Av og til
forskrekkes jeg av produsenter og importørers manglende kunnskap om
hva forbrukerne faktisk bruker produktene til. Man skulle tro slik
kunnskap var nyttig for et godt salg og en god fortjeneste.
Jeg kunne skrevet om
at de ikke vet at en stor andel speltbrukere holder seg unna mjølk, og
at ferdige mjølblandinger av spelt ville selge vesentlig bedre om de
var mjølkefrie.
Men det skal jeg
ikke, for da tar jeg jo fokus vekk fra den nye soyayoghurten med
nøytral smak, som nå er til satt et hint av vanillin. Eller aroma,
som er hva en intetanende kunde får opplyst via
innholdsfortegnelsen.
En ikke liten andel
av oss med melkeintoleranse bruker denne i matlaging. Når vi baker.
Særlig i vafler og sveler. Når man marinerer kylling. Som en
saftig, men kalorifattig dressing på salaten når noen må ha sydd
inn buksene våre. Og på mysli. Der ikke alle av oss med
nødvendighet ser behov for at det skal smake vanillin. ( Eller vi
kan godt si vanilje, for her er ikke hovedpoenget ekte og uekte.)
Salatdressing med
vaniljesmak er Ikke Godt. En yoghurtklatt i den sterkt krydrede suppa
har også mistet sin sjarm. Kanskje å ødelegge en kylling ved å
prøve å lage tikka masala med vaniljesmak har jeg ikketatt sjansen på.
Jeg ser det står
mye naturell soyayoghurt i butikkhyllene. Før var det ofte tomt. Jeg lurer på om de tenker
at det vil være noen sammenheng mellom redusert salg og vanillinen
deres? Jeg håper det.
Og så vet jeg at
konkurrenten Provamel lager yoghurt uten aroma. Har sett det I
Italia...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar