Jeg hadde fått alt for mye å gjøre siden november til ut
våren, og ting i heimen hadde hopet seg opp. ( Rot i alle kroker. Og på halvparten
¾-deler av alle stoler, om man bør være så ærlig på Inter-nettet…) Og entreen
jeg begynte å male etappevis i oktober med en fornuftig og laidback plan om å
bli ferdig med til jul, den stod der 1/3 ferdig fortsatt.
Det var så deilig å ha lagt fra meg plikter ute i verden og
bare kunne ta seg av rydding i eget hjem og trening av egen kropp! Her var
jenta si som endelig hadde lært av Livet. Bedre seint enn aldri, vet dere!
Jeg kosa meg med å rydde. Det er mindfullness i langsom
rydding! Til slutt kunne jeg sitte og se
på reine flater i stua.
Nåja. Det er det der med reine flater at de gjør det lett å
dra fram ting man midlertid har ryddet vekk i esker sirlig merket med ting som:
”Fretex eller spare på”? eller ”Kubbelys” der men vet man bør kaste et nennsomt
utvalg. Sånne ting. Og så måtte jeg ha
fram symaskina. Men det skal jeg ha: Jeg felte opp et ekstra lite bord i kroken
i stua til symaskin og haugen med klær som skulle repareres, sys om eller gå
til Fretex likevel. Så kunne spisebordet brukes til… eh… annet.
Og så var det resten av entreen… Diverse entremøblers
opphold i stua ble heldigvis relativt kort, fordi jeg nå kunne male litt raskere enn
før. Resultatene av styrketrening kom fort, nemlig. Tenk at jeg med mine
puddingarmer kunne få mer styrke i dem! Utrolig hvor det hjelper å bli frisk.
Anbefales av alle sjuke. ( Dette var IRONI, alle venner med diverse.)
Mellom trening, og sying på symaskina ( det var da noe
veldig som den bunken hadde vokst de to åra siden jeg sydde sist!) begynte jeg
så smått å male kjøkkenveggen. Etappevis. Men det er jo alltid en etappe som
står og venter…
Takk til Eva som monterte ny kjøkkenventilator hos mora si, enda hun har det litt travelt for tida...
Takk til Eva som monterte ny kjøkkenventilator hos mora si, enda hun har det litt travelt for tida...
Etter veggetappene ventet kjøkkenskapdørene. De er et
kapittel for seg. Da jeg etter over 10 år med ubrukelige armer kunne male
igjen, hadde det skjedd nyvinninger på feltet. Så jeg malte i 2011 i min
uforstand med Feil Maling som flasset av etter et halvt år. Sånn hadde altså
kjøkkenet stått i 5 år. Til alt hell kom jeg over en rull tape i samme farge
som dørene. Det ble mye tapestrimler på sliteflatene etter hvert. Jeg har mine
laidbakke sider, kom ikke der!
For å kunne male dem om, måtte malinga som ikke satt fast skrapes av. Fordelen var da at ikke malinga satt så hardt.
For å kunne male dem om, måtte malinga som ikke satt fast skrapes av. Fordelen var da at ikke malinga satt så hardt.
Trodde My.
Etter hvert fant jeg ut ( takk for tipset Maria Victoria!) hvor mye sterkt salmiakkvann jeg
måtte bruke først før de lot seg skrape. ( Ja, jeg stod ute! Og lente meg ikke
over bøtta med salmiakkvann. Har ikke noe behov for å løse opp det minste av
hjernens fettvev. )
Men gjennom sommeren (?) fikk jeg skrapet alle overskapene.
Underskapene hadde gått klar av den famøse feilmalinga fra 2011.
My måtte etter hvert ta inn over seg at ”Prosjekt travel
forsommer” kom til å strekke seg ut over det meste av sommeren. Hm. Ok. Til ei
uke ut i september.
Særlig når det ble for dumt å ikke male det ikke egentlig
helt smårutete kjøkkenvinduet også. Dessuten var det greit å få pause mellom
skrapeøktene og gjøre noe annet.
Og så jobbet jeg 5 dager over to uker, og My er vel tross
alt ikke friskere enn at det er aktivitet nok.
( Men jeg rakk opp til IKEA etter jobb for å kjøpe nye håndtak til
skapdørene)
T T T. Ting tar tid.
Og så måtte jeg sy litt igjen. Sying er tungt for nakken og
må deles opp. Og trene. Får jeg ikke
trent, får jeg vondt i skrotten. Og i blant hjelpe folk i min nærhet som
trenger det.
Og være sosial. Jeg prøver å kaste det jeg har i hendene og
møte venner når jeg kan. Venner må man ta vare på! Men av de fem vennene jeg
sjeldnere ser og skulle møtt i sommer, er det bare en sommeravtale som er i
boks. Den er satt til 23. september.
Noen venner klager over at jeg har det travelt støtt.
Noen venner klager over at jeg har det travelt støtt.
-Jammen det er bare akkurat nå, sier jeg da.
Men nå har flere venner uavhengig av hverandre spådd at når
jeg er ferdig med denne travle perioden, kommer jeg til å finne noe annet å
være travel med.
Kanskje det er sant? Dette må jeg ta på alvor. Virkelig på
alvor.
Jeg må absolutt ta tak i det. Men en hver idiot skjønner jo
at jeg først måtte skrape de tre siste skapdørene før det ble skikkelig høst
og ufyselig å stå ute. Og helst male dem
også mens jeg kunne lufte skikkelig. Så NÅ skal de bare herdes en dag eller to
der de ligger utover stuebordet.
I mellomtida kan jeg få ryddet igjen. Og når stuebordet er ledig få gått løs på bunken med papirer jeg ikke helt vet hva er. (Grøss!)
Jeg har ikke malt lister. Tre dører i entreen har jeg utsatt til våren. Akkurat det kommer jeg til å holde, og kanskje venter jeg med listene også. Men så må jeg bare fikse på et par tre ting til før jeg rydder vekk symaskina. Greit å forlenge den julegardina mens jeg har tingene framme.
I mellomtida kan jeg få ryddet igjen. Og når stuebordet er ledig få gått løs på bunken med papirer jeg ikke helt vet hva er. (Grøss!)
Jeg har ikke malt lister. Tre dører i entreen har jeg utsatt til våren. Akkurat det kommer jeg til å holde, og kanskje venter jeg med listene også. Men så må jeg bare fikse på et par tre ting til før jeg rydder vekk symaskina. Greit å forlenge den julegardina mens jeg har tingene framme.
Og
burde ikke dette være året jeg fikk begynt litt tidligere med Inger Johannes
Juletidende dette året? Sånn at jeg kunne kose meg mer med det, og det ikke ble så stress?
Det har jo lett for å bli en litt travel periode, sånn
rett før jul...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar