Det handlet sikkert litt om at jeg hadde begynt å spise litt mer for å ikke gå ned mer en stund, men Holde Vekta. Da blir jo magesekken større. Og så hadde jeg skadet kneet mitt og ikke fått trent magemusklene mine. Og jeg hadde ikke gått opp i vekt.

Men jeg tror mest det handler om kroppsbildet. Jeg gikk ned 7 kg, og det syntes. Jeg følte meg rimelig slank. Så ser jeg i speilet og venter å –heisann! bli gledelig overrasket over hvor slank jeg har blitt. Men nå har jeg jo blitt vant til å være 62 kg, og dermed ser jeg plutselig (i overensstemmelse med de faktisk forhold) ei kanskje litt lubben dame. Og ikke så veldig trent. 

Jeg får ikke heiaropet mitt lenger!

Og snart ser jeg ei VELDIG lubben dame. ( Fortsatt uten å ha gått opp i vekt.) Hvor kom hun fra, da?

Er årsaken den emosjonelle dagsformen? Er det vann i kroppen? Jeg tok et målbånd, og jeg skal ikke fortelle dere hva det viste, men det var mye mer enn jeg trodde. Jeg ble skikkelig lei meg. Har fortsatt å måle, og det veksler lite fra dag til dag. (Selvfølgelig er jeg smalere om morgenen.) 

Men er jeg så feit, da?

Rett etter gikk jeg gjennom Oslo og bestemte meg for helt stille og for meg selv å legge merke til magene til andre mennesker. Og det var mange som hadde mager som min eller større. Og jammen gikk de ikke i singlet likevel. Syntes jeg de ikke skulle det? Jo, selvfølgelig! Jeg hadde vel aldri lagt merke til magene deres om det ikke hadde vært for min lille observasjonsstudie. 

Så jeg snakket fornuftig med meg selv, og bestemte meg for å være fornøyd med kroppen min. Trene magemusklene hver dag, for det er bra for både utseendet og ryggen og… Og til høsten kunne vi (My og jeg)vurdere å gå ned tre kilo til, sånn rett før vintertøyet skulle sees over, kastes og kompletteres. Og (My-og-)jeg sukket lettet over at vi hadde gjort så kloke resonnementer.

Og så begynte jeg å spise.