tanteMy

lørdag 12. oktober 2019

Å møte hverandre

›
Noen ganger er mennesker ensomme. Det er ikke alltid sammenfallende med hvor mange venner de omgås. Og la det være klart: vi som er mye ale...
mandag 22. juli 2019

Midlertidig bevegelseshemma. 2

›
Å få hjelp, og å dirigere med språk Jeg har snille besøkende som hjelper meg når alt er så tungvint, tar lang tid og i en viss grad ikk...
1 kommentar:
søndag 14. juli 2019

Midlertidig bevegelseshemma. 1

›
(Nei. Ikke bevegelsesUTFORDRA. De folka som fant på det utfordet-uttrykket har etter min mening ikke djupdykka skikkelig i sine egne fordom...
søndag 8. juli 2018

Grått til ulyst

›
I leiligheten jeg nettopp kjøpte, er kjøkkengolvet det eneste som er grått,  samt de mørkegrå flisene på badet. Det er jeg veldig fornøyd...
2 kommentarer:
onsdag 21. juni 2017

Hvorfor jeg ikke har farrismaskin, og egentlig handler dette om traumer, ikke mine, da…

›
Jeg skulle gjerne hatt en farrismaskin, men den har sånn ekkel knapp. Trykker jeg litt feil, klyper jeg meg. Skikkelig! Så det vil jeg på...
2 kommentarer:
lørdag 3. juni 2017

BadevektMy har kort møte med matbloggMy

›
My har tatt fram badevekta si igjen. Et kjapt, lite ( ja! lite!) stunt i juni og sommergarderoben vil sitte greiere. Trene, riktignok mest ...
torsdag 13. april 2017

En kvinne av mange ord.

›
Da jeg var ung ( hå hå, ja, ja…) brukte man uttrykket « en mann av få ord».  Det skulle ikke uttrykke noe ideal, egentlig, muligens en no...
›
Startsiden
Vis nettversjon

Om meg

tanteMy
Dette er bloggen til Inger Johanne. Jeg er sykepleier, men jobber ikke nå. Jeg liker å skrive og er mye opptatt av trivialiteter. Når idealet er å gå opp et nivå og se oversikten, så er det en liten detalj her og der jeg har tenkt noe om, og jeg skal bare tenke litt, si litt, gruble litt på den detaljen. Noen må gjøre det også. Jeg har laget en egen blogg som heter ”My sin kjøkkenblogg”. Der skal en del av trivialitetene få blomstre. Denne bloggens forløper er en non-internett-blogg som heter Inger Johannes Juletidende. Den har kommet ut i papirformat til jul siden 1999. Tante My har en sterk tro på at verden kan bli bedre og at alle de små menneskene nettopp er på vei dit - til Den Litt Bedre Verdenen. Og den bittelille delen av menneskene som ikke nettopp skynder seg dit, de har bare gått seg vill ved en misforståelse, og bare My sier: ”Hah!” - så våkner de og fortsetter dit de skal. Ja! Og hvor de skal, er selvfølgelig forskjellig for hver enkelt. Ellers hadde det nok blitt en veldig rar Verden. Om denne troen er helt korrekt, skal jeg ikke insistere på. Men sann er den.
Vis hele profilen min
Drevet av Blogger.