I leiligheten jeg nettopp kjøpte, er kjøkkengolvet det eneste som er grått, samt de mørkegrå flisene på badet. Det er jeg veldig fornøyd med. Stua har riktignok mye i «greige», mellomtingen mellom beige og grått. Det opplever jeg som en helt annen farge. Skikkelig grått orker jeg ikke.
Jeg har vært veldig glad i grått før, men etter hvert som det har spredd seg så mye, har jeg blitt grundig lei. Gråmalte trehus, særlig når flere hus har denne fargen synes jeg er spesielt trist. Og det halvåret jeg gikk på visninger, fikk jeg absolutt overdose av grått interiør. Det er lysegrå vegger som selger, nemlig! ( Vel, lysegrått er en enkel farge å male over. Kanskje det er litt av grunnen.)
Neineinei, jeg sier ikke at jeg blir trist av å være på besøk hjemme hos deg og deg og deg som har mye i grått. Hjemme hos andre tror jeg de fleste blir lite stressa over innredning som ikke samsvarer med ens egen smak, med mindre man har veldig dårlig jeg-du-sortering eller er av de visuelt sensitive som for eksempel blir svimmel av småmønstrete flater.
Og grått kan etter min smak være en stilig bakgrunn mot fargeklatter som klarrødt eller kongeblått. Hvis det bare ikke hadde vært så mye av det…
Og grått kan etter min smak være en stilig bakgrunn mot fargeklatter som klarrødt eller kongeblått. Hvis det bare ikke hadde vært så mye av det…
Og hvis ikke nesten alle innredningsdetaljer man får kjøpt nå er i grått eller for å matche grått…
Stua i leiligheten jeg forlot, hadde jeg malt i en en slags beige med mye rødt i. Ikke helt pudderrosa, men en snev i den retningen. Mot den fargen ble grått helt krise.. (Det ble forresten orange også, en farge jeg særlig om høsten liker å pynte med.)
Men kanskje begynte min ulyst mot grått da.
Men her jeg bor nå, er det befriende lite grått, bortsett fra dette plastjøkkengolvet som optimistisk forsøker å få meg til å tro at det er laget av brede treplanker som er luta og/eller oljet lysegrått. Det blir like vellykka som å tro man kan fremstå med vepsetalje om man klemmer et bredt belte mellom bilring 1 og 2 i stedet for å slippe magen fri.
Men her jeg bor nå, er det befriende lite grått, bortsett fra dette plastjøkkengolvet som optimistisk forsøker å få meg til å tro at det er laget av brede treplanker som er luta og/eller oljet lysegrått. Det blir like vellykka som å tro man kan fremstå med vepsetalje om man klemmer et bredt belte mellom bilring 1 og 2 i stedet for å slippe magen fri.
Men egentlig skulle jeg bare fortelle dere at nå har jeg funnet koden så jeg fikk åpna bloggen min igjen, og kanskje får jeg litt bedre tid nå og kan pludre mine trivialiteter på detaljnivå ut på nettet til dem som faktisk leser dem.
2 kommentarer:
Den grå fargen i leilighetene er en typisk norsk stil.
Kanskje det... Siden jeg bor i Norge, er jeg overeksponert for det.
Legg inn en kommentar