Badevekta og dataprogrammet.

 WorkoutMy er ikke ofte på treningssenteret og dagen, for å ha sagt litt om det først. Ikke at jeg er umotivert, men jeg maler skapdører, vasket ned et bad (ikke mitt), skraper skapdører. Maler skapdører!  Treningssenter er nok greiest å få til når en ikke er så fysisk aktiv ellers. Fordelen er at når man trener, får man litt mer balansert muskelbelastning enn når man jobber, og så får man trent kjernemuskulaturen. Jeg får heller ikke trent kondisjonen min like effektivt utenom på treningssykkelen. Så av og til er det ikke dumt å stikke innom treningssenteret.  Men kjernemuskulaturen (rygg og mage og sånn) kan en jo gjøre hjemme også. Hvilket My gjør.

Siden jeg til tider har spist for mye og usunt når jeg er frustrert eller vil dempe andre uvelkomne følelser, må jeg passe på å ikke legge på meg mer, men holde det lille vekttapet jeg fikk i sommer. Kanskje sige ned en kilo eller to til innen jul? Og for å passe på vekta var det jeg fikk meg min tidligere omtalte app som hjelper meg å regne ut hva  maten jeg spiser inneholder. Og nå når jeg veier omtrent det jeg vil veie akkurat nå, er den litt morsommere å forholde seg til. Det foreslår stadig at jeg spiser litt til, nemlig. Så hyggelig!

Men… det er litt som å ha en mamma på telefonen innimellom. ”Drikk litt mer vann nå”, sier den. Etter at jeg begynte å trene, har jeg i grunnen blitt flink til å drikke nok vann. Men når den appen maser, så kobles min indre treåring ( eller 13-åring?) inn og jeg VIL IKKE DRIKKE VANN NÅ.  Ikke så bra for kroppen min, den trassen. Det innser voksenMy kjapt.

Jeg må kanskje slå av mammafunksjonen. Det er vel ikke riktig å kalle det mammafunksjon, forresten. Den maser om at bananer inneholder tryptofan og er bra for humøret. En god mamma ville visst at jeg er allergisk for bananer, ville hun! Og dessuten ville hun vel sett at jeg ER ikke sur, for søren! Eh… jeg var i hvert fall både blid og fornøyd før appen begynte med tryptofanmaset sitt.

Og så sender den sånne meldinger på telefonen som: ”Smakte lunsjen din godt?” Jeg prøver å trykke på meldinga for å se hva den mener, men da blir meldinga borte, og jeg skjønner ikke hva den ville. Til jeg ser lyset: Den HINTER! På elektronisk! For jeg hadde ikke fått tid til å logge lunsjen enda, jeg hadde det travelt. 

En app som hinter!!! Hva jeg venter meg av et dataprogram, er at det er saklig og pålitelig. Men en humørsjuk app som hinter om at jeg har glemt den? No way. 

Da skjønner jeg kanskje mer når jeg har lagt inn 12 porsjoner i stedet for 12 gram valnøtter, oppdager det skyhøye kaloriinnholdet og retter det. ”Den siste treningen fikk deg tilbake på sporet”, sier appen da. Sånt har jeg mer forståelse for, faktisk. Det er akkurat sånne teite ting som bare et dataprogram kan si, og kan ikke misforstås.

Men stort sett får appen  meg til å spise litt bedre, passe mye, men litt av all maten jeg liker godt. Mat man kan leve med på sikt. Så kan det hende det blir for lite grønnsaker og for mye pizza. Eller et helt måltid med bare britiske kjeks med palmeolje og nøkkelost ( type lettere!) For bare summen er grei, maser ikke mammafunksjonen. Så da får heller voksenMy ta jobben med å balansere kostholdet. Skal se ordentlig på saken når sommeren er helt over og siste malingsspannet er pent arkivert i boden eller levert på avfallstasjonen.

Til frokost spiser jeg forresten allerede for det meste havregrøt uten sukker og av og til med en liten klatt økologisk peanøttsmør i. Sånn apropos tryptofan.