For mange år siden oppdaget jeg at en venn av meg som likte
å ta seg et glass i helga satt edru på fredagskvelden. Han hadde lovet seg selv
å ikke drikke alkohol i november. Visstnok var den opprinnelige planen å ikke
drikke alkohol i desember, men som det ofte skjer med våre mer ambisiøse mål,
måtte det modifiseres til et mer gjennomførbart prosjekt, så det ble november.
Men årsaken til at han fant på dette, var at hvis det var umulig å leve en
måned uten alkohol, så mente han at han hadde et problem. Dessuten var det både
sosialt og psykisk interessant å se hvordan dette ble.
Jeg mener å huske at konklusjonen var at dette måtte gjentas
årlig for å ha aktualitet, men at det ble mer positivt møtt enn han hadde
trodd.
Drikkepress finnes. Innenfrastyrt og utenfrastyrt. Men av og
til kan det handle like mye om å bryte tradisjonene, både i samfunnet og i den
nære kretsen. Det er ikke sikkert det alltid primært handler om alkoholen.
Har man pleid å ha et julebord eller juleselskap med alkohol
og så et år velger en alkoholfri fest, har man gjort en endring, på samme måte som
man velger bort juletreet eller endrer på hvem som skal feire jula sammen. Noen
kan reagere negativt fordi det er en tradisjon som blir borte. I jula er vi – i
hvert fall noen av oss- veldig vare for endringer. Lukt og smak virker også inn
på måten vi lagrer minner på. Det finnes oss som er glad i akevittsmaken og
samtidig veldig bevisste om hvordan vi skal nippe for å få den smaken i munnen
mange nok ganger uten å bli for alkoholpåvirket!
Nå er det på høy tid å tilkjennegi at jeg både mener at man
kan og skal ha noen alkoholfrie arrangementer, og at mange som reagerer
negativt på at det er alkoholfritt, gjør det fordi de liker rusen, og kanskje
mer og mindre trenger den. Dette er ikke lett.
Det er noen som trenger et alkoholfri feiring mer enn andre,
og det er ungene. Vi voksne forandrer oss selv når vi drikker mindre mengder
alkohol, og alkoholen gjør at vi ikke er i stand til å oppdage når det
begynner!
Nå skal jeg jammen moderere dette også. Enkelte
sosialarbeidere med skjermet oppvekst kan trenge å ta dette innover seg: Noen
unger er veldig vant til at de voksne tar seg en dram og blir litt annerledes i
selskaper, og om dette ikke tar for mye av, og kanskje særlig om det finnes
helt edru nære voksne tilstede, vil noen unger bare oppleve det som en normalvariant.
Det er heller ikke sikkert en amper og rastløs onkel som er tvunget til å være
edru er greiere å være sammen med enn den velkjente, tøysete onkelen. Det
kommer så an på. Men at voksne i lett rus er særlig gode på å se barns behov er
det vel ingen som kan hevde.
Men, altså: Unger vil stort sett profittere på en alkoholfri
feiring selv om de - tror jeg – vel ofte tåler at de voksne drikker en enhet. I
hvert fall om de ikke har skremmende erfaringer fra før.
Og da er vi over på en annen gruppe som kan trenge
alkoholfri feiring, og det er dem som uansett alder er blitt skremt av alkohol
før i livet, og ikke har det noe bra om folk rundt dem ruser seg. Det er ikke
”bare” å venne seg til at folk rundt har mer kontrollert alkoholbruk. Det kan i
hvert fall ikke vi fra utsiden avgjøre.
Så har vi dem som har klart å slutte. Noen fristes over evne
om det står alkohol på bordet. Andre er som en slektning fra barndommen: Han
hadde etter mange år klart å bli edru og avholds. Så kom jula, og han kjøpte
seg ei flaske. Nei, og nei! Men nei. Mannen stod støtt som et fjell, dette gikk
helt fint, men han syntes at han ikke
kunne gå jula i møte uten å ha en skjenk til de andre!
Vi har også voksne både fra vest og øst som er oppdratt med
totalavhold. Noen føler mistrivsel ved å slutte seg til et lag med rusede folk,
mens andre synes det er helt i orden.
Noen ganger handler det nok om raushet både hos avholdsfolk
og alkoholbrukere.
I skrivende stund står Hvit jul på stand og oppfordrer folk
til å skrive under på at de ikke skal drikke…. var det julaften og første og
annen dag i barns nærvær? Jeg burde vite det. Jeg stod på stand i fjor. Men jeg
følte vel at det ble litt for mye telling av underskrifter og litt for lite
bevisstgjøring. Det er litt vanskelig å følge et strikt konsept. Men skriv
gjerne under, folk! I fjor fikk dere refleks med pepperkakefasong, og året før
var det små, brune pepperkakebuttons. Og man fikk tenkt seg om. Jeg liker å tro
at vi kunne oppnå like mye om vi klarte å bevisstgjøre noen av dem som ikke
ville skrive under. For som filosofen Levinas sier: Når du stilles foran et
valg, kan du ikke ikke velge.
Så har Lars Gule for den store gruppa av muslimer
som er avholds oppfordret til mer alkoholfri julefeiring. Jo, jo. Hvis det er
viktig, må det jo en hvit mann til for å si det, ellers får vi hetsing. Men som
avholds muslimer har hevdet, så går det ofte helt fint. De bare går hjem litt
før og har mindre vondt i hue dagen etter. Jeg kan ikke se at dette er
viktigere for dem enn for folk fra Vestlandet. (Ja. jeg unnet meg å kategorisere
vestlendinger som en uensartet gruppe for å leike litt med det der å tro at
alle i en stor gruppe er like. Det var en spøk.)
Da avslutter jeg og tar meg en Santa Clausthaler. Det er den
alkoholfrie øllen jeg må ha til jul. Den er av og til litt vanskelig å få tak
i, for her i Drammen sverger de til JuleUten, men det ER ikke det samme. Det
handler om tradisjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar