lørdag 10. september 2016

Travelt for tida.


 Jeg visste at denne forsommeren kom til å bli travel.

Jeg hadde fått alt for mye å gjøre siden november til ut våren, og ting i heimen hadde hopet seg opp. ( Rot i alle kroker. Og på halvparten ¾-deler av alle stoler, om man bør være så ærlig på Inter-nettet…) Og entreen jeg begynte å male etappevis i oktober med en fornuftig og laidback plan om å bli ferdig med til jul, den stod der 1/3 ferdig fortsatt.

Det var så deilig å ha lagt fra meg plikter ute i verden og bare kunne ta seg av rydding i eget hjem og trening av egen kropp! Her var jenta si som endelig hadde lært av Livet. Bedre seint enn aldri, vet dere!

Jeg kosa meg med å rydde. Det er mindfullness i langsom rydding!  Til slutt kunne jeg sitte og se på reine flater i stua.

Nåja. Det er det der med reine flater at de gjør det lett å dra fram ting man midlertid har ryddet vekk i esker sirlig merket med ting som: ”Fretex eller spare på”? eller ”Kubbelys” der men vet man bør kaste et nennsomt utvalg. Sånne ting.  Og så måtte jeg ha fram symaskina. Men det skal jeg ha: Jeg felte opp et ekstra lite bord i kroken i stua til symaskin og haugen med klær som skulle repareres, sys om eller gå til Fretex likevel. Så kunne spisebordet brukes til… eh… annet.

Og så var det resten av entreen… Diverse entremøblers opphold i stua ble heldigvis relativt kort, fordi jeg nå kunne male litt raskere enn før. Resultatene av styrketrening kom fort, nemlig. Tenk at jeg med mine puddingarmer kunne få mer styrke i dem! Utrolig hvor det hjelper å bli frisk. Anbefales av alle sjuke. ( Dette var IRONI, alle venner med diverse.)

Mellom trening, og sying på symaskina ( det var da noe veldig som den bunken hadde vokst de to åra siden jeg sydde sist!) begynte jeg så smått å male kjøkkenveggen. Etappevis. Men det er jo alltid en etappe som står og venter…

Takk til Eva som monterte ny kjøkkenventilator hos mora si, enda hun har det litt travelt for tida...

Etter veggetappene ventet kjøkkenskapdørene. De er et kapittel for seg. Da jeg etter over 10 år med ubrukelige armer kunne male igjen, hadde det skjedd nyvinninger på feltet. Så jeg malte i 2011 i min uforstand med Feil Maling som flasset av etter et halvt år. Sånn hadde altså kjøkkenet stått i 5 år. Til alt hell kom jeg over en rull tape i samme farge som dørene. Det ble mye tapestrimler på sliteflatene etter hvert. Jeg har mine laidbakke sider, kom ikke der!

For å kunne male dem om, måtte malinga som ikke satt fast skrapes av. Fordelen var da at ikke malinga satt så hardt.

Trodde My.

Etter hvert fant jeg ut  ( takk for tipset Maria Victoria!) hvor mye sterkt salmiakkvann jeg måtte bruke først før de lot seg skrape. ( Ja, jeg stod ute! Og lente meg ikke over bøtta med salmiakkvann. Har ikke noe behov for å løse opp det minste av hjernens fettvev. )

Men gjennom sommeren (?) fikk jeg skrapet alle overskapene. Underskapene hadde gått klar av den famøse feilmalinga fra 2011.

My måtte etter hvert ta inn over seg at ”Prosjekt travel forsommer” kom til å strekke seg ut over det meste av sommeren. Hm. Ok. Til ei uke ut i september.

Særlig når det ble for dumt å ikke male det ikke egentlig helt smårutete kjøkkenvinduet også. Dessuten var det greit å få pause mellom skrapeøktene og gjøre noe annet.

Og så jobbet jeg 5 dager over to uker, og My er vel tross alt ikke friskere enn at det er aktivitet nok.  ( Men jeg rakk opp til IKEA etter jobb for å kjøpe nye håndtak til skapdørene)

T T T. Ting tar tid.

Og så måtte jeg sy litt igjen. Sying er tungt for nakken og må deles opp.  Og trene. Får jeg ikke trent, får jeg vondt i skrotten. Og i blant hjelpe folk i min nærhet som trenger det.

Og være sosial. Jeg prøver å kaste det jeg har i hendene og møte venner når jeg kan. Venner må man ta vare på! Men av de fem vennene jeg sjeldnere ser og skulle møtt i sommer, er det bare en sommeravtale som er i boks. Den er satt til 23. september.

Noen venner klager over at jeg har det travelt støtt.

-Jammen det er bare akkurat nå, sier jeg da.

Men nå har flere venner uavhengig av hverandre spådd at når jeg er ferdig med denne travle perioden, kommer jeg til å finne noe annet å være travel med.

Kanskje det er sant? Dette må jeg ta på alvor. Virkelig på alvor.

Jeg må absolutt ta tak i det. Men en hver idiot skjønner jo at jeg først måtte skrape de tre siste skapdørene før det ble skikkelig høst og  ufyselig å stå ute. Og helst male dem også mens jeg kunne lufte skikkelig. Så NÅ skal de bare herdes en dag eller to der de ligger utover stuebordet.

I mellomtida kan jeg få ryddet igjen. Og når stuebordet er ledig få gått løs på bunken med papirer jeg ikke helt vet hva er.  (Grøss!)

Jeg har ikke malt lister. Tre dører i entreen har jeg utsatt til våren. Akkurat det kommer jeg til å holde, og kanskje venter jeg med listene også. Men så må jeg bare fikse på et par tre ting til før jeg rydder vekk symaskina. Greit å forlenge den julegardina mens jeg har tingene framme.

 Jula, ja...  Skulle ikke vi ha et juleverksted/ Storlieniade i november? 

Og burde ikke dette være året jeg fikk begynt litt tidligere med Inger Johannes Juletidende dette året? Sånn at jeg kunne kose meg mer med det, og det ikke ble så stress?

Det har jo lett for å bli en litt travel periode, sånn rett før jul...

Ingen kommentarer: