Mat jeg fant i England

 My har vært i England, og en del av tida bodde vi på hotell, mest uten breakfast for å spare penger. Og fordi vi liker å gå i dagligvarebutikker i andre land. Jeg konsentrerte meg mest om mjølmat (brød og kjeks)

Her er noe av maten jeg spiste:

Lunsj eller tidlig middag på pub.

Puber i England serverer vanlig mat, i hvert fall fram til kl19. Etter dette var det null mat og barn ingen adgang der vi var innom.
Fish &chips var greit nok, men den sukra eddiken de er så glad i å ha på, prøvde jeg så klart, men det ble med å ha smakt det. Helt vanlige puber har også salater og vegetarburgere. Og vanlige burgere. Og dessert. Har de et skilt utenfor som viser 5 eller kanskje 4-5 score, er rensligheten sjekka og grei.

Frokost på hotell:

”Er det noen som ønsker grøt?” Jo, takk, My ville gjerne ha grøt kokt på vann, hvor lang tid ville det ta? Havregrøten var ferdig på 5 minutter, og så god som jeg skulle ha laget den sjøl. Så hadde de vel alt norske hoteller har, og stekte pølser, egg og bacon og toast. Ordentlig smør. Og crumpets, men da var magen min full, så de kjøpte jeg med meg hjem fra dagligvaren.

Crumpets er noen høye lapper laget av vann, mjøl, gjær, fett og bakepulver. Fås kjøpt ferdige for en rimelig penge på vanlig dagligvare. Ristes og besmøres. Og det er litt av poenget. Fordi man rører bakepulver og vann inn i gjærrøra før de steikes i panne oppi ringer for å få dem et par cm høye, har de dype porer som trekker til seg usannsynlige mengder smør om man vil. Eller lemon curd. Eller Marmite. Marmite har jeg ikke smakt, men reisefølget har importert denne brune, lettere buljongaktige massen, og jeg skal prøve det når jeg får testa oppskrifta i heimen, siden  jeg alt har spist opp de importerte. Da med sammalt spelt. Crossover, kaller man det når man mikser to mattradisjoner.

Irsk potetbrød hadde fasong som polarbrød og kunne både ristes eller spises kalde med pålegg på. En hyggelig ting var at de var usøta! Mest potet (eller potetstappeflak, var det nok i det vi kjøpte på Sainsbury’s, og så litt hvetemjøl og fett. Noen har i bakepulver. Steikes i panne. Ligner ikke mye på lompe på smak. Oppskrifter på alt er det bare å google. Og det er bra, for disse må jeg lage når importen er spist opp. Nok en crossover her. I heimen spiste jeg dem rista og med ekte geitost (brunost).

Scones  har jeg bakt siden jeg gikk i 4H, og vi får dem jo på alle kaffestedene i Norge nå. Men i England lot jeg matpuritanismen fare og spiste dem med smør og syltetøy. Oj, så godt! Særlig dem jeg fikk på Patrisserie ettellerannet på jernbanestasjonen på Paddington, der vi dumpet ned, lettet over å ha kommet oss fra Walthamstove pr taxi uten at T-banestreiken hadde forsinket oss så mye at det var fare for å miste flyet. Dumpe den veldig tunge bagasjen (bl.a. pga import-mat) og få seg en tea with no milk og denne delikatessen…. Namnam.

Lemon curd. Her kjøpte jeg i et øyeblikks bekymring for reisekassa en nokså billig variant, men den var god! Dette er sitronsaft med sukker, fett og tykna med egg til å smøre på scones og annet. (Men i min var det eggepulver og annet juks, da…) Men google har selvfølgelig oppskrift på dem. (Skulle ikke tro google hadde annet å gjøre enn å stå på kjøkkenet og lage engelsk mat.)

Vegetarmat og melkefritt har de veldig godt utvalg av. Hummus (kikertmos) var billig og de hadde det alle steder. Hadde vi ikke spist det så ofte hjemme, kunne det også fort kommet med på lista over spennende, engelsk mat. Da jeg skulle koffertimporthandle siste dagen var de tomme for lemon-and-limeyoghurt av soya. Filler’n! Og den kan man jo ikke lage sjøl.

Geitemjølkyoghurt så vi første dagen, men da passa det ikke. Seinere fant vi det ikke før på hjemreisedagen. Jeg pakket den dypt i reisekofferten og håpet på det beste, for denne skulle jeg smake! Vel hjemme fikk den et kvarter i fryseren for å bli helt kald igjen, og den greide seg bra. Og den var god! Ikke spesiell i smak, men My er melkeintoreant og heller ikke spesielt tolerant mot at den norske soyayoghurten er tilsatt ”aroma”=vaniljemak. Også den som heter Nøytral. Egner seg dårlig til salatdressing. Men melkeprodukter som denne lar seg dårlig å hamstre…

Frokostkjeks. Dvs det er hva engelskmenna tydeligvis bruker dem til, disse kjeksene som inneholder en del sammalt mjøl og som ikke er så alt for søte. En gjennomsnittlig nordmann spiser dem vel til kaffen. Men de er ofte pakket i porsjoner på 4, så man kan ta dem med seg. Det liker jeg.

Havrekjeks (Skotske?) med nesten ikke sukker er også lett å få tak i.
Mye av mjølmaten er berika med vitaminer og jern. Sjøl liker jeg best å ha full oversikt over vitamintilskudd ved å ta dem som kapsler og tabletter, men i små mengder kan en vel alltids akseptere litt ekstra. Det er også enda mer palmeolje i maten der enn her, men Belvita kjeks bruker bare rapsolje.

Men britene er flinke med andre ting: Det er mye fairtrade te å velge mellom! Og godt utvalg i decaf-te. Clipper har god te.

Nå holdt jeg på å glemme Flapjacks! I Norge får man dem bare i helsekosten på jernbanestasjonen i Göteborg, hadde jeg nær sagt. Men i England finnes de over alt. Havregryn, sirup og fett. Ofte mjølk, dessverre, men siden My ikke bør spise mer enn en om gangen, så greier jeg meg. Mjuke, dette er ikke kjeks, selv om ingrediensene er omtrent de samme som i de autralske Anzac-kjeksene. Veldig kaloririke og mettende. Og gode! Fin turmat. Ofte pakka enkeltvis. På helsekosten får du dem dyrere og sunnere. Men like kaloririke.

Siden vi ikke hadde tilgang til mikrobølgeovn, testa vi ikke ferdiglunsj ( eller middag!) i porsjoner. Dette egner seg jo ikke til import via koffert, heller. Men i alle land der man spiser varm lunsj er utvalget  så stort at en nordmann står med store øyne.

Reisefølgets yngste testet (og importerte, mener jeg å huske) et større utvalg av rett-i-koppen kakao. Og jeg glemte å kjøpe med meg rett-i-koppen-linsesuppe. Grrr.

Og som seg hør og bør til slutt, (eller kanskje skulle jeg plassert den etter lemoncurden eller falpjacken: ) får jeg avslutte med å anbefale Sainsbury’s egen tannkrem til 4 kr tuben. Uten triclo… osv og annen dritt.