Jeg mener nærmest å ha fastslått at verken Platon, Sartre eller Levinas var pollenallergikere.( Hva Jostein Gaarder angår er jeg langt mer usikker.)

Dette kan jeg slutte meg til ut fra egen erfaring som jeg så generaliserer. Nå står bjerken hvitstammet i lien rundt her jeg bor, (nå ja, lien og lien, men du skjønner hva jeg mener) og det kjenner jeg i øyne og nese og ved en sterk fornemmelse av å befinne meg i et dårlig utluftet møtelokale - og det til og med utendørs.

Ingen kan vel tenke kloke tanker da? Ingen kan vel lese bøker på et språk man så vidt behersker, huske hvor man satte esken med sommertøy eller utføre slike mentalakrobatiske øvelser som selvangivelsen. Eller, jo! Det siste eksemplet viser at om man virkelig må, så kan man. Man gjør det i hvert fall.

Men å få startet opp den seriøse delen av bloggen sin – det kan man ikke.

Når vi ser bort fra Inger Johannes Juletidende, har jeg ikke blogget før.
(Og- jaddajadda jeg vet hva en blogg er, men jeg har utvidet begrepet litt. )
Det var litt trygt med et julehefte som man hadde en viss kontroll med, hva leserne angikk, og et opplag på 40.

Folk får ha en viss tålmodighet med meg, det kommer sikkert til å skrives mye her når jeg først kommer i siget. Kjøkkenbloggen eksisterer foreløbig kun i Tante My sin fantasi, men der er den, med fiskesuppe og TB3.

Skriver damer (og menn) over og godt over 40 annerledes blogger enn de yngre? Og om så er, er ikke det i grunnen greit, da? Sånn at om en sosiolog eller språkviter kan se at skrivemåten er preget av en stil som er laget for papir, så er det kanskje like greit som at spanske bygninger bærer preg av maurerne.

Dette er nærmest en liten housewarming. Neste gang noen kommer innom, er det sikkert kommet opp gardiner.

Spis is eller drikk melk, Kamerat Blomst. Ferdig taco-mix er for feiginger!