What the ..kk happened?

Som mange med meg har jeg brukt penger på bokstaver trykt på en metallplate for å kunne ha en tekst på veggen. Skulle tro jeg ikke hadde ark og penner. For ikke å si skriver og Word Art. Gjort er gjort, og nå står det over speilet på soverommet: «Mirror, mirror on the wall, what the hekk happened?»

Og det er jammen ikke bare sånn at de grå hårstråene er til stede i den grad at pinsetten snart må legges helt bort. Og at jeg på nyere bilder av meg selv stadig oftere synes jeg ligner farmora mi.

Unge gutter i butikker og kiosker omtaler meg plutselig som «frue»!. Og ikke bare de tyrkiske, som er høfligere enn andre. Dessuten, kommer jeg inn på en full buss og ser et ledig sete, så er det av mystiske årsaker stadig sjeldnere at noen setter seg ned der innen jeg har rukket fram dit. Og hvis jeg ikke ser noen eldre i nærheten, så setter jeg meg, jeg!

Helsekampanjene ivrer for en livvidde under 85 cm for å unngå diabetes. Og så viser det seg etter grundig googling at jeg er så gammel at jeg kan få lov å legge et par cm ekstra til min livvidde uten at man mener dette vil trekke noen alen fra min livslengde. DU må ha en livvidde på under 85 cm, sier de. Men «du», det er altså de andre. Vi som er fylt 60 er for det første ikke «du», og vi er ikke engang verdiget en tilleggsopplysning i parantes.

Diskriminering av de middelaldrende – hadde jeg nær sagt. Men WHO kaller faktisk oss som er fylt 60 for eldre. Her har man nettopp begynt å snuse på benevninga middelaldrende og tenkt at den muligens begynner å føles akseptabel, og så har den gått ut på dato som en annen ost!

Jeg er også for gammel til å begynne i enkelte sangkor og for lenge siden for gammel til å være attaktiv som jobbsøker. Det var en stund oppmuntrende opplysninger i media om at yngre menn ønsket seg modne damer, men det viste seg å handle om 25-åringer som ønsket seg damer på 40, og uaktuelt for den generasjonen som er oppdratt til at det ikke er pent å si høyt alle ordne MILF står for. Selv på engelsk.

Unntaksvis kan det være befriende å være for gammel. Da jeg var 46, hørte jeg på radioen at jeg nå var utenfor målgruppa for reklame for sminke, klær og andre moteting. Det var jeg svært fornøyd med. Men raskt etterpå innså de nok at det var vi ( ja ikke akkurat jeg, da, men vår generasjon) som hadde penga, og så dukket det opp ukeblader for modne kvinner. Det vil si 40 +. Det er visst et blad som heter «Vi over 60 også». Det kjøper jeg virkelig ikke. Det høres ut som folk som går i golfjakke.

Ikke at jeg ikke går i golfjakke. Jeg har skapet fullt av golfjakker. Men gidder ikke lese blader for folk som ser ut som de går i golfjakke. Å gå i golfjakke og se ut som man går i golfjakke er virkelig to helt forskjellige ting.

Og hvis du som leser dette er ung og ikke vet hva ei golfjakke er, så er det et annet navn på strikkejakke. Alt fra lusekoftemønstede saker med knapping og helt ned til cardigans het golfjakke før. Den gangen det bare var enkelte folk med god råd som spilte golf. Men golfjakke hadde vi alle sammen. 

Hå hå, ja ja. Det var den gangen...