Foreningen til bevaring av Inger Johanne.

 De som leser juleheftet forfattet av tanteMy sine alter egoer Redaktøren, VinKorkNissen og Inger Johanne, vet at det skal være opprettet en forening som heter Foreningen til bevaring av Inger Johanne, der for øvrig VinKorkNissen er den eneste i juletidenderedaksjonen som får lov å sitte i styret. 

(Og dere som ikke  leser det heftet, det ligger nemlig ikke på nett: VinKorkNissen er en avholdsnisse, det kan så lett oppstå misforståelser om sånne ting som er så internt fastspikra at det blir en selvfølgelighet man ikke trenger nevne.)

Men altså: Denne foreningen har til oppgave å passe på så nevnte Inger Johanne ikke overarbeider seg og at hun tar vare på helsa si og har det bra.

Foreningen var veldig fornøyd med badevektbloggpostene fra 2013. De burde vel være gjort enda mer søkbare, forresten, men Foreningen vil ikke mase på IJ med sånt. Men den gangen trente dama og spiste sunt. Så sluttet hun med det fordi hun fikk vondt i knærne og hendene og… Og så visste hun ikke at når en har slitasjegikt, som det ikke får lov å hete mer, så skal en fortsette å trene og være aktiv.

Men nå har hun begynt å trene, og skal begynne i gruppe og trene enda mer, og så håper Foreningen vel egentlig at hun skal begynne å spise sunnere nesten helt av seg selv. Så hun slipper å bli mast på og må være mer flink.

Vi vet ikke om det er Inger Johanne selv, eller kanskje det er noen tankenisser som er med i Foreningen som hvisket idéen til henne, men her om dagen innredet hun et kontor i en  minialkove i entreen. Den hadde vært lager for kontorting siden 2011, men IJ hadde tenkt at man ikke kan sitte inne i et sånt trangt rom og skrive. Så derfor har det vært bokser med penner og binderser og små oppslagstavler og oppbevaringsplasser til papirer litt her og der ellers i leiligheten. På kjøkkenet, i stua ( rettere sagt i to avdelinger av den ikke veldig store stua) i entreen og på soverommet.

Hele leiligheten var et eneste stort jobbeområde, men små papirbunker lett spredd ut over det hele. For oversiktens skyld. (Ja, vi veit!)

Ikke rart at det nesten kunne føles avslappende de gangene hun var så heldig at hun kunne få gå på jobben? (IJ jobber bare av og til når hun får vikariere som resepsjonsvakt. Etter å ha vært sykmeldt/ufør som sykepleier i 20 år og med nærhet til pensjonsalderen, er det ikke så lett å finne en jobb det går an å få. Noe mange friske og raske også kan erfare også.)

Clofficet hadde hett cloffice siden innflyttinga, men nå begynte det altså å fungere som kontor. Det viste seg å være riktig koselig å sitte der inne og skrive. Inger Johanne fant igjen både det ene og det andre, det lå jo i en brevordner ved siden av skrivebordet, eller på skrivebordet. Eller hang på oppslagstavla der inne. Stua ble ryddig. ( Nåja, det står en eske Nei! To! i hjørnet. Den går ingen steder.)

Kjøkkenet, der det aldri var noen plan om å ha det ryddig for kontorrot, ble også så fritt for løse papirer, og bare for at Inger Johanne ikke skal få helt angst, har hun beholdt den lille kurven med kontorsaker i hjørnet ved kjøleskapet. Eller: Det er vel mest et uttrykk for den nye stilen: Den forsvinner nok av seg selv når det er på tide. Og enda henger det noen magnet-hviteboards i A4format på kjøleskapet. (De er fra TGR, men jeg er ikke sponsa!).

Når oppslagstavla i clofficet er erstattet med en større magnettave, antagelig den eneste tingen jeg trenger å kjøpe til denne omkalfatringa, skal magnetarka få slippe å rote til kjøleskapet.

Et sted det også ble ryddigere, var i hodet til IJ! For nå skjedde jobbing ( sekretær i koret, valgkomite i borettslaget og litt tanteRundtomkringsaker) I CLOFFICET. Mens surfing på nett, skjedde i sofaen. Evt på kjøkkenet, når det var surfing med mat attåt. Det høres utrolig ut, men hittil har det ikke blitt surfet på kontoret eller jobbet på datamaskin i stua.

Hva kategoriseres det som å skrive en bloggpost, da? Sofaen ble prøvd, men det passet godt å blogge ved det nye skrivebordet.

Dette begynte såpass langt uti januar at man må kunne sies å ha gått klar av nyttårsløftebølgen. Vi skal helst ikke ha denne nye ordninga ødelagt av at alt drar på havet med tsunamien av brutte nyttårsforsetter. Det som gir oss ei god tru, er at det føles som dette har skjedd av seg sjøl.

Samtidig fant en av tankenissene på at vi kunne la ordretteren ta seg av alle ”ikekene” som IJ’s noe treige nervesystem produserer hver gang hun skal skrive ”ikke”. I et ikke lite antall år, har IJ konsekvent  selv rettet sine ikek til ikke for at hjernen skal lære seg den rette skrivemåten. Nå gidder vi ikke mer. Livet er for kort til å rette ikeker. Så når tanteMy; Redaktøren og alle de andre egoene skriver i Word, tar ordretteren heretter jobben. Sannelig på tide.

Jeg kunne skrevet mer, men Foreningen synes jeg skal ta meg en kopp te, nå. Og sykle 5 minutter på treningssykkelen. Bare for å venne meg til tanken på å bruke den igjen. Og siden jeg før i dag satt helt stille på verandaen i sola i stedet for å gå tur. For jeg er så glad i den verandaen, og i dag var det nesten vår.