Nr 6. Stemningsrapport fra badevekta.

Bloggpostene om å stille badevekta skal jo være en blanding av rapporter og tips om ting som fungerer for meg.

I dag trodde jeg at jeg skulle skrive litt om kunstig sukker og annen erstatning for usunn mat. ( Som jeg er skeptisk til. ) Men nei. Ikke inspirert. Klage, vil jeg, i dag.

I morges viste badevekta 66,6 kg. For 3. dag på rad! Er det mulig? Kunne displayet ha satt seg fast på noen måte? Jeg strippet til netto og prøvde igjen. 66,4. Men det gjelds ikke, for morgenveiengen min er med nattøy. Men da var displayet frikjent.

Det var da veldig til ikke å gå ned, da!

Jeg har gått mye mer tur nå enn i de 6 mnd vi har hatt med snø. Jeg har nok erstattet litt fett med muskler. Muskler er som sagt før tyngre enn fett. Dessuten er det en stund siden jeg veide mindre enn nå. Resterende kilo har sikkert satt seg skikkelig godt fast.

Jeg har prøvd å spise litt flere kalorier, i fall forbrenningen hadde gått ned, men det hjalp ikke. Hvis jeg ser Dyrets tall i morgen også, må jeg bite i gresset -  dvs, det er akkurat det jeg ikke må, jeg må spise mer proteiner og mindre karbo. Eller bare vente og se og tenke på noe annet.

Så hvis dere ikke får noen bloggpost på noen dager, så har jeg ikke gitt opp. Jeg bare Tenker På Noe Annet.

5 Kriser mens man stiller badevekta.

Kriser kan være så mye rart og jeg vil si litt om noen av dem. Denne bloggposten er lang. Ta sats. Eller... det er jo ulike avsnitt, og kanskje vil du hoppe over noen?

Vekta står stille!

Jeg visste det fra før, men blir litt overrasket av det likevel. Hvis man veier seg omtrent daglig, vil man ikke oppleve en jevnt synkende vektkurve selv om alt går som det skal. Selv om man alltid veier seg om morgenen etter bimmelim og i netto eller like tungt nattøy.

Man skal ikke veie seg hver dag. Men vi som er kontrollfriker gjør jo det, likevel. Da kan vi i alle fall huske på dette:

Vann veier også noe, og noen ganger har vi mer vann i kroppen, og er vi tørste, har vi ekstra lite. Kanskje du hadde litt lite vann i kroppen i går?

Har man vært fysisk aktiv, har noen av «flesklene» blitt til muskler, og muskler veier mer. Kanskje jeg heller skal sjekke bukselinninga?

Men kanskje man faktisk ikke har gått ned fordi man har spist for lite, og forbrenninga er skudd på sparebluss. Kroppen «tenker» enkelt: «Hun får for lite mat. Her må vi forbrenne mindre. Det har sikkert blitt hungersnød i landet hennes», tenker kroppen. Her er jeg dobbeltmoralist: Jeg har lagt inn på programmet at jeg vil spise mellom 1500 og 1850 kcal om dagen. Men i virkeligheten er jeg helt fornøyd om jeg har fått i meg 1400 og jeg har aldri spist i nærheten av 1850. Og jeg forteller ikke programmet hvor mye jeg går. Ikke fordi det skal være hemmelig, men jeg må lære teknologien i små porsjoner. Jeg er jo en dame på 50 meget pluss.

Eller kanskje du har spist for mye? Hvis du ikke kan litt grunnleggende om hva det er i maten, kan det lønne seg å sjekke verdiene på sånt du spiser mye av. Kan man veldig lite, tror jeg det er bedre å følge et program noen andre har regnet ut.

I går følte jeg meg så slank, men i dag ser jeg like blubbete ut igjen…

Den har jeg merket. Når et par kilo er blitt borte, føler en seg merkbart tynnere, selv om en strengt tatt fortsatt må gjøre noe med livvidden for ikke å få diabetes om noen år. Eller kunne gå med alle klærne som faktisk henger i skapet og later som de er passe. Dessuten, når en  har gått og tenkt på seg selv som merkbart tynnere i noen dager, så er det det en venter å se i speilet. Og det ser en jo ikke. Enda.

Og kanskje har jeg litt mer vann i kroppen i dag, også?

Ikke miste motet!

Hjelp, hva skal jeg spise nå?

Plutselig er det tid for mat, og jeg har ikke planlagt noe. Eller jeg må plutselig løpe hjem, skifte veske og styrte videre. Finnes det noe bra kjappmat i kjøleskapet da? Noe jeg kan røske med meg? Eller kanskje jeg står midt på torvet og skjønner at jeg må spise, men hva får man kjøpt midt i byen?

Å hoppe over mat har jeg erfart fører til ulvehunger om kvelden. Og et heller uvennlig display på badevekta dagen etter.

Ha noe i beredskap er lurt. Noe du faktisk liker og kommer til å spise. Kan dette være aktuelle tips? Du må kanskje finne på noe helt annet?

Kokte, skrelte egg i kjøleskapet. ( Tenk, svenskene selger kokte egg på Pressbyrån, de. Hørte du det, Narvesen?)

Appelsin er bra. Fra naturens hånd ferdig pakket i støtsikker emballasje, men noe klin å skrelle og spise. Av og til skreller jeg en appelsin om morgenen og deler i båter. Har i en boks i kjøleskapet. Men de som er i butikkene nå bare går i stykker når jeg vil dele i den naturlige båtene med skinn rundt seg.

Tunfisk i vann på boks m trekkring og en plastgaffel. Det er omtrent rein protein, og man blir mett. Sammen med en appelsin eller en liten yoghurt, blir det et greit måltid. Men det funker bare noen få ganger. Jeg gjorde litt for mye av det en gang. Det er to år siden jeg sist spiste tunfisk, og jeg kjenner det fortsatt er en stund til neste gang.

Kjøp ei pakke påleggskinke eller kylllingfilet, riv opp, brett tilbake og spis.
Hæ! Spise pålegg uten brød til? Og så dyrt! Joda. Men ikke så dyrt som ei pølse i brød i kiosken. Og her blir du også mett en stund. Og får fylt en større del av proteinkvota. Dette er virkelig en løsning når du ikke kom deg hjem i tide og bare MÅ ha litt mat fort. Og ikke er veggis.

Hjemme på kjøkkenet når du plutselig oppdager at klokka er langt over mattid… Ta en halv frukt. Eller noen cherrytomater. Mens du lager noe.

Dypfryst brød i skiver som kan varmes i risteren og Helios sin usukrete eplemos. ( Eller kok et oppskåret eple i litt vann og mos sjøl og ha stående.) Det er mat, det! Men av og til spiser jeg geitost. Fordi jeg er så glad i det. Ellers blir livet trist.

Jeg har stor nytte av å ha tenkt ut noen enkle måltider på forhånd, så jeg kommer på det om panikken oppstår: «Jeg aner ikke hva jeg skal lage.»  Jeg har en suppe jeg lager av løsfryste torskefiletbiter, fryste spinatklumper, litt krydder og grønnsak- eller fiskebuljong. Ingen ferskvarer. Ingen ting som må tines. Man kan komme hjem etter å ha vært borte i 3 uker, og råvarene finnes der i fryseren og det er bare å lage suppa.

Noen ganger tar jeg litt proteinpulver i vann og bøtter fort ned, om jeg har spist for mye karbohydrater og må balansere kosten. Det metter. Men det er ikke skikkelig mat en kan leve på i lengden. Og godt er det ikke, heller.

Åh, hva har jeg gjort. Nå er alt ødelagt!

Man har sprukket og spist store mengder av mat man ikke skulle. Og hvorfor? Etter en stund var det ikke godt en gang. Jeg har ikke gjort det nå. Men før.

Kanskje var det dumt. Men alt er ikke ødelagt. Og var det bare i går, eller til nød i forgår også, så er det bare å rydde vekk sjokoladepapir og tomme pizzakartonger og gå i gang på ny frisk, for en liten sprekk kan ofte booste stoffskiftet så mye at det ikke gjør noe, når det kommer til stykket. Hvis ikke disse sprekkene skjer hele tiden.

Mitt problem i slike situasjoner er at jeg får sukkersug av det, og sliter etterpå mer med å holde meg til den maten jeg egentlig liker så mye bedre…

Denne gangen har jeg hatt planlagt unntaksspising. Da ble ikke sukkerinntaket så høyt, og jeg var straks tilbake på sunn spising når festen var over. Man må jo kunne kose seg litt med noe godt av og til, for, jeg gjentar: man må ikke spise så kjedelig mat eller gjøre så store forsakelser at livet blir trist av det.

Jeg er så sulten!

De første dagene en har tatt tak i kostholdet sitt for å gå litt ned i vekt, er dette en utfordring. Proteiner hjelper. Det holder en mett.

Noe annet som holder en mett, er å koke et halvt brokkolihode og noen spinatklumper, krydre med det en liker best og litt buljong. Kjør det sammen med kokevannet i blender eller med stavmikser. Hell en ts olivenolje eller annet fett du liker i tallerkenen og spis. Men ikke la denne suppa lure deg til å spise for lite. Selv med et kokt egg oppi, er det ikke noe å gå på gjennom dagen. Men om du har brukt opp det meste av kvoten din for mat den dagen, kan denne suppa redde deg fra å legge deg med sulten mage. Den jeg lager har 120 kcal med 1/2 ts olje i og uten egg. Litt mer olje, kanskje?

Du kan lage tilsvarende suppe av blomkål også. Blomkål er godt med tacolignende krydder eller karri og sånn. Kanskje med litt melk i. Eller et par skjeer havrefløte. ( Imat fra Oatly er god)

En stavmikser får du for eksempel hos butikken som ikke heter Klaus Olsen, til ca 200kr.

Får man til å ikke spise etter dagsrevyen, er det sikkert fint og effketivt. For meg betyr det bare sprekk eller en stusselig kveld der man bare tenker på alt meg gjerne skulle ha spist.

Finn noen redningsplanker for kvelden. Ikke legg deg med skrikende mage. En legger som sagt like mye på seg av mat som spises rett fra kjøleskapet etter midnatt. Selv om det ikke føles slik der og da.

Jeg så heldig at jeg liker kakao på havre»melk» uten annen søtning enn det som er i melka. 250 ml =100 kcal. En god kveldsdrikk om man ikke kjenner seg mett. Kanskje kan man tillate seg litt juksesukker. ( Jeg skal skrive om kunstig søtning i en annen bloggpost. Selv bruker jeg det bare unntaksvis.)

Brokkolisuppe har jeg nevnt.

Hvis man vil ha noe som ligner på kosematen fra gamle dager, kan man lage proteindessert: 

Ta en pakke silken Tofu av det slaget man ikke må varme opp ( Blue dragon sin er safe, men veldig dyr i Norge. 350 gram. Tofu er et soyaprodukt.) Miks den med 200 gram tinte eller friske bær i en blender, og hell opp i 3-4 begere med noen flere bær i bunnen. De fleste av oss vil ha litt juksesukker på. Bittelitt, bare. Da er det 100-75 kcal i hver og mye protein.

Krise-krise.

Krise har oppstått på et annet område i livet. Man fikk ikke den jobben man faktisk hadde regnet med. Noen har sviktet en. Osv. Osv. Eller det er noe så banalt som at man gledet seg til noe som ikke ble så hyggelig likevel, og så kjenner en seg litt tom.

I slike situasjoner er det tanteMy kan føle trang til å trøste seg med mat. Pølser med lompe eller ferdig pizza, en øl (lettøl er like galt for midjen) og en pakke søt kjeks til dessert. Var det riktig galt har det gått det med en stor pose engelsk konfekt. Nei, ikke danskebåt-stor, men dog. Og det kan jeg fortelle, at halvveis nedi posen smaker de ikke godt lenger. Sukkeret svir i munnen. Man legger beskjemmet bort posen. Men åkke som: Neste morgen er posen tom, kanskje med unntak av de der med bare lakris.

Hvordan lærer man seg å trøste seg med annet enn mat?

Jeg tror det må bli en hel bloggpost om det etter hvert, for dette er komplisert.  Kanskje det ikke engang egner seg for publisering på nettet.  Enkle «du-kan-jo-bare»-løsninger kan føles provoserende. 

(OBS: Det kan til og med hende at en del av tanteMy sine forslag til kriseløsninger ovenfor i bloggen allerede har framstått som provoserende. For det er da ikke så lett! Men husk at løsningene stort sett er eksempler som passer tanteMy. Foran eksemplene nevner jeg et mer overordnet forslag til løsning. Det DU bør gjøre er kanskje noe helt annet. Kanskje du hater engelsk konfekt, for eksempel. Og sprekker på å tømme kjelen med med bernaisesaus?)

Men tilbake til det med trøst: Når vi trøster oss, så finner vi kanskje ikke alltid den optimale løsningen med en gang. Om jeg er trist og tom og vil unngå kjøpe meg annen trøst enn en 1 1/2 l grønn Farris, så er sikkert det aller beste om jeg kunne få kontakt med det lille barnet i meg selv, eller primalskriket, eller balansere chakraene mine og hva det nå er vi finner på for å få kontakt med følelsene våre og finne en smule harmoni.

Men så er det fredag. Klokka er 21:45, Rema stenger om et kvarter. Alt er bare begredelig. Jeg er på ingen måte motivert for å prøve å huske om harachakraet ligger under eller over solar plexus. ( Eller noe annet som gir vinning på sikt og vil gjøre deg til et så helt menneske at Finnsbråten wiener framstår som en så fjern løsning at du ikke for alvor kan tro at noen vil velge den.) Men du orker ikke akkurat nå.  Foran Rema. Fredag klokka 21:46.

Da, skjønner du:

Der og da må du gå for en løsning som er gjennomførbar. Hvor mange ganger har ikke de beste intensjoner gått i vasken fordi de var for ambisiøse? Det beste er det godes fiende. Det trur jeg på.

Du kan kanskje kjøpe deg et magasin. Eller en DVD. Eller noe annet som oppleves som lit trøst og ikke skal stappes i munnen. For ikke å snakke om at når du først står der med DVD-en i den ene handa (og grønn Farris i den andre), så husker du at du faktisk har en DVD hjemme som du ikke har sett og kan legge den nye tilbake i hylla og gi pengene til MEandyou i stedet. Eller Bymisjonen. Men hvis du trøster deg med en DVD, har du unngått å fylle magen for å dempe uroen, og det er lenge enda til du blir hekta på DVD i stedet. I mellomtida finner du kanskje på noe bedre å trøste deg med.

Man kan komme seg over stupet i to hopp. Det kalles delmål.

Badevektrapporten 4 er om mat,

Nå må vi prate om MAT. Og om kalorier, fett, karbo og protein.

For putter man ikke i seg en passe mengde kalorier, kan man ikke få stilt badevekta tilbake. Og det skal være balanse mellom hvor kaloriene kommer fra.

Akkurat hva som er best, vet ikke jeg, men jeg trives ikke med lavkarbo, så det utgår. Du skjønner, når man er halvveggis, melkeintolerant og fort kjenner det blir for mye egg, hvordan da leve med lavkarbo?

Men jeg prøver å ta med meg det beste: Øker proteininntaket, passer på å få i meg nok fett, og av høy kvalitet (kortversjon: minst mulig palmeolje og mest mulig omega 3) og velger karbohydrater som ikke går rett i fletta. ( som sukker, juice og riskaker) Velger mat med høyere glykemisk indeks, som Fedon og Paulùn sier det.

Og så må vi ikke glemme kaloriene helt. For uansett glykemisk indeks, er det mye kalorier i peanøtter, for eksempel.

Hvordan følge med på hva vi spiser uten å bli mattabellnerd?

Jeg har valgt regneprogram hos http://www.sparkpeople.com/myspark/start-now.asp

Det er lurt å vite hva en del matvarer heter på engelsk. Og så er det lettere hvis du har et par begre som måler en cup.  De bruker mye vekt i gram også, så en matvekt er nyttig. Man kan legge inn ting man ikke finner, som Geitost, ekte, one serving 5 gr og Peppermakrell one serving 100gr. Og plotter du bare inn fett, karbo og protein i tillegg til Kcal, vil programmet uten for mye styr kunne fortelle deg om du har spist en pen balanse av dette. Og om du har spist nok.

DER har jeg lært noe. Før trodde jeg at frossenhet om kvelden handlet om å få i seg lett-lettkakao med kunstig sukker eller varm fruktsuppe av 1 moset, kokt eple i vann med kanel. Kanskje m litt kunstig søtning? Men nei. Har du et matregneprogram, kan det fortelle deg at du har nok spist for lite, jenta mi!

Faktisk! Jeg hadde ikke greid å få i meg mine drøyt 1500 kcal om dagen om ikke «Spark-en» hadde formant meg om at Kveldmat slett ikke skulle være en kopp kakao på 100 kcal og et knekkebrød ( 80), men et Vita hjertego rundstykke ( 175Kcal) med peppermakrell ( 50 g =124 kcal, og masse sunt fett). For spiser du 1000 kcal, går kroppen på sparebluss. Du fryser, og du går ikke ned.

Men når jeg slutter med 4 riskjeks med brunost mellom måltidene og Tar Tak i Sakene, så er jeg av dem som glemmer å spise. Jeg spiser nemlig ikke på sult, jeg spiser på kos. Når jeg slutter å spise på kos, kommer jeg ikke på noen grunn til å spise. Men der redder Sparkpeople meg: «Nå har du spist for lite.» «Nå må du spise mer protein.»

Men det må jo være litt masete å legge alle dataene inn i programmet?

Jeg skal være ærlig med deg. Det VAR litt masete i mange dager. Jeg er ikke god på denne moderne teknologien og dessuten: Hva heter purre på amerikansk? Og sellerirot? Det lar seg google. Men den opprinnelig amerikanske salatdressingen min ( light!) lå jammen inne, gitt, med fett, karbo og protein. Bare å legge inn 1 tbsp (table spoon= spiseskje) i stedet for to, vi er i Norge nå, og vips har programmet lagt til proteiner og hele balletten.

En stor fordel for meg, var at jeg med dette ikke trengte følge noen matplan som andre har laget med mat jeg slett ikke hadde lyst på. Og i går la jeg inn to kakestykker i planen og justerte annet jeg spiste for å få det til å passe inn. Du kan ikke gjøre det hver dag. Men av og til. For jeg vil da ikke ha spist mitt siste stykke krydderkake med glasur her i verden!

To rundstykker med Geitost, spiser jeg stadig. Og jeg spiser alltid havregrøt til frokost. Det vil jeg fortsette med. Det ble mye karbo i grøten, så jeg erstattet 1/5 del av havregrynene med soyaflak. Helt akseptabel smak. For livet skal ikke plutselig bli trist, fordi yndlingsmaten forsvinner. Det er viktig.

Forresten må jeg si som mange andre som prøver å stille badevekta noen kilo tilbake: «Aldri før har jeg spist så mye god mat.» Salat med bl. a. økologiske tomater og smørbønner. Og den dressingen!(Se i går). Masse, saftig dressing. 264 kalorier for hele salaten m fisk i, og jeg var stappmett.

Neste gang må jeg skrive om Kriser. Det er tross alt ikke like enkelt hver dag. Selv om det kanskje hjelper å gå inn på badet og prøve å ta et solid tak i det sideflesket som… HURRA! Ikke Er Der!

For vi nyslankede føler oss så åleslanke når vi nettopp har forlagt et par kilo, at man ingenlunne må minne oss om at det fortsatt gjenstår et par kilo før vi får på oss de smaleste sommerbuksene våre.

Vi innser det etter noen dager. Særlig om vekta står stille litt. Da blir det Krise. Men Kriser skal det snart bli en hel bloggpost om, hold bare ut!

Den 3. rapporten om badevekta hennes My

Neidaneida. TanteMy har ikke gitt opp. Har bare hatt det travelt.Mer om:

Trening og forbrenning:

Min trening består mest av en pilatestime ( myk sådan) i uka, og diverse trasking i nærområdet, ofte 2 km om gangen uten egentlig å «gå tur». Og morraturen, da… Jeg har nok vanen omtrent inne, men det går ikke hver dag. Jeg minner om de to viktige målene: Rutine skal spikres og forbrenning skjer best med litt traving før frokost.

Onsdager går jeg i ca 25 minutter til pilatestreninga på Gulskogen. Da må jeg spise først. Orker ikke to turer før klokka 8:20, og heller ikke å spise umiddelbart før trening. Men det er jo greit nok.

Torsdager har jeg en avtale hos datter/datterdatter om morgenen og det servers frokost. ( Nåja, det er faktisk mormor sjøl som serverer den.) Men da passer en 25 minutters friskt trav på forhånd som hånd i hanske. 

Fredagen får jeg turen min.

Men så var det hælja, alle gode rutiners utfordring. Lørdag skulle jeg opp 6:30 og bake kake og smøre rundstykker og siden gikk det slag i slag. I slike situasjoner er det en ting som gjelder: Jo mindre en tenker på det, jo mindre husker hjernen at vanen er brutt, nemlig!

Søndag var jeg trøtt og klamret meg til kosedressen og sofaen til klokka 15:30.

Nei og nei…

Men jo og jo: Mandag var det rett i joggedressen. Regnet bøtta ned, men jeg er jo vanntett, regnfrakk hadde jeg på overkroppen og etter 20 minutter og 19 sekunder var jeg inne og kunne dra av meg kald og vått joggings.

Treningsappen på tlf min påstod imponert at jeg hadde gått over 5 kilometer på denne tida, og jeg har nesten ikke hjerte til å si til den at dette var en feil. Men 1 km morratur er bra så det holder.

Konklusjonen her er: Ikke være for kjapp til å definere ting som mislykka. Se etter alternative løsninger og være litt romslig med seg sjøl. I hvert fall når badevekta i et vennligsinnet øyeblikk har vist nedi 66,9 kg og det er noe som er borte når jeg knapper jeansen.

I morra må jeg få skrevet om mat. Og legge inn oppskrifta på den digre haugen med dressing av 50g yoghurt, litt sitron, ca 40g hakka grønnsaker m sterk smak. Og ei halv ts olivenolje. Urtesalt.

- Men nå fikk du den jo! :-D

( 50 Kcal, 30 om man liker den uten olje. Men det skal jo smake godt, ellers går jeg lei. Og en må ha i seg litt sunt fett.)

Å stille badevekta tilbake, en rapport med tips. 2

Badevekta 2

I dag: 20 min rask gange før frokost.

De som kjenner meg vet at det der med å fatte seg i korthet…. Ikke helt lett. Sorry. Her er dagens:

Jeg tror det er en sannhet ennå, at morgentur før frokost øker forbrenninga. Det er bare fint å ta en svart kaffekopp før turen. Kanskje te hjelper også. I alle fall er det lov.

Ikke løp, og ikke bruk mer enn en halv time. Og begynn å spise innen 10 minutter etterpå. Ellers tapper kroppen din musklene for å skaffe seg energi.

Da jeg bodde på Nesodden hadde jeg sånn ei fin rute jeg gikk nesten hver morra, så sant det ikke var holke eller snødde bortover. ( Kom jeg ikke ut, småsyklet jeg på treningssykkelen min.) Ruta gikk dels gjennom en liten skogsnipp og den inneholdt ei trapp. Små varianter kunne tas. Og var jeg sliten, gikk jeg den retningen der trappa gikk nedover.

Jeg begynte med akkurat dette ene og alene for å brenne fett, men jeg hadde nettopp blitt mye bedre etter års sykdom, så det passet godt inn i i opplegget med å bli sterkere og få bedre kondisjon, også.

Jeg hadde ikke drømt om at det så raskt ble en vane. Jeg er uførepensjonert, så vanligvis går jeg ikke ut så tidlig på morran. Det var så godt å gjøre det igjen. Kjenne den friske morgenlufta i fjeset. En periode m glatte veier dro jeg treningssykkelen ut på balkongen for å få kommet ut uansett…

Jeg tror ikke jeg har så god viljestyrke. Jeg er en utsetter, en prokastinator, som jeg har skrevet om før her. Men etter en stund trengte jeg ikke å skjerpe meg, jeg VILLE ut! Og man ser det på vekta.

Så ble jeg Drammenser. Der var det kjedelig vei som tok godt mer enn 10 minutter ned til elva. Og oppover åsen var det bratt asfalt forbi div villaer og få variasjoner. I den grad man oppmuntres av å se to gule hus og et hvitt framfor tre hvite og et rødt...  Og så kom holka. TanteMy Kom Ut Av Det.

Å Komme Ut Av Det er farlig. Det burde ringe bjeller, det burde dukke opp kommunale fysioterapeuter på døra, det burde trues med mindre fratrekk på skatten- Eh… kanskje ikke. Men om du merker at du har Kommet Ut Av Det, bør du gjøre noe straks. ( Eller ASAP, som de unge sier).

Det betyr at du som leser dette og har Kommet Ut Av Det, straks bør avslutte lesingen og gå opp ei rute (selv om det ikke er morran) så du er klar til i morra. Og legge fram passende tøy i kveld.

Leser du enda? Du vet at denne bloggposten ikke går noe sted, hva?

Nå har jeg vært ute av det i 5 og et halvt år.  ( Ingen sa det der til meg. I hvert fall ikke så høyt at jeg skvatt og gikk ut… eh  ASAP.)

Riktignok har jeg nå flyttet til en leilighet der det vrimler av sjarmerende turalternativer. 2 minutter til elva. Bruer på alle kanter og mulighet for å gå oppover. Jeg tok en liten morgentur nå og da, men det ble aldri en vane.

Men nå har jeg gått tre dager på rad og jeg har bare bestemt meg for at jeg er I Gang igjen. (OK, det hjelper en svak sjel å fortelle det på Internett.)

Du vinner på humør, forbrenning og fysisk form. Og selvbilde.

Slik takler jeg det som er Mine utfordringer:

1. Ikke komme seg ut straks en er våken.
   
   Ha bestemt meg for hva jeg skal gjøre, så jeg kan gjøre det i halvsøvne. Setter på tevann. Klær ligger klar. Mens teen trekker, setter jeg over havregrøten, skrur av plata når den har kokt opp. Slår teen over i nytt glass, så jeg kan drikke den fort.
   
   
   Det går av seg selv når det har blitt vane.
   
   
   Jeg liker å høre nyheter om morran, og får jeg til å høre dem og så gå ut straks, rekker jeg å høre dem en gang til straks jeg er inne. Fin struktur mot somling.
    
   
   
2. Surre rundt og ikke spise straks man er tilbake.
   
   
   Jeg har maten klar. Det hjelper. Evt starter jeg med en kiwi eller appelsin, om jeg må bruke tid.
   
   
   
3. Surre for lenge rundt i treningstøy uten å dusje.
   
   
   Dette er vel bare en utfordring for noen av oss som er så «heldige» å ikke ha en jobb og for folk m hjemmekontor.
   
   
   
   Mitt tiltak: Ha stygge treningsklær. Gjerne noe som strammer over magen. Ok, jeg har videre jakke over, for tenk om jeg skulle snuble i drømmeprinsen mens jeg er ute og trener, han hjelper meg smilende opp og... Ja, dere har alle sett det på film. Og bare der, tenker jeg.
   
   
   
4. Jeg har alt en annen morgenvane…
   For min del holder jeg ideelt sett Reiki i en time hver morgen. Noen mediterer, noen ber, det er så ymse.
   
   
   Jeg prøver meg fram med full Reikitime (må stå veldig tidlig opp) eller bare halve Reikien, og så mer seinere på dagen.  Jeg har ingen løsning enda, men etter en rolig aktivitet, kanskje utført før man forlater dyna, er man i alle fall mer våken og kommer seg litt raskere ut
   
    
5. Ikke i dag?
   Ikke hopp over. Hvis jeg skal tidlig ut, ( som i morra) vil jeg lage frokostpakke og spise etter mine 20 min gange til toget.
   
   Hvis det er glatt eller regnet pisker: Treningssykkel. Kanskje man kan gå opp og ned på en trappestol ( 2 min på 2 pause, det er tyngre enn å gå tur).Men da tror jeg jeg måtte ha en liten film eller frokostTV..
   
   
   Husk premien: Holder man ut, går det snart av seg selv. Og man er nærmere å få på seg de buksene…